Woldvatnet II: Boplasslokaliteten ligger på et platå som skilles fra Woldvatnet I ved en skrent. Boplassen ble funnet av Anders Nummedal i 1909 og undersokt av kam go Karl Rygh i 1910. De grov gjennom torvlaget. Senere fant Nummedal flere funn. I 1976 tok Fredrik Gaustad og Anne Stalsberg Alsvik et provestikk. Det ble funnet flint ned til ca. 40 cm. Boplassen er med andre ord ikke gjennomgravet. Avgrensing av lokaliteten lar seg ikke fastlså uten utgraving. Funn: T 9126, T 9326, T 9499ff, T 9548 Dette er den klassiske Fosnaboplassen (eponyonboplassen)
Sti fra SV-NO, bekkefar (svært lite) inntil S-foten av berg. Lengst V flat strandbredd. Woldvatnet III: På dette stedet har representaner fra Videnskabsselskabets Museum funnet flintavslag, også i 1976. Det er mulig dette er en av de lokalitetene Nummedal fant i 1910.
Heller med symmetrisk, svakt buet åpning mot NNV. Svære blokker og heller foran og delvis i åpningen. Ujevn bunn med mindre, svakt hellende bergflater. NO-del oppfylt med store bolkker. Taket svakt krummet mot bunnen. Nær åpningen rektangulært, flatt gulvparti uten stein omgitt av blokker, heller og fast fjell. Her ujevnt, tildels tykt, ensartet lav med skjellblandet, sort jord. (dybde 0,15 - 0,50 m). Laget særlig tykt i S-hjorne av gulvflaten. I laget beinrester, aske og trekullrester samt tykke skjell-lag. Åpningen delvis overgrodd med gress og mose, små lauvtreskudd. Mål: Avstand fra bunn til dråpefall: 8 m. Åpningens bredde: Ca. 17 - 20 m. Hoyde ved dråpefall: Ca. 4 m. Hoyde i bunnen: Ca. 3 m. Gulvflaten med kulturlag: 7 x 4 m, orientert NO-SV. Kalles lokalt "Storholet". T 16469 Hulefunn. Noen dyreknokler et ostersskall og et par andre muslingskall.
Røysa måler 7 m i tverrmål og er knapt 1 m høg i NV. Ho er bygd av steinar/blokker, 0,15 - 0,9 m store, dei fleste kring 0,3 m. Røysa er bygd dels på, dels kring fast fjell. Steinane/blokkene ligg nakne i dagen, med unnatak av i kantane, her er dei dekte med lyng- og grastorv. Røysa er utkasta i NV og V. I sentrum er det grave ned til fast fjell. I nordre del av røysa står ein varde med eit største tvm. på 1,8 m og ei høgd på 0,75 m. Røysa er relativt klårt markert og syner godt i lendet.
I bunnen av lite sokk i fjellet, nå oppfylt av svære heller og blokker fra utrast fjellparti ovenfor: 2 smale åpninger mot S-SSV og S inn i fjellet. Særdeles trange, lange passasjer (S-SSV-ligste ca. 6-7 m lang, S-ligste ca. 10 m lang) ned til rundoval, hvelvet berghule med flatt, jorddekket gulv omgitt av ujevnt store blokker og steinheller. De loddrette veggene motes i en spiss i bunnen av hulen som er orientert tilnærmet NNO-SSV. Her et lite, noe hoyere platå markert av buet ring med tettstilte, ujevne heller (ildsted). Mellom disse og fjellet; tykke, sorte, meget skjellblandete jordlag som inneholder beinfragmenter, trekull og aske (dybde inntil 1/2 m). Langs kanten mot O svære mengder med albueskjell og snegleskjell. Hulens midtparti som må være ryddet for stein (l. 3 m, br. 2,5 m.) består av tykt lag brunsort, fet jord iblandet skjell, beinrester, aske og kull (dybde inntil 0,15 m). I ovre del av dette laget påvist skjelettrester av et menneske (bl.a. deler av kraniet, leggbein m.m.). Endel overfladisk graving synes å være foretatt her i lopet av de siste par år av tilfeldig besokende. Taket vannrett. Svake strimer med lys fra de to smale passasjene trenger inn i S-del av hulrommet. Mål: Hulrommets lengde: 7 - 8 m. Hulrommets bredde: 4 m. St. hoyde : 1,60 - 1,70 m. Hoyde i bunnen: 1,25 - 1,30 m. Hulen har åpenbart vært bebodd over lengre periode(r). Den ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1971-72 av lekende barn. Et ras må ha skjult inngangen i århundrer. Tidligere funn: T 19191 Deler av kranium (muligens av to individer), dyrebein, skjell.
På kronen av knausen, lagt direkte på berget: Rund steinlegning, delvis klart markert, men meget dårlig synlig. Bygd av rundkamp og vesentlig bruddstein. Antydning til fotkjede. Svak forhøyning i midten, ellers temmelig flat profil. I midtpartiet endel større bruddsteinblokker som stikker opp av det ellers ganske tykke mose- og lyngtorvdekket. Endel stein fra S-kanten glidd ut, og kan sees nedetter bergsiden. Mål: Diam. 5 m, h. 0,35 m.
Midt på platået, delvis omgittt av lav lauvskog, ca 5 m V for bekkefar: Rund, flat og grunn forsenkning med kompakte lag av middels rullestein omgitt av steinlag dekket av einer, mose og lyng. Ingen klar markering og ikke særlig godt synlig i terrenget. Midtgropen skal være dannet ved at noe stein er fjernet for noen år siden. Mål (anslått): Diam. 5-7 m, dy 0,1-0,2 m. Meget usikkert fornminne, kan meget godt være utvasket steinmasse i samband med vannsig o.l. NB! Registrator har kalt dette en steinlegning, KSB tolker det som et grophus. Bør sjekkes i felt.
Røysa er 12 m i tverrmål og 0,75 m høg. Ho er bygd av 0,2 - 0,5 m store steinar/blokker og er delvis tilvaksen med lyng og eine, særleg langs kantane. Markeringa er difor noko uklår. Røysa er ein del omrota. I nordlege del ligg ei 1,5 x 0,8 m store helle, orientert NV-SO. Røysa er godt synleg i lendet.