Basisregistrering: Ut mot N-kant av hugstfeltet: 1. Langhaug med avrundede ender. Klart markert med en 1m br, 0,2m dyp fotgrøft. Midt på begge langsider bro, 1,5x1,5m. Haugen er bygd av sand. I midten grop, d 2,8m, dybde 0,5m. Bevokst med 2 større grantrær, 2 mindre bjørker, litt gress. L NNØ-SSV med fotgrøft 15m, br 8,5m, h 1m. 1m SØ for 1, 4m V for fylkesveien og i N-kant av hugstfeltet: 2. Rundhaug. Toppet, klart markert med fotgrøft med omtrent samme mål som 1. Avbrudt av minst 2 broer med mål omtrent som 1, den ene i NNØ, den andre i SV. Haugen er bygget av rundkamp og sand.I toppartiet krater, d 2,8m, dybde 0,6m. I haugens NØ-kant praktfull, stor bøk, ellers noen gran- og løvtrær. D med fotgrøft 12m, h 1,5m. 13m ØSØ for 2, i Ø-kant av veien og delvis på 1110/3:3. Rest av haug, form ikke mulig å avgjøre. Toppet. Bygd av rundkamp og sand. Bare Ø-SØ-delen noenlunde bevart, ellers er siden fjernet ved gammel grustaking. Midtpartiet virker urørt. Bevokst med en del løvtrær og noen grantrær. Mål: NØ-SV 7m, NV-SØ 7m, h 1,5m. Haug 1,2 ligger på 1110/1, haug 3 delvis på 1110/3.
Kontrollregistrering 20.10.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering. Det ble registrert en ny gravhaug. Enkeltminne nr. 2 er skjemmet av hogstavfall i sikringssonen. Nr. 4 er skadet med en grop i toppen og utydelig fotgrøft i N pga åker, samt skjemmet av store mengder hogstavfall i sikringssonen i SØ.
Gravfelt, Ovalt, langstrakt gravfelt, lengderetning NNØ-SSV, lengde 100 m, bredde 20-30 m. Feltet består av en lav, jevn høyderygg som nå er overpløyd. 2-3 lave, runde gravhauger kan sees på søndre del av ryggen. Haugene er nå pløyd. 6-8 m i diameter, 1/4 m høye. Funnene ellers stammer fra flatmarksgraver som har ligget på nordre del av ryggen. Gjessing har her delvis undersøkt 10 flatmarksgraver, flere med funn fra vik.tid. Senere innkommet funn herfra, funnet ved pløying. Simonsen gravet 2 graver her i 1962, funnet vik.tid.
Gravrøyser, 2 gravrøyser på rekke, retning NØ-SV, avstand 5 m mellom dem. Røysene er runde, ca. 3 m i diameter, 1/4 m høye, begge med små krater i toppen De er bygget av rund stein og er ikke overgrodde. 1984: Fornminne 1: Gravrøys lengst i NNØ, form rund, godt markert og tydelig i terrenget. Bygget av stein med fotkjede rundt. Ikke gressbevokst, men steinene mosegrodd. Mål diameter 4,5 m, høyde 0,5 m. Skade 1 x 1 m og 0,6 m dypt krater midt i grava. Flere utkastede stein rundt. 3 m S for fornminne 1 og ytterst på raskanten ned mot riksveien: Fornminne 2: Rest av gravrøys, godt markert, bygget av stein, mosegrodd. Mål 1,5 m x 1,5 m. Skade: Gravrøysa har trolig vært større, i det røysas SØ-del er utrast ved utbedring av veg. Høyde 0,3 m. 5 m SØ for fornminne og ytterst på raskrent ned mot riksveien, med en telefonstolpe midt i grava: Fornminne 3: Rund gravrøys, noe uklart markert, gressbevokst. Bygget av stein. Mål: Diameter 3 m, høyde 0,3 m. Skade: Gravrøysas SØ-del er rast ut ved utbedring av riksveg. Telefonstolpe midt i grava.
1984: Gravrøysa lengst i SØ er litt skadet ved en utbedring av riksveien, som er skjedd etter 1964. To mindre gravrøyser: 1,5 m i diameter, høyde ca 0,3 m, kraftig mose- og gressbevokst, ligger mellom de to gravrøysene som ble registrert i 1964.
4 Gravrøyser, 4 runde gravrøyser innenfor et område på 60 m lengde, retning NØSV, 20 m bredde. Røysene 1 og 2 er de nordvestligste. De ligger tett ved hverandre 20 m NV for riksveien. Begge har utflytende grenser, diameter 6-8 m, høyde 1/2 m, med kratere i midten. Røys 3 ligger 40 m SSV for disse to og 10 m NV for riksveien, lett synlig fra veien. Diameter 8 m, høyde 1/2 m, med krater i midten. Røys 4 som er noe usikker, ligger 7 m S for foregående. Denne røys er trolig helt ødelagt av en telefonstolpe som er reist i midten. Diameter 6 m, høyde nå knapt 1/4 m. Alle røysene er bygget av stein, nå mosegrodde men ikke overgrodde med torv.
Fornminne 1-?: Steinsetninger. Iflg. melding til Tromsø Museum: "Oppe i Syltevikaksla ligger en hel del ringformete oppbygninger i terrenget. De ligger akkurat slik at begge adkomster til Syltevik kunne bevoktes og avsperres". Stedet ble ikke besøkt ved registreringen, og man kan derfor ikke avgjøre hva det hele dreier seg om. Rimeligvis er denne lokalitet identisk med "Svartneset" (Hamningberg R2), men sikkert er det ikke..
2025: Høyst sannsynlig fangstanlegg med bogasteller ut ifra beskrivelsen. Kategori endret. Antagelig handler det om fangstanlegget på de øverste strandvollene ned mot Ytre Syltevik. Geometrien flyttet dit og synlige skyteskjul lagt til lokaliteten. Det er nok flere strukturer enn de synlige i ortofoto. Må kontrolleres i felt.
Innberetning i top.ark. fra Johan Nielsen, Hamningberg, til J. Slettebo datert sommeren 1955 forteller: "Samme sted [Ytre Syltevik] skal findes en del reinfangstgjerder, bestaaende af halvrunde stengærder ved kanten af rund nedgravning. Der findes ingen gærder mellem groperne."
Beskrivelse fra lokalitet:
samling fornminner, rundaktig steinlegning, rundhaug av j.bl.sand, steinholdig
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengst mot N: 1. Rundaktig noe uregelmessig steinlegning av stor og middels bruddstein, enkelte rundkamp. En del mindre stein synlig i midtpartiet. Noe større bruddstein i ytterkantene. Meget uklart markert, nesten ikke synlig i terrenget. Kan være bunnlaget av utkjørt røys. Meget overgrodd av gresstorv, noe mose. Mål: Diam 8 m, h 0,2-0,3 m. Usikkert fornminne. Kan være tilfeldig røysansamling, åkerstein. 5 m S for 1: 2. Rundhaug av jordblandet sand, meget steinholdig, vesentlig rundkamp. Svakt avrundete sider, tidl. trolig ganske flatt midtparti. Klart markert, antydning til fotgrøft mot Ø og SØ. Dårlig synlig i terrenget. Sterkt rasert to større, oval, sammenhengende forsenkninger i Ø og V for det trolig urørte midtpartiet, L 2,5-3 m, b 0,75-1,5 , d 0,3-0,45 m. En del stein synlig gjennom den tette gresstorvvegetasjonen. Noe småeiner og småbjørk i sidene. Mål: Daim 9 m , st h 0,5 m.
Fornminne: Hule, er vanskelig å se før man er på kloss hold pga. utspringende bergvegg og ras foran åpningen. Hulen er åpen mot VNV og vender altså delvis mot havet, delvis mot Sylteviksaksla. Utenfor åpningen er en ca. 10 m l. , ca. 1,6 m h. rashaug. Over åpningen skråner fjellet innover. Åpningen er ca 17 m høg. Innover kommer først et ytre "rom", ca 15 m innover under den steilt skrånende bergvegg. Høyden er nå redusert til ca 3 m. Taket går nå horisontalt ca 25 m innover. Den ytre del har gulvet dekket sort jord, og en del nedfalte blokker. Den indre del har gulv av små og mellomstore rullesteiner. Midt i hulen er denne ca 5 m bred, ytterst ca 3 m bred, innerst avsmalnende til den sprekkeformete avslutning. Total lengde fra rasvollens ytterside til hulebunnen er 50 m. Sommeren 1971 grov Andreas Bakke, Kirkenes, et hull i gulvet omtrent midt i hulen, ca 0,3 x 0,3 m stort. Jorden var sterkt oppblandet med beinrester av fisk, fugl og mindre dyr. Dypest fant han trekull. Skisse av hulen, se ekstra blad i registreringsboken.
2019: geometri lagt inn ihht beskrivelse. Er identisk med 140741-1. Må kontrolleres i felt.
Ny kartfesting av enkeltminner 1-8. Tidligere beskrivelse ikke i overensstemmelse med ny kartfesting. Lokaliteten har to nausttufter, fem gravrøyser og en tradisjonslokalitet.
Opprinnelig hadde lokaliteten knyttet til seg 3 enkeltminner i form av gravrøyser. Opprinnelig beskrivelse: 3 gravrøyser, som ligger noenlunde på linje, retning NNØ-SSV.
Røys 1, den sørligste, er 6 m i diameter, 1/2 m høy, med dypt og stort krater i midten. Et bergkratt skjuler nå nesten røysa.
Røys 2 ligger 13 m NNØ for nr. 1, og er likekedes 6 m i diameter, knapt 1/2 m høy, med dypt, stort krater i midten. En rogn voker tett ved og røysa skjules av einerkratt.
Røys 3 ligger 7 m NØ for nr. 2 og er 4 m i diameter og 1/4 m høy, med dypt, stort krater i midten. Overgrodd med nesle og gress. Røysene er bygget av ganske store stein. De er ikke lette å finne idag, grunnet vegetasjon.
Nausttuft, 30 m lang, 15 m bred, omtrent i retning VSV-ØNØ. Tuften er meget kraftig markert, med langvegg bestående av jord og steinvoller på 4-5 m bredde og 1,5 m høyde. Innvendig har tuften vært 29 m lang og 4-4,5 m bred. Åpen mot sjøen i VSV, mens gavlen i ØNØ ender opp mot en 2 m høy bergvegg og anlegg for tak. Tuften ligger 30 m fra sjøen i dag. Gavlen mot sjøen ligger 1,5 m over havet, mens ØNØ-gavlen ligger ca 4 m over havet, dvs at tuften er anlagt i jevnt stigende terreng oppover. tuften er sterkt overgrodd med gress, men likevel ganske tydelig. Et par bjerketrær står inne i tuften, ca 5 m fra gavlen i VSV, nær Søndre side. Det kan se ut som tuften her senere er forkortet noe med en voll her, bredde 4 m, slik at tuftens senere lengde bare blir 12 m innvendig.
Nausttuftens orientering: Altevågen ligger 450 m NV for kirken. Tuften ligger i nordre del av sletten, 30 m fra sjøen, 30 m nord for nausttuften R4.
2014: Utvidelse av lokalitetens utstrekning etter prøvestikk i forbindelse med planarbeid for utbedring av vei med gang- og sykkelsti.
Bosetningsfelt, utgravingsfeltet er 30 m langt retning N-S, 15 m bredt. Hovedsjakt 4-6 m bred. Ved graving iaktatt bygninger fra nyere tid og bakover til M.a., trolig 1100-1200-tallet. Tilvaretatt en mengde funn og bygningsdeler.
Ole J. Furset, 18.10.2000: Overvåking av tidligere id: 07368 grøftegraving Trondenes Stiftsgård: Følgende ble observert - fra hjørnet på "kivtstua" like i overkant av garasjen fantes kulturlag. Disse ligger om lag 35 - 40 cm under overflaten. Kabelgrøftens dybde var +/- 35 cm og berørte noen plasser toppen av kulturlagene. På et punkt berørte gravingne toppen av en tørrsteinmur som lå i kulturlagene. Det synes klart at gårdshaugen ID nr 05056 har en videre utstrekning enn tidliger antatt. Tidliger ID 07368 blir derfor tilføyd IDnr 05056.
Overvåking av grøftegravning tidligere id 07369 Trondenes Stiftsgård: Følgende ble observert - Like utenfor trappen testet jeg dybden på kulturlagene: Minimum 35 cm dyp. Funn av slagg og trekull. Det synes klart at gårdshaugen IDnr 05056 har en videre utstrekning enn tidligere antatt. ID nr 07369 blir derfor tilføyet IDnr 05056.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdshaug, 60 m lang, retning NØ-SV, 30 m bred. Gårdshaugen ligger på en naturlig høyde i terrenget, og svartjordlaget er vel 1 m dypt. Her er en svak forhøyning, der huset til Edvard Nilsen, brnr.6, står på toppen. Gården på toppener nå skyldsatt under Berg, men har sannsynligvis ligget tidligere under Bergseng, gnr. 68. Naboeiendommen på Bergseng kalles ofte Toften.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overvåkning utført av TMU som følge av inngrep i 2011.