Skålgropfelt.
1944: 87 m lenger mot N (fra ID264526), og om lag midt på et lavt svaberg, er hogd 3 groper på bergets østside. Det er mulig at det er flere groper her også, men de er for usikre til å bli tatt med. De sikre gropene er alle grunne og avrundet i kantene. Ristningsflaten er horisontal, men heller like på østsiden av gropene ned mot åkerjorden rett ved.
1965: På en horisontal flate på et NØ-SV-gående svaberg med N-S-gående skuringsstriper 30 meter SSØ for ID271721. 4 sikre groper, muligens flere. Endel forvitret og utydelige. Diameter 3-5 cm, dybde inntil 0,5 cm. 20 cm Ø for gropene heller berget ned mot engen.
2020: Det er ikke lenger noe berg i dagen i det angitte området. Gamle flyfoto viser en åkerholme på stedet som gradvis har minket fram mot 2010 da den er helt forsvunnet. Mest sannsynlig har det gradvis blitt fylt på med jord over stedet. Ristningene er ikke gjenfunnet, så kartfestingen er gjort ut fra gamle beskrivelser og flyfoto av stedet.
Rundhaug, utydelig markert, steinblandet. Usammenhengende fotkjede. Haugen er svært overgrodd av gress og løvkratt vanskelig å avgjøre om den er urørt eller ikke. D ca 20m, h 1,5m. Nede i en åker er det funnet trekull, ca 1,5m dypt.
1965: Åsen faller bratt av mot S og V, slakt mot Ø og nokså slakt mot N. Muren finnes langs åsens Ø-side med en liten arm på S-siden. Sistnevnte er tydelig, l Ø-V ca 50m. Muren svinger så NNØ-over og kan følges i en lengde av ca 150m,orientert NNØ-SSV. Denne murstrekningens NNØparti er stadig brudt, steinene har flere steder rullet ned fra sin opprinnelige plass og ligger nå ved foten av berghyllen. Det merkelige er at spor av mur ikke kan oppdages til avsperring av borgområdets N-lige del, som faktisk synes å være helt ubeskyttet. Muren består for en stor del av en enkelt rekke meget store bruddstein og rundkamp, l inntil 1,8m, br 0,6m, h 0,6m. Enkelte steder er det inntil 2m bred mur av mindre rundkamp, som nå delvis er overtorvet og går i ett med bakken. Ingen klar inngang kan konstateres. Det indre bergområdet er småknauset unntatt i SØ, hvor det nærmest er et mindre platå. Mellom knausene finnes fuktige drag og søkk. I grusgropen fra borgfjellets SV-fot og videre SØ-over er i tidens løp funnet en rekke groper med kullblandet jord og skjørbrent stein.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i V, bratt skråning i Ø, og går slakt ned i retning N og S. Muren (enk.2) fremstår i store deler som en steinstreng og avgrenser platåets SØ og Ø-del. Kan borgen være av nyere opprinnelse? Det finnes nyere tids aktivitet i form av steinbrudd (enk.3) på platåets V-del. I følge 1965-beskrivelse skal muren være kraftigere og lengre enn det som ble gjenfunnet. Høyeste punkt er 52 moh, og laveste punkt er 20 moh, i V og N-del. Laveste punkt i S er 45 moh, i Ø er 40 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 32 moh. Forsvarsmuren har en totallengde på 100 m.
N-ligst og 15m S for en nesten rund, toppet, 2,5m høy bergknaus (som er meget tydelig i terrenget):1. Rundhaug. Av stein og jord. Nesten avflatet topp. Urørt. Krattog gressbevokst. D 11m, h 1,5m. 15m SSV for 1 og 3m N for N-kanten på det S-ligste jorde på bruket: 2. Rund haug. Av stein og jord. Synes urørt. Krattbevokst. D 7m, h 0,5m.
1965: Feltet består av minst 8 gravhauger, hvorav 2-3 er usikre. Av de sikre er alle runde, unntatt en som er lang. De er klart markerte, steinblandede, består for det meste av grov rundkamp. 2 av haugene er markert med en fotkjede av store rundkamp, den ene av disse ligger på SSV-brinken, den andre på kronen av ryggen. Disse har en stor rundkamp/blokk i midten, den største blokk 1,25x1m. Langhaugen, NNØ-SSV-orientert, ligger ca 30m NV for rundhaugen på kronen av ryggen. Mellom disse haugene er det en mengde rundkamp som er synlig og som ligger uten noe tilsynelatende system. Alle haugene, unntatt 3, bærer spor av roting. Haugenes d 6-11m, den største på kronen: D 13m, h 0,2-0,75m. Langhaugen måler: 18x12m, h inntil 0,5m. Alle haugene, unntatt 1 tilhører 0663/5. Den ene haugen som ligger i tett granskog og i kanten av denne, ca 6m N for garasjebygning i feltets NØ-kant, ligger på 0663/1. Gjennom feltets NV-del går et par driftsveier, den ene av disse fører til en hytte.
2025: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser. Tidl. 1965-beskrivelse stemmer ikke, og det kan se ut som den beskrivelsene skal tilhøre ID 9897. Dette område bærer preg av nyere tids aktivitet, bla. bålplass. I N-lige skråning finnes enkelte bygningsruiner. Røysene er kraftig forstyrret, og det er hentet flere steiner til å benyttes som sitterunderlag. Det er også flere steinbrudd i både V og Ø.
Kvadratisk steinlegning. Med store kantstein av noe uregelmessig form. Kvadratets indre er oppfylt av stein med en noe kupert overflate. Side 15m, orientert Ø-V, N-S.
Kloss i N for fv 425: Rund dyregrav/grop, uklart markert, lite tydelig i terrenget. Helt fylt igjen med kvist. D ca 2,5m,
Opplysninger fra Jon Sverre Svinland i Nord-Fron kommune: dette er tre groper, ikker bare en. Mest sannsynlig tre kullgroper, med mulig ovn.
Ikke kontrollregistrert pr 14.3.2012
Oval gravhaug, orientert Ø-V. Klart markert unntatt mot Ø. Sterkt rasert. Fra NV er det gravet en bred og dyp sjakt inn i haugen slik at haugresten nå er hesteskoformet. Sjaktens l 7m, br 5m. Krattbevokst. L 11m, br 9m, h 0,75m.
Kontrollregistrert 2023 Viken fk:
Mål: 12 x 10 m, høyde: 1,5 m (målt fra sør). Gravhaugen ligger på en naturlig høyde i terrenget og er bevokst med gress, kratt, løvtrær og små/unge grantrær. Gravhaugen er klart markert, men avgrensningen er uklar ved utgangen av sjakten i vest. Her er det også dumpet kvist og noe jern. Et skur med målene 1,2 x 2,5 står inntil haugen i NØ. Skuret er bygd på paller. Sjakt og form på haugen er som tidligere beskrevet.
Rundhaug. Lite markert avgrensning. Bygget av sand. Urørt. Gressbevokst. D 9m, h 0,75m. Mot V på linje med haugen er det to større hauger. D 25-30m, h 2-3m. Antagelig naturdannelser. Det kan ikke utelukkes at også den registrerte haug kan være naturdannelse.