Røysa måler 8,5 m N-S og om lag 5 m O-V. Høgda er frå 0,2 til 0,4 m. Røysa er bygd av steinar/blokker 0,05-1,0 m store. Steinane ligg i dagen, noko mosegrodde. Det er innpåkasta noko skrot og rusk på røysa. Røysa er ikkje klårt markert, men ho syner godt i lendet.Det er grunn til å tru at det meste av dei steinane som no ligg i dagen er rydningsstein. Bøen her vart rydda kring 1907. Fett nemner at gravrøysa på staden er så utkasta at ho ikkje kan målast. Dei måla som her er tekne, gjev følgjeleg omkrinsen av rydningsrøysa og seier ikkje noko om storleiken på gravrøystufta under.
Røysa er bygd av stein, opp til mannsløft. Fjellet stikk no fram mange stader. No er ein varde bygd i NO-kant av røysa og lengst i NV er ein mur bygd av stein frå røysa. Ho er no mykje redusert. Røysa er 10 m i tverrmål.
I åkeren vart funne flint på overflata. Eit prøvestikk viste veike spor av kulturlag under 20 cm åkerjord. Ei tynn, mørk stripe var synleg på overgangen mellom sand og åkerjord. Ein bekk som tidlegare rann gjennom dalsøkket ligg no i grøft. Steinalderlokaliteteten omfattar eit område på ca. 30 x 10 m, orientert NV-SO.
1. Helleren fk. 5 er skildra av Egil Bakka i innberetning av 25.5.66: "...Berget er her nokså høgt, og hallar utover fleire stader. Ved foten av berget ligg det dei fleste stader nedramla stein, men ein stad er pent, flatt jordgolv like inn til berget, og den delen av flata som kjem innanfor dropefallet er omlag 5 m langs bergveggen og inntil 2 m brei. Det er ein lun og turr stad, helleren vender mot sør. Eit prøvestikk ca. 80 cm i tverrmål, vart grave ca. 75 cm frå bergveggen i vestre del av hellergolvet. Øverst var 4 - 5 cm matjord, derunder eit kompakt kollag med tildels store kolbitar, 5 - 6 cm tjukt. I kollaget var mange hoggefliser av kleberstein. Derunder eit ca. 10 cm tjukt lag av lys, grågul steinflis og vitra stein, det aller meste kleberstein frå berget over. Også i dette var små kleberstykke med hoggemerke. Som prøver frå kollaget og steinflislaget vart teke med 5 stykke hoggen kleberstein, to av dei har halvparten av eit hoggehol, steinen har klovna ved hogginga. Dei har truleg vore tenkte til garnstein eller kljåstein. Under steinflislaget var gråsvart kulturlag ned til 1,10 m under overflata. Dette laget inneheldt litt stein, serleg i øvre delen. Jorda var kolblanda, det meste av findeldt kol, berre einskilde større kolbitar kunne påvisast her og der. Bein eller skjell var ikkje bevart. Ca. 40 og 45 cm djupt i laget vart det funne to krukkebrot, eit lite stykke brent bein låg litt høgare, like eins eit stykke kvartsitt, som det er vanskeleg å seia om det er hogge av folk." Ved registreringa 18.4.1977 var helleren i same stand som nemnt av Bakka. Eit lite prøvestikk, litt SV for midten av helleren stogga på laus stein 50 cm djupt. Same lagdeling som nemnt av Bakka. Ingen daterande funn. Breidda på golvet i helleren er vel 3 m. Stein utanfor er truleg vegg. 2. Kolmile, funnen ved registreringa 18.4.1977, ligg 5 m S for dropefallet på helleren 1, på S-sida av stien. Mila er ein låg, flat, tilnærma rund jordhaug med eit vel meterbreitt, grunnt søkk i sentrum. Diameteren på haugen er 5 - 6 m. Eit stikk i sentrum synte store trekolbitar i tett lag like under torva. Eit stikk i utkanten av haugen synte likeeins mykje trekol.
Fk. 2/2, som ligg 2 m O for eit gjerde, er ei jordblanda røys, 8 m tvm., 0,75 m høg. Fk. 2/3 ligg 4 m NNO for fk. 2/2 og er ei jordblanda røys, ca. 6 m tvm. Fotkjede synleg i aust. Steinring og gardfar som Myhre påviste her i 1971, var ikkje mogleg å finna ved registreringa pga. det høge graset.
Brotet ser ut som ein stor heller 4 - 5 m under dråpefallet, med ein ujamn voll ca. 5 m framfor bergveggen. I N-del av brotet finst fleire spor av bolle-uttak. Denne del av brotet er truleg eldste delen. Brotet er 60 m langt.