Lengst mot S, 4 m Ø fra bakkekant som går ned mot strandlinja, og 23 m S for steinrøys: Fornminne 1: Arran (teltboplass), sirkulært, urørt, diameter 1,0 m, usynlig i terrenget. Kullrester ca 8 cm under overflata. Mose/gressbevokst. Ca 10 m N for fornminne 1: Fornminne 2: Arran (teltboplass), kvadratisk, urørt, mose/grasbevokst, Bossugeadggi (kokstein) i sørlig hjørne, lengde 1,20 m og bredde 0,80 m. Kullrester. To steiner mot SV vises tydelig. Ca 7 m mot Ø: Fornminne 3: Arran (teltboplass), kvadratisk, lengde 1,0 m og bredde 0,70 m. Gras/mosebevokst. Bringebærplanter mot V og S. Trekullfunn.
Fornminne: Gravhaug (?). Iflg. eieren skal haugen ha vært omlag 2 m i diameter høyde ubestemmelig, men lav. Under haugen ble det påtruffet et rektangulært kammer, ca 1 x 2 m, kantsatt med heller. Eierens far, Birger Hansen, rotet litt i kammeret som var fylt med rødlig, løs jord. Ingenting ble funnet. - Dette hendte ca 1950. I dag er stedet sterkt tilgrodd av ugress og vanskelig å påvise.
Lengst i NV: Fornminne 1: Gammetuft, nærmest rund, meget klart markert og godt synlig i terrenget. Veggenes bredde 1,5-2 m, høyde opptil 1,2 m. Tuftas diameter 9 m. 25 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft, rektangulær, markering som fornminne 1. Veggenes bredde 1,5-2 m, høyde opptil 1 m. Lengde ytre mål NV-SØ 6 m, NØ-SV 5 m. 17 m SØ for fornminne 2: Fornminne 3: Gammetuft, rektangulær, markering som fornminne 1. Veggenes bredde 1-2 m, høyde opptil 1 m. Lengde ytre mål NV-SØ 8 m, NØ-SV 6 m. Alle tuftene er gress- og ugresskledte; synes urørte. Eieren opplyser at gammene ble fraflyttet i 1930-årene.
Lengst i NØ og høyest i terrenget: Fornminne 1: Gammetuft, nærmest rund, markert med utydelige jordvoller, bredde 1-1,5 m, høyde opptil 0,3 m. Fullstendig gresskledd. Urørt? Diameter ca 7 m. 30 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft, rektangulær, klart markert med jordvoller, bredde 1-1,5 m, høyde ca 0,3 m. Synes avdelt i 2 rom. Fra hvert av disse åpning mot SV. Gresskledd. Urørt? Lengde SV-NØ 8 m, SØ-NV 5 m. Gården ligger brakk.
Røysa, som ligg omlag 2 m innanfor sørspissen av knausen, måler 8 m NO-SV og 6 m NV-SO. Ho er 0,5 m høg og er bygd av 0,2 - 0,6 m store steinar/blokker. Det er tatt ein del stein i NO-delen og bygd ein varde V for sentrum av røysa. Varden er 0,9 m høg. Utanfor røysa i SV ligg noko stein som truleg er utkasta herfrå. Røysa er tilgrodd langs kantane av mose og lyng. I S og O veks ein del einebusker. Ho er uklårt markert, men syner godt att i terrenget.
Fornminne: Gårdshaug, tilnærmet rund, uklart markert, men tydelig i terrenget. Haugen består av svart, felt kulturjord, opptil 2,5 m over auren. Haugens N-kant ødelagt av riksvei, ellers stort sett godt bevart. Under tomte- og grøftegraving har det blitt funnet to kvernsteiner, gamle båttiljer og en del råttent treverk. Gårdshaugens mål: Diameter ca 50 m, høyde ca 1,5 m. Mot NØ faller terrenget slakt av mot en liten langgrunn vik som synes åvære en god havn for mindre fartøyer (ved flo sjø).
Fornminne: Steinalderboplass (?). Herfra stammer Ts. 3933 a-d (skiferkniver, 1 øks av skifer) funnet for ca 40 år siden under nybrott med spade, ca 0,2 m under overflaten.
Lengst i NØ: Fornminne 1: Gammetuft, nærmest rund, diameter ca 5 m. 15 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft, oval, lengde NØ-SV 8 m, bredde NV-SØ 5 m. Begge tuftene er klart markerte, men svært overgrodde.
Fornminne: Gårdsgrunn. Våningshuset på 24/19 står på gårdsgrunnen, ellers ligger denne i dyrket mark. Moldjordsområdets dybde ca 0,3 - 0,6 m. Gårdsgrunnens lengde NNV-SSØ 60-70 m, bredde ca 40 m. Ved pløying i tiden 1910-20 ble det funnet gulvstokker av furu. Følgende funn er innkommmet ved registreringen fra 24/19: 3 vevlodd? av bløt stein med bikoniske hull 1 kuleformet spinnehjul, diameter 6 cm, diameter hull 0,9 cm - kleberstein 1 søkke, lengde 11 cm, tykkelse 2 cm, bredde 3,2 cm. Avspisset i begge ender. På søkket 3 uthulninger, diameter på det ene 1,5 cm, på de 2 andre 1 cm. Følgende funn innkommet fra 24/20: 2 vevlodd? av bløt stein med bikonisk hull 1 oval garnsøkke, lengde 8,5 cm, bredde 7,5 cm, tykkelse 5,5 cm. Spor for tauverk i lengderetning. 1 avlangt benstykke (lassoring?), lengde 7,5 cm, bredde 3 cm, tykkelse 1 cm med 3 hull. 1 jernredskap?, lengde 11,5, plateformet ring, diameter ca 3,5 cm med konisk spiss, lengde ca 8 cm, tykkelse fra 1 til 0,1 cm. Gaver fra eieren. Tapte funn fra 24/19: flere stykker krittpiper jernangel flere kvernsteiner Langs stranden skal det ha vært flere jekteoppsett, men disse ble ikke gjenfunnet.
Fornminne: Helleristningsfelt som ligger på samme svaberg som deles naturlig i to, en høyere og en lavereliggende del, flatere del ved en NØ-SV gående sprekk i berget og et flatere parti. Den øverste delen (a) består av to hele dyrefigurer (elger) og NØ for disse et dyrebein (?) og en dyrekropp uten hode. Ca 1,5 - 2 m S for og nedenfor dyret lengst i NØ er den nedre delen (b) av feltet, som består av "en samling linjer tilsynelatende uten noen mening" (Gjessing - et dyrebein samt en kveite, ca 2,4 m NØ for denne "to ensartede figurer av rundaktig form med en tverrstrek" (Gjessing). Ristningene er hugget med en temmelig varierende linjebredde, som regel ca 3 cm. Alle figurene ble funnet uten vansker, men en del av linjene er noe utydelig pga forvitring og skuringsstriper, da bergarten er en løs glimmerskifer.
2019: Lokaliteten har hatt eget id nr., men beskrivelser har feilaktig vært registrert under id 47016, enkeltminne nr 1
2019: Lokalitetsnavn endret i henhold til tekst i beskrivelse.
2019: Følgende tekst er flyttet fra id 47016 som inneholdt beskrivelser av alle kjente bergkunstfelt i Herjangen:
HERJANGEN 1: Lokaliteten ligger på et NØ/SV-gående svaberg som heller mot SSØ og som naturlig deles i to, en høyere- og en lavereliggende del. Sjølve svaberget måler 28x6 meter, mens figurfeltet utgjør 11,5x3,4 meter. Bergflata virker sterkt forvitra, spesielt den SV-ligste figuren har store forvitringsskader. Feltet er i SØ og NØ omkransa av myr og småkratt av bjørk. I NV av lyngkledte svaberg og i S og V av lyng og mose, samt et parti med større, blanda løvskog. Figurfeltet består av 2 fot/såle-figurer, 3 firbeinte landdyr; herav 2 elg, 2 ubestembare figurer samt en del linjefigurer. Dyrefigurene er utført i en naturalistisk stil, og alle er hogde. Hoggesporene er relativt breie, mellom 1,5-2,5 cm. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138). Bergarten som helhet virker svært svak, og der er en mengde tilfeller av sedimentboller som er forvitra bort. Disse ligger hovedsakelig i overkant av figurfeltet. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer.
2019: Følgende tekst er flyttet fra id 47016 enkeltminne nr 1 til riktig lokalitet id 67268:
HERJANGEN 1: Strandlinjedatert til 4500 BP. Lokaliteten ligger på et NØ/SV-gående svaberg som heller mot SSØ og som naturlig deles i to, en høyere- og en lavereliggende del. Sjølve svaberget måler 28x6 meter, mens figurfeltet utgjør 11,5x3,4 meter. Bergflata virker sterkt forvitra, spesielt den SV-ligste figuren har store forvitringsskader. Feltet er i SØ og NØ omkransa av myr og småkratt av bjørk. I NV av lyngkledte svaberg og i S og V av lyng og mose, samt et parti med større, blanda løvskog. Figurfeltet består av 2 fot/såle-figurer, 3 firbeinte landdyr; herav 2 elg, 2 ubestembare figurer samt en del linjefigurer. Dyrefigurene er utført i en naturalistisk stil, og alle er hogde. Hoggesporene er relativt breie, mellom 1,5-2,5 cm. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138). Bergarten som helhet virker svært svak, og der er en mengde tilfeller av sedimentboller som er forvitra bort. Disse ligger hovedsakelig i overkant av figurfeltet. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer. Deler av figurfeltet er tydelig, mens andre deler er meget utydelig. Gammel oppmaling gjør det sjølsagt lettere å se figurene, men malinga gjør også det vanskeligere å definere enkelte linjer, og i et par tilfeller divergerer oppmalinga med G. Gjessings (1932) originalkalkeringer. Den hvite misfarginga kommer fra tidligere inngrep på bergflata. Sannsynligvis fra vasking eller fra slippmiddel/ avstøpning. Hele figur 2 og noe av figur 3 (G. Gjessing 1938) er dekka av en lysegrå, hvit/melkeaktig misfarging. Det er et stort (7x1meter) område i midten av feltet som er sterkt påvirka av ulike forvitringstyper. Enkelte hogde linjer er gjennombrutt av avskallinger, men slike skader blei også dokumentert i 1977. Alle figurene er utsatt for ulike forvitringsprosesser, men figur 1 er mest utsatt og her er store deler av figuren prega av forvitring. Også i rapporten fra 1977 påvises det avskallinger like over elgens hodeparti, i sentrum av dyret og over bakpartiet. Ved figur nr. 2 finnes avskallinger like bak ørepartiet og like under panna. Det finnes også noen avskallinger i sentrum av dyret, over dyret og på bakpartiet. Figur nr. 3 har en del avskallinger ved ryggpartiet. Mange av disse forvitringsskadene var også til stede ved befaringa i 1977 (G. S. Munchs rapport, arkivnr. 57138).