6. I marka sunnanfor, på bnr. 17, tuft ca 100 m vest for jernbanelina, 20 m lang, orientert NV-SØ, 9-10 m brei med avrunda hjørne. Stein er fjerna frå murane. Uvisst om dette har vore bustadtuft. Ingen gardfar å skilja ut frå tufta eller omkring.Nokre steg vestanfor tufta ein tilgrodd haugrest. I opptak vestanfor hadde lege tuftlignande steinlag og mange småhaugar, med det ingen ting funne i dei.
Borgområdet er om lag 100 x 50 m N-S med stup i V og S, restar av mur i N og O. Storparten av steinen er tatt til steingard, og muren er no synleg berre lengst i N. Midt på austsida har eit 30 m langt, lågt brotalag vore brukt i line med muren.
Omkring reg.nr. 9-12 ligg det mange småhaugar, vestover mot dyrka mark på bnr.6 (med reg.nr. 8) og austover mot jernbanelina. (Ca 50 opptalt i feltet mellom Pålskus og bnr.6) Dei største er 6-7 m i tvermål. Einskilde har grei ytre kantstein. Ein som var halvt utgraven mot opptak, var steinsatt medmoldblanding.
10 m sor 9 (582 C2 R16) er ein mer skamfert haug med omlag same tvermål (15 m). Her er berre 1/2 m høge kantar att, med noko stein innafor. Omkring reg.nr. 9-12 ligg det mange småhaugar, vestover mot dyrka mark på bnr.6 (med reg.nr. 8) og austover mot jernbanelina. (Ca 50 opptalt i feltetmellom Pålskus og bnr.6) Dei største er 6-7 m i tvermål. Einskilde har grei ytre kantstein. Ein som var halvt utgraven mot opptak, var steinsatt med moldblanding.
3. Helgetupto, 6-700 m SO for husa på bnr.13. I midten jordfast stein. Av kultsteinen, som ligg berr, er oppløddrom (nyare). Ca. 20 m i diam. og 1,70 m høg. Steinfullt lende omkring.
2025: Området rundt gravrøysa var benyttet som grustak fram til ca. 2010. Det ble ble gravd helt inntil gravrøysa (jf. flyfoto 2007 og 2014), og terrenget rundt ble senket. Ved tilføring av området etter grusuttak har det det blitt påført masser i nedre del av røysa.
2. I kulturbeite vest for riksvegen, nord for husa ligg fleir små haugar, dei største 5-6 m i diam. og 1/2 m høge. (Gjennom feltet er synleg ein gamal veg som har gått over Åna og inn på Kongsvegen nord på Nord-Varhaug)
Ved registreringsarbeid utført i 2013 i forbindelse med ny gang- og sykkelvei langs fv. 44 ble det foretatt befaring av feltet. Befaringen påviste 4 røyser. Røysene er tydelige i terrenget, fra 35 til 120 cm høye, og er mellom 3 og 5.5 m i diam. Flere steder på feltet er det ryddet vei for traktor/gårdskjøretøy mellom de ulike jordene. Dette er synlig i mangelen av jordfast stein, samt store jordfaste stein som er trukket opp og nå ligger utsatt for vær og vind. Dette er mest sannsynlig skjedd etter den opprinnelige registreringen som utført av Albert Myhre i 1957. Det var ellers vanskelig å skille ut veien som ble nevnt.
På feltet står det ett stort tre. Under treet er det en stor røys fra nyere tid, antakelig etterkrigstid, med diverse søppel i.
1.. Høgre opp i same marka, ca 100 m nord av husa på Sælandsbakken ligg ei lita tilgrodd tuft, ca 18 m lang, 5-6 m brei. I den søre delen er murane berre og yngre enn resten. I lyngmarka ei og anna rydningsrøys. Ingen andre kulturfar å sjå
1. I eit kulturbeite vest for husa på bnr.3 lig eit tjug små haugar, dei største 6-7 m i diam.,30-40 cm høge. Eit par tjelmgardar i feltet, som ligg opp til skiftet mot Sæland.
12. Lengst So i marka på bnr9, på Breifallsbakkjen i vinkelen mellom skiftesgarden mot Sæland og Mæland er eit kulturfelt med mange smårøysar. På den låge pallen ca 50 frå skiftet mot Sæland, ligg eit steinlag ca 15 m i tverrmål, truleg botnlaget av ein gravhaug. 15 m vest for det ein 20-30 cm høghaug 7 m i diam. Ein del opprota.