1965: Feltet består av 5 rundhauger. Alle er dårlig markert, men likevel tydelig i terrenget. Midt oppe på den N-ligste er det en svær jordfast stein, 1,3x1,2m, og med flere mindre stein omkring. Mellom de to N-ligste haugene er det en naturlig blokk, l N-S 1,1m, br 0,6m, tykkelse 0,5m. Veltet bauta? I en av haugene er det et krater, d ca 1,5m, dybde ca 0,5m; de øvrige hauger er urørte. Alle haugene er sterkt overgrodd av gress og markblomster. D 8-11m, h 0,3-0,5m.
2023: Gravfelt, inkluderer 5 gravhauger, 2 bautasteiner og 1 steinbrudd. Samtlige hauger er tydelig markerte, og ligger på en linje orientert SV/NØ-retning. Den største haugen (enk.1), måler ca. 15 m i diameter og ligger lengst S. Enk.2 har en tydelig plyndringsgrop som skjemmer haugen. N-del av gravfeltet er bevokst med høye grantrær som ble plantet på slutten av 90-tallet. Helt i N, ca. tre meter VNV for enk.5 finnes det en nyere tids steinbrudd (enk.8). I følge 1965-beskrivelse finnes fortsatt de to steinene på feltet. Den ene bautaen (enk.6) ligger mellom enk.4 og 5, mens den "jordfaste" steinen ligger i enk.5. Noe tvilsomt om denne er jordfast eller intensjonelt lagt der i forbindelse med gravhaugen eller tilført senere. Det finnes en ytterliggere stein (enk.7), lokalisert ved N-lige steinbrudd. Denne er mer avrundet rundkamp, og har noe som kan minne om en skålgrop. Det finnes også et større steinbrudd på lokalitetens V-del. I SV-del er det endel nyere tids gjenstander som skjemmer gravfeltets avgrensing.
1967: Lengst i N og ute på jordet: 1. Svak forhøyning som kan ha vært en haug. Svært utpløyd. Mål ubestemmelige. I V-kanten av jordet, på et bergskjær, 15m SØ for 1.: 2. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet (rundkamp). S-sidennoe utgravet, i midten svak forsenkning. Gress- og lyngbevokst. D 8m, h 0,6m. 14m ØSØ for 2. og 30m V-VSV for bu/hytte: 3. Rundhaug. Noe uklart markert, tydelig i terrenget. Urørt. I midten en større rundkamp i dagen. På NV-siden en klynge bjørketrær, ellers bevokst med gress, litt lyng og løvkratt. Lysmast i SSV-kant. D 14m, h 0,4m. Tillegg 1985: Etterkontroll ved Knut Habostad november 1984: Rundkampen fjernet. I midtpartiet høyspentmast med 3 støttepunkter, står på fjell. Lysmasten fjernet.
10m V for veivarde inntil V-siden av stien Strengendammen - Rjukan, 2m SØ for foten av markert N-S-gående rygg: Rektangulær dyregrav, orientert NNØ-SSV. Fint oppmurt av storebruddstein. Helle, 1x0,3x0,1m oppå VNV-kanten i gravens lengderetning. Oppå kanten i NNØ, helle med synlige mål l 0,7m, t 0,2m. Hellene oppå de to andre kantene er rast ned i graven. Trolig fallhellene. Disse måler 0,85x0,45x0,09m og 0,85x0,45x0,25m. Helt i bunnen av graven står en helle på skrå mot ØSØ-veggen, 0,75x0,5x0,08m. I SSV-enden av graven helle som står på høykant, h 0,6m, br 0,3m, tykkelse 0,06m. Veggene i gravens NNØ-ende og i VNV-siden er helt bevart. NNØ-veggen skråner slik at graven trolig har smalnet av mot toppen. Bortsett fra hellene som har hørt til på kanten, er veggene her også bevart. Steinene litt lavgrodde. Litt dvergbjerk, lyng og mose rundt kanten. Mål: 1,8x0,7-0,8x1,25m. Opplyst 20.08.1976 av Kjetil Ullern, Atrå.
Kontrollregistrert juni 2025: kartfesting justert. Det ble ikke funnet flere fangstgraver i området, så ID 68605-1 og 323689-0 er nok én og samme grop.
I et større område i skråningen NNV for våningshuset er det gjort en rekke funn: C 31135:4 Nøstvetøkser av stein. Funnet av nå avdøde Alf Johannesen gjennom flere år ved jordarbeide ca 100m(?) N for våningshuset. På samme sted er funnet emner og istykkerslåtte økser. C 31451 a-e: a.Nøstvethakke av grønnlig bergart, b.Nøstvethakke av grå stein, c.Høyrygget Nøstvethakke av stein. d.Mulig Nøstvethakke av grønnlig bergart, e.Mulig Nøstvethakke av stein. 3 av sakene ble funnet (i Ø-kant) under graving på måfå i harvedybde på en åker en åker som ligger NV-V for våningshuset og mellom dette og Knivsvikveien. Selve funnstedet ligger ca 35m NNV for huset. Ca 10-15m Ø for dette stedet, litt lenger oppe i skråningen ble de to øvrige sakene funnet. De lå i dagen. Under dette funnstedet var det et slags tildekket hulrom med større dybde enn en spettlengde. Funnene er gjort ca 1960. Funnsted påvist av Bjørn A. Olufsen, Agmund Bolts vei, Teisen, Oslo, (Olufsen er sønnesønn av Alf Johannesen) som også har gitt alle opplysninger om funn og funnforhold. C 32073 a-e: a.9 hele Nøstvetøkser av forskjellig type bergart, b. 17 mer eller mindre fragmentariske do., c. 2 stk av bergart, d. 7 stk av bergart, bearbeidet, e. Kjerne av lys gråflint. Dette ble funnet av Alf Johannesen mellom 1955-65 ca 50m NV for huset i den den V-vendte bakken. Gjenstandene ble funnet over et 100 x 40m stort område i forskjellig dybde i tørr, sandholdig jord. Såpass mange funn på et relativt avgrenset område tilsier at det her finnes steinalderboplass, uten at den kan avgrenses nøyaktig.
I forbindelse med etablering av fiberkabel i mai 2025 langs Knivsvikveien ble det utført en registrering. Det ble satt flere prøvestikk langs veien der det ble gjort funn av flint og bergartsavslag i fire prøvestikk mot nordvest og lengst i sør mot vest. Lokalitetsavgrensingen er utvidet. Alle funnene er gjort i dyrkningslag på oversiden av grøften langs veien.
Inntil foten av SØ-helling, i NØ-kant S-vendt tange: Bledstergrop - nå gjenfylt av murslam. Bare et svakt søkk synlig i dag. Denne skal for regulering av Rødungen ha d ca 2m, dybde ca 1m. Kant i kant og SV for gropa ligger en anseelig mengde jernslagg. 4m SV for blestergropa: N-S-orientert, rektangulær, ettroms tuft med ildsted. Ytre avgrensning vanskelig å skille fra den blokkrike marka. Grunnmuren er av rundkamp og bruddstein, sterkt utrast. Ikke lengre spor etter tørrmuring, men stein ligger i 2-3 lag. Fra SØ-hjørnet strekker en tange seg i SSØ-lig retning jevnt i forlengelsen av N-lige tverrvegg. Denne består av ett kompakt steinlag. L ca 1,5m, br ca 1,2m. Inn mot denne, en god del jernslagg og rundbrent stein. I tuftas S-lige del et kvadratisk utflytende ildsted, med kullag. Mål 1x1m. Tuftas ytre mål: L 8m, br 6m l 6m, br 2-3m h 0,3-0,5m. Tuft og blestergrop lå før Rødungens regulering på land. Ved oppdemming kom de under vann, og når bassenget er nedtappet kommer de meget godt til syne.
En hel del steinalderfunn på flaten ovenfor gården. Meget spredt. Sterkest konsentrasjon i nedre kant av et område kalt Reksteret på overgangen mellom li og flatland. Funnene gjort tilfeldig gjennom lange tider. Følgende funn er gjort på denne flaten: T 14153, T 14359, T 15311, T 15576, T15577, T 15775, T 16234, T 17255.
Rundrøys. Krater i toppen, d 6m, dybde 0,5m. Kraterets bunn er delvis planert og hellelagt. På V-siden en steintrapp opp til toppen. D 25m, h 4m. I nærheten skal det tidligere ha ligget en haug.
Geometri korrigert 2014 basert på LIDAR-data.
Beskrivelse fra lokalitet:
1967: På bergets S-pynt: Rundhaug. Temmelig klart markert, tydelig i terrenget. Mulig omgitt av fotkjede, da enkelte stein stikker i dagen langs kanten av hele haugen. Toppen avflatet og planert, men bunnsjiiktet kan være urørt. Lyng- og gressbevokst. Et par graner, 2-3 einer og noe løvkratt på V-delen. Større furu i SØ-kant. D 14m, h 0,3-1,5m, størst mot Ø - der hellingen er bratt. Fru Huth opplyste at en Iversen, som engang eide Lande, hadde området hvor haugen ligger som en slags park. Det er derfor meget mulig at det på haugen har vært planert for å gi plass til et lysthus. Da Huth holdt på å oppføre villaen ca 1953, la han merke til haugen og meldte fra om sin oppdagelse til Borgarsyssel Museum. Opplyst 1967 ved statsstipendiat Erling Johansen, Kråkerøy, 1600 Fredrikstad.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
NIKU, 2004/2009; Rundrøys, diameter: 14, høyde: 0,5-1m.