Klart markert grop med voll, 4m fra ytterkant til ytterkant voll. 0,8m dyp, nedgravningen er 2x2,5m. Kull i bunnen og i vollen. Einer vokser i gropa, og en ungbjørk.
Veifar/ hulvei beliggende i utmark/ gammel beitemark øst for jordene på Ukustad østre. Veifaret begynner i kanten av jordene, ca 190 m øst-nordøst for tunet på gården og følger kanten på ravinen ned til Sogna. Veifaret krysser så elva/ bekken og fortsetter videre oppover mot Gardermoen. Veifaret går gjennom et område med godt bevart ravinelandskap og fortsetter inn i Romerike landskapsvernområde. Vegetasjonen på stedet består av forholdsvis tett lauvskog, og området har med stor sannsynlighet tidligere blitt brukt til beiting. Hulveien er stedvis meget godt markert i terrenget; 1-1,5 m bred i bunnen og opp mot 1,5 m dyp. Både Ukestad og Lyshaug hadde fra gammelt av eiendommer helt opp mot Gardermoen og de to veifarene R118289 og R118292 er inntegnet på historiske kart fra 1800-tallet. Veifaret er i dag ¿blåmerket løype¿.
Området kan deles i 3: 1. Flaten ved Verssteinen. 2. Området NV for flaten. 3. Området Ø-SØ for flaten. 1. Verssteinen med skålgroper som ligger lengst SØ på flaten, er en stor, firsidig flyttblokk med ca 4m lange sider, et par m høy. Ujevn toppflate høyest i Ø og med slakt fall mot V og S. Bevokst med mose og lav som ble fjernet på den Ø-re halvdelen. Midtpartiet har noen nyere avskallinger. På den Ø-re delen ca 36 skålgroper, nøyaktig antall vanskelig å fastslå da noen groper er skadet og lite tydelig og vanskelige å skille fra forvitret overflate. Gropenes størrelse varierende opp til d 7-8cm, dybde 2,5-3cm. Steinens V-side har en lav åpning ca 1,5m lang og inntil 0,5m h inn til et nær 1,5m høyt rom. 7m fra Verssteinens V-hjørne: Tuft I. Ø-veggen er en ca 2m bred jord- og steinvoll, klart markert, V- og N-veggene mindre markerte, noen få stein og inngang i S-gavlen. Gulvet litt forsenket. Indre mål: Ca 5x3m, lendgeretning NNV-SSØ. Ca 15m N for tuft I: Tuft II. S-veggen er en stor, jordfast blokk med flat innside, de andre veggene av jord og stein, tildels heller i et par skift. Gulvet noe forsenket. Indre mål: 9x4,5m, lengderetning NNØ-SSV. Ø for tuft II en uklar, tuftliknende formasjon. Tuft III ligger mellom blokk ved Ø-kanten av flaten, ca 30m N for Verssteinen og foten av skråningen i N. Blokken har nesten loddrett N-side, ca 3m lang, fra Ø- og V-enden lave steinmurer SSV-NNØ, lengde ca 3,5m. Svakt forsenket indre. Mellom Verssteinen og blokk ved Ø-kanten av flaten ca 15m i N et lavt, ca 2m bredt belte av stein, som delvis ser ut til å være lagt der. 2. Fra NV-enden av flaten strekker en trekantet gresslette seg mot V og NV. På V-siden ujevn skogsmark, stigning mot N og NV. Ved Ø-kanten, like utenfor tuft II en laftet løe, delvis nedfallen. Tuft IV ligger ved V-enden av gressletten, ca 15m V for løa. V-veggen er stor blokk, lave, utydelig vegger av stein, noe forsenket gulv. Blåbærlyng og bjørk. Indre mål: Ca 4x3m, lengderetning V-Ø. 3m SSV for tuft IV: Tuft V. V-gavlen klart markert mot innsiden, N- og S-veggene ujevne med stein, åpen mot Ø. Indre mål: Ca 3,5x2,5m, lengderetning V-Ø. Fra NV-enden av gressletten sti ca 10m NV-over opp til 2 tufter på en avflating i terrenget: Tuft VI er nærmest kvadratisk, uanselige veggmarkeringer med mindre stein i Ø- og V-veggene, N-re del skåret inn i bakken. Skrint bevokst. Tuft VII ligger i flukt med VI i S. Tydelig steinfundament, inngang i S. Indre mål: 3x2m, lengderetning N-S. Løetuft? Tuft VIII. Oppe i lia ca 12m i NV en tuft med meterhøye murer. Indre mål: 4x3m, inngang i Ø-gavlen. Tuft VIII er en forholdsvis ung stølstuft, men man vet ikke når det var støl der. Fra gressletten går en sti opp NNV-skråningen til liten flate med gress og lyng. På flaten står en reist stein, grunnflate ca 0,4x0,4m, h 0,7m, toppen rygget. Steinpakning rundt foten. Gammel grensestein? 3. Ujevn, svakt hellende flate Ø og SØ for Verssteinen, nedenfor bratt skråning fra steinen. Flatens N-re del ender i skråning mot myr i Ø, brattere, mer ujevn mark i SØ og S mot vegen. N-S ca 60m, Ø-V 40m. På dette området ligger 15 runde røyser og 4 kullmiler. Røysene er helt eller delvis overgrodd av mose og lyng, på noen vokser osp eller bjørk. Den N-ligste ligger i nedre kant av skråningen fra flaten ved Verssteinen og ca 5m S for liten gressmyr med avløp til myra i S. Den S-ligste ligger på kanten av brattere skråning mot S, i V-kant av stien til Vassteinen. 2 kullmiler ligger i feltets Ø-kant, nær skråningen mot myra i Ø, den tredje i N-kanten av flate i SØ, den fjerde litt SSØ for den S-ligste røysa. Røysene har d 2-4m, h ca 0,25m. Noen mindre røyser innimellom. Kullmilenes d 1,5-2m. 6m SSØ for den S-ligste kullmilen en oppmurt tuft. Indre mål: 1,5x1,25m. Røysene ved Verssteinen: 1: Lengst i N, 5m S for liten gressmyr, lav, uregelmessig røys uten klar avgrensing i N. D 3m. 2: 3-4m i S røys med stor osp. D ca 3m. 3: 2m i S tydeligere røys med småbjørk. D ca 3m. 4: 2m i Ø røys. D 2m. 5-8: 4 røyser innenfor avgrenset område ved stikryss. 9-11: 3 røyser lengre S, den S-ligste på kanten av brattere fall mot Ø og i V-kant av sti. 12: Lengre Ø, inntil jordfast stein, røys. D ca 3m. 14: 15m ØNØ for nr 12 en røys med mindre fordypning. 15: Vel 15m SSØ for nr 14, overgrodd røys. D ca 3m. Kullmilene: I: 5m NØ for røys 3, ute på brinken mot myr i Ø. D ca 2m. II: 8m S for I mindre kullmile. III: Litt SSØ for den S-ligste røysa. D ca 2m. IV: SSØ i feltet på N-kanten av vid haug. D ca 2m. Røys 15 SØ? for den ?
Veifar/ hulvei beliggende i utmark/ gammel beitemark øst for jordene på Lyshaug. Veifaret begynner i kanten av jordene, ca 90 m nordøst for driftsbygningen på 37/2 og følger kanten på ravinen ned til Sogna. Veifaret krysser så elva/ bekken og fortsetter videre oppover mot Gardermoen. Veifaret går gjennom et område med godt bevart ravinelandskap og fortsetter inn i Romerike landskapsvernområde. Vegetasjonen på stedet består av forholdsvis tett lauvskog, og området har med stor sannsynlighet tidligere blitt brukt til beiting. Veifaret går i kanten av ravinen og fremstår i hovedsak som en terrase/ hylle i terrenget. Stedvis fremstår imidlertid veien som en hulvei. Dette gjelder i første rekke i den øverste delen av veifaret, opp mot jordene på Lyshaug og nederst mot Sogna. Her er hulveien godt markert i terrenget; 1,5 til 2 m bred og opp mot 1 m dyp.
Det funnet en lokalitet i skogholtet nord for Skøyenveien. Den består av to parallellgående hulveier, en gammel dyrkningsflate og en tuft. Gammel dyrkningsflate er teigpløyd og ligger på flate i skogbevokst område og strekker seg helt ut til nåværende åker i nørdøst og øst. I nord ligger den på et flatt høydedrag helt inntil Rv120 med mange nord-sør gående teigfurer hver andre til tredje meter. I vest er det en bratt skråning ned til Rv 120, men hulveiene går inn til den gamle dyrkningsflaten på nedsiden. Den ligger litt høyere i terrenget enn nåværende åker i nord og øst. Hulveiene ligger parallelt med rv 120 i vest og rett og nedenfor den gamle åkeren. Den østlige hulveien er ca 1 m bred og er N-S gående. Den vestlige hulveien ligger ca 3 meter V for den østlige hulveien. Den er tydelig hul i terrenget, den ligger nedenfor en smal brink og er likeledes N-S gående. Den er noe bredere enn den østlige. Hulveiene er noe vanskelig å følge i terrenget, men de ligger noenlunde parallelt. Den mulige tuften ligger på vestkanten av gammel åker, helt ut mot skråningen vestover. Tuften består av flere hodestore til halvmeter store steiner, de fleste overgrodd av mose. Det er flere steiner enn de som vises i toppen. Utstrekningen på den synlige steinsettingen er 4,25 x 1,85 m, og formen er tilsynelatende rektangulær. Den er orientert NNV-SSØ.
Område med veifar/ hulvei og mulig kullfremstillingsplass beliggende i utmark/ gammelt beiteområde nordøst for tunet på Eik nordre. Kulturminnet ligger i et område med godt bevart ravinelandskap og vegetasjonen på stedet består av forholdsvis tett lauv- og barskog.
Klart markert, rund røys, bygget av mellomstor bruddstein og rundkamp. Består av ett lag stein. Delvis lavbevokst. Urørt. Kan være tvilsom som gravminne. Det kan være en rydningsrøys da det i området er fossile åkre. Det kan også være ei delerøys. Plasseingen i terrenget passer for gravrøys. D 4-5m, h 0,4m.
Kontrollregistrert 20.4.2017 av AFK: Den ble gjenfunnet 30 m lenger VNV enn opprinnelig kartfesting. Den ligger på toppen av en bergkolle, ca. 4 m nord for et steingjerde som går langs grensen mellom gbnr. 98/1 og 39/1. Gravrøysa er delvis bevokst med unge grantrær og er dekket av mose, gress og lyng og er derfor vanskelig å oppdage. Den er noe uklart avgrenset, men ser ut til å være tilnærmet sirkulær i formen. Består av rundkamp og bruddstein og har tilsynelatende ett lag med stein. Plasseringen i terrenget sannsynliggjør at dette er en gravrøys. Mål: 3,5x4 m, 0,3 m høy.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop med funn av tappeslagg i ytterkant.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgropa har en liten forsenknng i midten. Lave, utydelige voller. Gropa er ca 3m i diameter. Funn av kull flere steder i rundt gropa. I skjæringa ned mot vedskjulet er det i følge eier funnet slagg ved flere anledninger. Sannsynligvis tappeslag siden gropa ligger rett ved jernvinneanlegget id 118303.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneslagg (tappeslagg).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tappeslagg. I følge eier har slagghaugen strukket seg fra bjørketre i SØ inn mot hytta. I dag er en mindre del bevart (jf kartavmerking). Det skal også være funnet slagg i området mellom hytta og stranda og i strandkanten ned mot Birtevann.
På holmens høyeste del, på en NØ-SV-gående knaus, ca 30m NØ for fastmerke, Pp 1: 1. RUNDRØYS, klart markert, bygd av større rundkamp over en senkning i berget. I midten avlangt krater, orientert N-S, oppmurt mot Ø, mål ca 2 x 1,4 x 1m. Stein fra røysen ligger utover knausens Ø-skråning. I krateret bringebærbusker, ellers er steinene ubetydelig lavgrodd. D ca 7m, nåverende h ca 1m. Ca 25m NV for 1 på en smal, NØ-SV-gående, noe lavere knaus, adskilt fra den foregående ved en fuktig, lyng- og gressbevokst senkning: 2. RUNDRØYS, klart markert unntatt mot VSV, bygd av større og mindre rundkamp med en del små strandstein innimellom. I midten grop, d 1,6m, dybde 0,5m. Mye stein inntil knausens fot i S, en del også i N. I gropen bregner, steinene ubetydelig lavgrodd. D ca 7,5m, h 0,7-0,8m. På samme knaus kant i kant og VSV for 2: 3. Rundrøys, som 2, bygd over en N-S-gående senkning. Virker urørt, men stein ligger utover knausens N- og S-skråning. 2 lave einerbusker henholdsvis i røysens Ø- og V-kant, steinene ubetydlig lavgrodd. D ca 6m, h ca 0,4m. I følge litteraturen (se det følgende) skulle flere røyser ligge på fastlandet innenfor holmen. Ingen funnet ved gjennomsøking av terrenget eller ved å spørre lokalkjente. 17.09.1979 opplyste Karsten Org Nielsen, Justøy, 4780 Brekkestø at ved kjøreveien fra gården til stranden innenfor og NV for holmen skulle finnes en steinansamling. Ikke gjenfunnet. Kan være fjernet ved nydyrking.