Nausttuft. Orientert N-S. Vekslande markert og lite synleg. Graskledd med noko ormegras og klung. I N ei raun. Få steinar syner i veggene som er torvkledde vollar, br. ca 2 m, h. på utsida ca 0,3 m, på innsida ca 1,1 m. Golvet er gravd ned i bakken og skrår mot N der det er åpen gavl. Ligg berre vel 1 m o.h. Nyare tid ? L. ca 13 m, br. ca 7 m.
Feltet består av minst 18 rydningsrøyser og 4 gardfar. Gardfar og røyser er vekslende markert og lite synlige. Gresskledde med mye synlig stein. To av gardfarene er hesteskoformet med åpning mot Ø. Røysene er svært omrotet og flere må være av nyere dato. D. 2-4 m, h. 0,2-0,4 m. Gardfarene har br. 1-2 m, h. 0.1-0,3 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røysa er klart markert og godt synlig i terrenget. Den er praktisk talt helt tørr og bygd av mellomstor rundkamp. Litt lyng i kantene. Midt i røysa med stein fra denne er bygd en kvadratisk grunnmur, sannsynligvis barnestreker. D. 13 m h. 1,5 m. ANMERKNINGER: Området er utlagt til friareal.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Synlig på flyfoto
Kronen av bergdraget, i kanten mot Ø, på liten bergrabb. Utnytter denne godt : Langrøys, orientert Ø-V nærmest trekantformet form av små middels bruddstein, noe rundkamp. Uklart markert mot V, hvor bunnvegetasjonen er delvis fjernet, og steinmaterialet ligger åpent i dagen. Tydelig avgrensning her med tillagte stein i svakt buet form. Bunnvegetasjonen så frodig (tykt torvlag) at bare på en par steder kan en se enkelte stein stikke frem. Ingen tydelig overgang mellom haug og knaus mot N-Ø og s. Ganske godt synlig i terrenget. Røysens rygg høyest og bredest mot Ø. Her spor av tverrgående grunn sjakt, nå gjengrodd. Mål : L = Br mot Ø 0 6,5 m. mot V = 3,5 m. H mot Ø = 0,8 m. mot V = 0,5 m. Mulig en her har med å gjøre med to runde røyser, plasset kant-i-kant. Ikke tegn til markert skille i steinmaterialet.
1988: Helleristningsfelt. Består av 15 skålgroper fordelt på 3 rekker. Lengst i SV, og på kanten mot sjøen 3 groper ien tett rekke. 1,5 m NØ for denne S skålgropen derav 3 tett sammen. 0,5 m NØ for denne rekka 4 skålgroper på ei spred rekke. Gropenese diam. 5-15 cm, dypde 4-10 cm. Feltets lengde NV-SØ 4 m, br. 2 m. 2005: Kjøbenhavnerbukta 2: Sannsynligvis "naturlige" groper og ikke humant tildannet forhistoriske skålgroper. Største mål er: br. 20 cm, dypde 10 cm. Minste mål er: br. 8-10 cm, dypde 4-6 cm. Ca.15 groper.
Beskrivelse fra lokalitet:
1988: På en stor jordfast blokk som ligger ute i den dyrka marka. Helleristning: Består av ca. 50 skålgroper med d. ca. 5cm, og dybde ca. 1 cm. Alle groper ligger på den SØ lige delen av steinen. 2. (Helliesens funnkart 15 c). Ca. 100 m SV for husa på bruket ligger ei stor flyttblokk av skifer. Ved det sørlige hjørnet av steinen er det innhogd ca. 52 små skålgroper. Omkring steinen ses flere gardfar. Ett går fra steinen i nord-lig retning, ca. 40 m. Ett går mot sør ca. 20 m, og ett går mot øst ca. 50 m. De to siste blir avkutta av en veg og et nytt hus like ved steinen. Gardfarene er tillatt fjernet høsten 1961. 2005: Liten knaus som stikker opp med knudret overflate. Synlige skader etter røtter fra rognetrær. Delvis overgrodd av gresstorv.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1988: På en stor jordfast blokk som ligger ute i den dyrka marka. Helleristning: Består av ca. 50 skålgroper med d. ca. 5cm, og dybde ca. 1 cm. Alle groper ligger på den SØ lige delen av steinen. 2005: Liten knaus som stikker opp med knudret overflate. Synlige skader etter røtter fra rogne trær. Delvis overgrodd av gresstorv.
I sørkant og på høyeste punkt av høydedrag. Gravhaug, rund, bygd av jord og stein, grasskledd, klart markert, men lite tydelig i terrenget. Noe omrotet i SØ del. D. 6 m h. 0,3 m.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 38) Madla er i 1355 (Malla kirkiu, DN IV:374), men prest ved kirken nevnes allerede i 1298 (Thordo rector ecclesie de Mollum, DN IV:36). Kirkegården er fortsatt intakt, og det står fortsatt et gravminne i metall på stedet. Den ligger innenfor et område avgrenset ved steingarder, mellom Gåseberget og Hafrsfjord skole, rett inntil/nord for sistnevnte. Sognet bestod av de 4 gårdene Madla, Revheim, Sør-Sunde og Nord-Sunde (Tjelta 1980:654).
Lengst i NV:1) Middelalderkirkegard, omgitt av steingard, unntagen mot Ø, der den er avskåret av vegen. Kirkegarden er rektangulær med inngangsport i SV, med to portstein. Inne på kirkegarden, som er grasskledd er det tydelig spor av graver, bl.a. et stående gravminne i støpejern fra 1820. Kirkegardens mål 26 m SV-NØ 31 m NV-SØ.