Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet med funn av skiferredskaper, fiskesøkk, slipestein etc.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Beskrivelse: I dette området er det ved ulike anledninger gjort følgende funn: T 17807, spydspiss av skifer uten mothaker, funnet 1957 av Lars Roksvåg, innsendt av Alf Johannesen. T 18664, fragmentarisk spydspiss av gråskifer, funnet i 1966 av Lars Roksvåg, og innsendt av Erling Skjolberg. (Uten T nr.): Slipstein funnet 1975 av Lars Roksvåg - en flat steinhelle, tydelig slitt på begge sider, 45 cm lang og 23 cm bred. Oppbevares på gården. Fotografert. 2 fiskesøkker, funnet 1975 av Lars Roksvåg. Ett er innsendt (T...?), det andre oppbevares på gården. Funnstedet er påvist av familien Roksvåg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Naturdannelse brukt som gravhaug
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen er en naturdannelse, men funnene tyder på at dek kan være bevarte rester av gravanlegg i den.. Brattsidet. Haugen er en Ø - V -gående egg på en leirrygg mellom bekken i S og dyrkamarka i N. Ingen gravhaug kan skilles ut. I N -sida er det spor etter masseuttak. Bevokst med lauvtrekratt og gran. Mål : L 25 m Ø - V, br 9 - 10 m N - S, h ca 2 m. Kalles Kjellerhaugen, uvisst hvorfor, da Hermstad ikke kjente noen utekjeller her. I haugen er funnet : T 2665 (tilvekst 1881) perle og T 8694 (tilvekst 1908) perle av rav. I følge Ryghs opplysninger ble det dessuten funnet et skjelett, 1 sverd av jern, en "skaal af guld", en samling perler. Disse tingene sammen med T 2665 ble funnet nærmere den store langaktige haugens kant. Noen gjetere ca 1 m dypt i haugen, T 8694 ble funnet i grusen etter denne gravingen. utvilsomt en ubrent grav, muligens under flat mark. Mann - muligens også en kvinne grav pga perlene, evt. skåler av gull (hvis de er en spenne). Påvist av grunneieren.
Lengst i S, tett inntil grusvei: Fornminne 1: Hustuft, rektangulær, lengde 9 m, bredde 5 m, dybde 0,2 m. Uklart markert, utydelig. Meget klare voller. Gressbevokst. 15 m NV for fornminne 1: Forninne 2: Hustuft, rund, diameter 7 m, dybde 0,3 m. Bra markert. Lite tydelig pga. høy gressvegetasjon. Gjerde skjærer gjennom tufta i NV.
Fornminne 1: Hustuft, rund, diameter 6 m, dybde 0,1 m. Dårlig markert, utydelig. Vegetasjonsendring, gressbevokst, mose med lyng i midten. Ildsted i midten. Kant i kant i S: Fornminne 2: Hustuft, rund, diameter 5 m, dybde 0,1 m. Dårlig markert, utydelig. Gress- mose og lyngbevokst. Enkelte stein synlig i "voll". Kant i kant i Ø: Fornminne 3: Hustuft, rund, diameter 4 m, dybde 0,1 m. Dårlig markert, lite tydelig. Gress og mosebevokst. Kant i kant i NN\: Fornminne 4: Hustuft, oval, lengde 9 m, bredde 4,5 m, dybde 0,2 m. Klare voller med stein, bredde 0,5 m. Trolig ildsted. Gress og mosebevokst. 9 m ØSØ fra fornminne 4: Fornminne 5: Hustuft, rund, diameter 6 m, dybde 0,2 m, vollbredde 1,0 m, med stein i vollen. Mose og gressbevokst. Tydelig, bra markert. Trolig utgang i VSV. 23 m SSØ for fornminne 5: Fornminne 6: Hustuft, oval, lengde 7 m, bdredde 6,5 m, dybde 0,1 m. Vollbredde ca 1 m. Utydelig, relativt dårlig markert, men tydelig voll å se i VNV. Gress og mosebevokst, noe stein synlig i vollen. Ildsted i midten. Åpning i VSV, bredde 0,6 m 4 m SØ for fornminne 6: Fornminne 7: Hustuft, rund, diameter 7 m, dybde 0,3 m. Vollbredde 0,6 m. Klart markert, tydelig. Gress og lyngbevokst, mose på eller med stein i. Ildsted i midten. Utgang i S, bredde 1 m. Naken stein i dagen i midten. Ca 40 m NNØ for fornminne 7: Fornminne 8: Hustuft, rund, diameter 7,5 m. Dybde 0,4 m. Vollbredde 1,5 m. Klart markert, tydelig, gress, mose og lyngbevokst. Stein i vollen. Ildsted i midten og ett ca 2 m S for tufta. Åpning i SSØ, ca 1 m.
Ca 3 m V for N-S-gående vei, i beitemark:
Nr 1
Rundrøys, trolig vesentlig av stor rundkamp. Helt overtorvet. Bare enkelte større steiner bryter gjennom. Ganske dårlig markert. Lett synlig. Avrundet profil. N-S-orientert, rektangulært søkk i midten (L 1,4 m, br 0,75 m, dy 0,2 m). I NV-siden fast fjell eller kjempeblokk. Større blokk i V-SV-kant. Enkelt steiner fjernet fra overflaten. Gressdekke med noe einerkjerr og mose.
Mål: Diam 7 m, h 0,6 m.
11 m SV for røys, 1, inntil skogkanten i V:
Nr. 2:
Rundrøys, av stor rundkamp. Klar kantmarkering, unntatt i Ø.
V-lige del skjules av tett skog. For øvrig lett synlig. Brattsidet profil. Hele midtpartiet og Ø-lige side er fjernet i et krater, trolig gravd til bunns. Røysa har derfor fått en hesteskoform (L på sjakta: 8 m Ø-V, br 2-2,5 m, dy 1,5 m). En større stein ligger ved Ø-siden/munningen til sjakta. Lyng- og mosedekke, einerkratt og sikagran i V-kant. En steindynge også i SØ-siden.
Mål: Diam 13 m, h 1,7 m.
Eieren opplyste at beboerne på Landskjærplassen benyttet røysa som leskur for geit. Det ble lagt tretak over røysa.
5 m S for røys, 2:
3. Langaktig forhøyning, Ø-V-orientert. I Ø jevnt avrundet og godt markert. Tydelig. Mot V forsvinner den i grusbakken. I V-lige del en kompakt steinpakning med lite søkk. Tett overvokst av lyng og einer, bjørkekratt og unge grantrær.
Mål: L ca 15 m, br ca 7 m, h ca 1,2 m (fra Ø).
Røys 3 er noe usikker som fornminne. Kan være rester etter et naturlig dannet utspring. Den tette vegetasjonen gjør det vanskelig å avgjøre dette med sikkerhet.
Lengst i N: Fornminne 1) Hustuft, oval, lengde 7 m N-S, bredde 4,5 m \-V, dybde opptil 50 cm. Godt markert, overvokst av gress. Store steiner synlig i vollene utgansparit 1 m bred mot S. 15 m SSV for 1): Fornminne 2) Hustuft, rektangulær, 5 x 5 m, dybde inntil 80 cm. Godt markert, delvis overvokst av gress. Store steiner synlige i vollene. Utgang, bredde 1 m på N-siden av tufta.
2015: Geometri lagt til. Må kontrolleres i felt og enkeltminnegeometrier måles inn.
Fornminne: Gravfelt. Består av 20 graver, de fleste orientert NØ-SV. Flestparten av gravene er uklart markerte, men tegner seg som forhøyninger i terrenget hvor man kjenner stein under dagen. Felles trekk for nesten samtlige er at de har en fordypning på den ene siden av grava. De aller fleste er overgrodd av lav og lyng. En grav har tydelig hellestein som dekkstein (se skisse). Alle er urørte. Gjennomsnittlig Mål: 2 x 1 m, høyde er varierende, ca. 0,2 i gjennomsnitt. Feltet bør ses av Tromsø Museum. Eiendomsforholdet er vanskelig å påvise. Det er mulig at noe av feltet kan ligge på Statens eiendom, det dreier seg om V-delen.