På høydedragets SØ-ligste og høyeste punkt: 1): Gravhaug. Rund. Bygd av jord og stein. Lyngbevokst. Omrotet i toppen. d. 8 m, h. 1 m.16 m NV for 1: 2): Gravhaug. Rund? Nå noe uregelmessig. Bygd av jord og stein. Grassbevokst. Avflatet i toppen. Omrotet i V-kant. D. 7 m, største h. 0,3 m. LITTERATUR. Øk.reg. 582 D6 R1.
Lokalitetsgeometri endret etter befaring 19.08.15. Enkeltminnene digitalisert etter flyfoto.
Opprinnelig beskrivelse (fra 1987): Gravhaug, klart markert, bygd av jord og stein. D. 12 m, h. 1 m.
Dette kan umulig være korrekt, her må være skjedd en forbytting når ting er lagt inn i registrene. Vi har i arkivsøk i Am, UiS sitt Top.Ark. funnet en beskrivelse fra 1965 som stemmer bra med lokaliseringen og med det som kan iakttas i marken i dag (2013): Dårlig markert bunnlag av en rund røys. Går i ett med terrenget på Våland-siden, 0,85 m høy på Opstad-siden. Skiftesgjerdet mellom Opstad og Våland går i N-S-retning midt over haugen. Nyplanting av gra på Opstad-siden. Diameter 15 m. I dag (2013) kan det iakttas en lav forhøyning på Våland-siden med ca. 7 m diameter N-S men noe mindre Ø-V. Dette kan tyde på at grensegjerdet ikke har gått resis midt over haugen men kanskje litt mer har vært bevart på Opstad-siden, eller det kan være slitt bort mer på Våland-siden ved beiting av storfe.
11. Ca 100 m nord for husa på bnr. 1, like ved riksvegen, ein skadd haug, 18-20 m i diam., 1 m høg kant, pluss 1 m høg midtrest 4-5 m i tverrmål. Åker inn åt haugen.
Kontrollregistrering 2015, RFK: Ny geometri målt inn og oppdatert. Ingen endringer i beskrivelser eller skadesomfang.
Kontrollregistrert januar 2017. 35 gravrøyser hvorav i hvert fall 3 er langrøyser. Finnes også to steinstrenger som ser ut til å ha en forbindelse med en av røysene. De fleste røysene er tydelig og markante i terrenget, med mye synlig stein. Områdert er noe omrotet derimot.
Lengst NNA midt i området: 1. Hustuft, orientert NV-SA. Nokså uklart markert, lite synleg. Heilt tilgrodd med med blåbærlyng og einer , nokre eik. Ein del stein syner i veggene som er låge vollar ca 2 m. r. og 0,5-0,6 m h. Består av to rom, det største i NV, ca 7,5 x 3 m og 3,3 m store.Golvet heller svakt mot SA. I S hjørne har det trulegvore ein inngang, ca 0,85 m br., her ligg to heller. Tufta synes urørt. L. ca 15m, br. ca 7m. 25 m SSV for 1: 2. Langrøys, orientert NNA-SSV. Nokså klart markert, lite synlig. Lyng og einerkledd mef et par små Eik. Ein del stein syner. I NNA står ein reist steini begge hjørner, 0,8 m og 0,7 m h. Den eine er rett, den andre skrå i toppen. Avstand mellom steinane ca 2,5 m. Synes noko omrota.Kantstein syner her og der. L.ca 11 m, br. ca 3,25 m, h. 0,2-0,4 m. Ca 7 m VNV for 2: 3. Rundrøys. Nokså klart markert, lite synleg. Lyng og einerkledd med nokresmå gran i kanten. Ein del stein syner. Utgravd i midten der det er reist ein stein, 0,6 m h. og 0,5x0,2 m ved rota. D ca. 5 m, h. ca. 0,3 Ca 2 m V for 3: 4. Rundrøys, uklart markert, lite synlig. Lyng og einerkledd med eit par små gran. Nokre steinar syner. Utgravd i midten, der det stikk opp ein størrestein. På N sida av krateret ligg ei helle l. 1,98 m, br. i endane 0,8 og 0,55 m t. ca 0,3 m. D. ca 5 m, h. ca 0,3 m.
Langhaug, l. 20 m, br.6m, h. 1,6 m. Haugen er gresskledd og bevokst med trær. Den er orientert NV-SØ. Den grenser til et gardfar på NØ siden og til dyrket mark på SV siden. Det er gravet et par små hull i haugen.
Lokaliteten har ei utstrekning på 100 m2 og inneheld eit funnførande lag som er samansett av sand og er 30 cm tjukt. Her vart funne 10 avslag av flint, rhyolitt og kvarts.
5. 3-400 m ovanom Røysane,30-40 m S for skiftet mot Tvihaug, ligg ein gravhaug øvst på ein liten hol som nyleg er oppdyrka. 15 m i d., med ein indre steinring synleg 10 m. d ca. 1 m h. Ein del stein frå opptaket er lagt på haugen.
ID 64762
Beskrivelse:
L: 25 m B: 10-11 m i sørøst, 8m i nordvest. H: 0,5m
Lokaliteten befinner seg 1730 km sør/sørvest for Varhaug sentrum. Den ligger i dyrket innmark på Bnr 1, 7 m fra bygninger på bnr. 12. Kulturminnet blir beskrevet som en treromstuft som er orientert i retning Nord/nordvest - Sør/sørøst. Veggene som går på lengden er beskrevet som "langmurer" som kan tyde på en synlig oppbygning av stein. Selve rommene er bygget inn i hverandre med synlige åpninger i øst. Det nordvestligste rommet ligger lavere enn de andre. Hele tuften ligger høyere enn bakkenivået. Murene var tilgrodde når de ble beskrevet. Formen og plasseringen gjorde at tuftene ble tolket som inngjerding til dyr og ikke som hustuft.
Tuften beskrives som den ligger 150m utenfor "regjemynnet på ein låg palle" Palle kan tolkes som en liten forhøyning i terrenget. Regjemynnet kan kanskje tolkes som en vei eller en annen avgrensings av ukjent slag.
Lokaliteten bærer navnet "Jeren" som i seg selv er et gammelt ord for inngjerding eller gjerde.
5 meter øst for tuften ligger en ring med 0,5 m bred voll som er 8 m bred, med en ca 1m bred åpning. Et par meter vest for tuften er en liknende ring. Like ved tuften er det i tillegg en tjelmgard som er en voll med stein og jord som ble pakket rundt en tjelm som kan beskrives som en firkantet stakk av høy eller liknende materiale til dyrefor. (A. Myhre 1966, slått og "tjengar" alvedans på jæren s.46)
Pallen er også omkranset av mindre hauger på 3-5 m i diameter, som er 0,5 m høye.
lokaliteten er synlig på flyfoto fra 1954, 1961 og 1967. På flyfoto fra 1994 kan man tydelig se at jordet har blitt dyrket opp og lokaliteten er lenger ikke synlig. Det er derfor trolig at marken har blitt tatt i bruk en gang mellom 1967 og 1994.
Frode Iversen 26.07.2022
12. I marka på bnr.1, ca 7m V for husa på bnr.12 ligg ei treromstuft, orientert NNV-SSO, 25 m lang ytre mål, 10-11 m brei i SO, 8 m i NV. Langmurane er samanhengande, tufta er meir og karakterisere som tre rom bygde innåt kvarandre . heile tufta er høgare enn bakkene, murane 0,5 m høge. Tydeleg opning i aust for kvart rom. Det Nv romet er lågare enn de to andre. Murane er tilgrodde, og liknar dei førhistoriske tuftene. men form og plassering i gardssturkturen fører til tanken på at dette ikkje er hustuft men gjerda, sommarfjøs for krøter. Tufta ligg 150 m utanfor regjemynnet på ein låg palle, som eit lege, og lokaliteten heiter Jeren. Ein bekk litt heianfor heiter jerebekkjen. Ingen tradisjon på garden om funksjonen til Jeren5. m aust for tufta ein ring med 1/2 m brei voll, 8 m i tverrmål, ca. 1 m brei opning mot nord. Krøterinnhegning ? Eit par meter vest for tufta er ein liknande ring. Like ved er ein tjelmgard. Omkring pallen ligg mange småhaugar 3-5 m i diam. og opp til 1/2 m høge.