Fornminne: Gårdshaug, uklart markert, oppdyrket, som tidligere tegnet seg tydelig i terrenget, men som man i dette århundre har kjørt bort hundrevis av lass jord fra. Skillet mellom de to gårdene 4:7 og 4:8 går omtrent midt på haugen i Ø-V-lig retning, 4:7 eier N-delen og 4:8 S-delen av haugen. Haugen avgrenses i N av en bekk, i Ø av gårdsveien, i S av Ø-V gående sti ned til sjøen. Lengde N-S ca 50 m, bredde ca 35 m.
Fornminne 1-5: (1964) Gravfelt, 5 runde hauger på rad, retning VSV-ØNØ. Haugene er lave og runde, alle ca 7 m i diameter og 0,3 - 0,5 m høye, bygget av jord og stein. De er nå svært overgrodd av krattskog og vanskelige å se. Enkelte av haugene vanskelig å avgrense nøyaktig. En av haugene litt rotet i toppen, ellers synes de urørt. De tre vestligste haugene ligger 5 m fra hverandre, de øvrige med ca 10 m avstand. Totalavstand mellom østligste og vestligste haug 70 m.
Fornminne 1: Nausttuft. Uklart markert. Godt synlig ved lite vegetasjon.Grasbevokst. ØSØ/VNV: 10 m, NNØ/SSV: 6 m. Vollhøyde 0,1 - 0,3 m. Dybde 0,3 0,5 m. Nedgravd i V-enden. Nedre kortende er ca 3 m over flomål. Kant i kant mot S med felles voll, Fornminne 2: Nausttuft. Uklart markert. Godt synlig ved lite vegetasjon. Grasbevokst. VSV/ØNØ - 10 m, NNØ/SSV - 5 m. Vollhøyde 0,1 - 0,3 m, dybde 0,3 -0,6 m. Nedre kortende er ca 3 m over flomål. Mot SV og S, Fornminne 3: Område med skjelettfunn, bein, trekull , skjørbrent stein o.l.. Mulighet for gårdstun/ boplasslag. Iflg. sluttrapporten fra ØK-registreringen ble dette funnet ved pløying til potetåker. Arbeidet ble stanset av eier da dette ble funnet.
Fornminne: Gårdshaug, uklart markert, delvis utplanert, tegner seg tildels tydelig i terrenget. Før utskiftningen i 1875 sto bebyggelsen på Holand i klynge her. Noe av haugens N- og Ø-del har ligget på 12:3 men her er svartjorda pløyd utover. Det øvrige ligger på 12:2 og her viste haugen seg å være ca 3 m dyp da man våren 1967 planerte ut det meste av haugen med bulldoser.
Beskrivelse fra lokalitet:
gravrøys, bauta
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøys av middels noe liten bruddstein og rundkamp. Lite, flatt midtparti, jevnt avrundete sider. Ingen klar markering, ganske godt synlig i terrenget. I kanten mot Ø. Veltet bauta, orientert NV-SØ, delvis overgrodd. Langstrakt, nærmest rektangulær, gråblå steinhelle med tilsynelatende spiss topp. Begravd i torvlaget med smalsiden ned. Mål synlig: L 1,2 m, br ? t 0,13-0,2 m. En del steinmateriale fra fornminnet spredt utover berget, særlig i NØ-Ø. Midtpartiet overgrodd med ganske tykt gresslag, langs sidene noe mose og lav. Enkelte fremstikkende stein, mest i Ø og S. Mål: Diam 6 m, h 0,6 m.
Fornminne: En rundaktig gravrøys, utydelig i terrenget, en del ødelagt, med et 40 x 50 cm hull i midten, ca. 0.4 m dypt (prøvestikk?). Bygget av stor og mellomstor bruddstein. Mosegrodd, en bjørk i midten. Diameter ca. 4 m, høyde 0.5 m.
Fornminne 1. Gammetuft, klart markert. Veggene gresskledde, ca 1 m bred, ca0,5 m høy. Inngang i S enden. Omlag midt i tufta steiner som markerer ildsted. Tufta er orientert N-S. Lengde ca 4 m, bredde ca 3 m. ca 18 m V for fornminne 1: Fornminne 2: Ditto tuft, lengde ca 3 m, bredde ca 2 m. Ca 50 m SØ for gammetuftene opplyser bygdefolket at det skal ligge 3 - 4 graver, lave forhøyninger i terrenget. Ikke mulig å påvise stedet nøyaktig. Kanskje dreier det seg om en samisk gravplass.
Fornminne 1: Gammetuft, oval, klart markert, gressbevokste vegger ca 1 m bred, ca 0,5 m høg. inngang i N-enden. Orientert N-S. Lengde ca 6 m, bredde ca 3,5 m. Brev til Kvæfjord kommune av 9.6.1993 Vedr. gnr. 29/3 Melå, "Nordheim". Vi viser til telefonsamtale med Arne Jakobsen den 28.4.1993. Vi har nå befart området hvor det tidligere i 1967 var registrert en gammetuft i forbindelse med ØK-registreringer. Denne registreringen ble gjenfunnet. Rett vest for tuft, og ved gjerdet over til naboeiendommen ble det dessuten registrert en mulig tuft. Tuftene kan være fra den eldre sjøsamiske befolkningen i området, eventuelt fra den markasamiske Jukkasjervi samiske kultur. Tuftene må betraktes som sjeldne i dette miljø, og har derfor stor verdi. Tuftene er over 100 år og er derfor varig vernet, jfr. kulturminnelovens paragraf 4. Vi ønsker å bevare tuftene for framtiden og ber derfor at det i området hvor tuftene ligger ikke blir foretatt pløying av jorda. Området som vi foreslår bevart er inntegnet på vedlagte skisse. Vi håper dette kan være en løsning som også kan godtas av dere. Er det usikkert hvor grensen for området vi ønsker vernet, kan vi kontaktes over telefon, eventuelt kan vi ta en felles befaring i området. Dikka Storm Oddmund Andersen