Lengst VNV i en forsenkning orientert ØNØ-VSV, inntil foten av S-vendt, bratt skrent i klynge av grantrær. 1. Rund dyregrav. Tildels klart markert, delvis gjenrast med middels stor bruddstein, kvist og jord. Gravd i steinur uten synlige muret vegger innvendig. Lyng- og mosebevokst. D 2,3m, dybde 1,1m. 25m ØSØ for 1, i enden av NØ-SV-gående ur: 2. Rund dyregrav. Nokså uklart markert, delvis gjenrast med kvister, middels bruddstein, jordblandet sand og grus. Murt kant innvendig av middels bruddstein, mest tydelig i NØ. Lyng- og gressbevokst med gran omkring. D 4m i plan med naturlig terreng, d 3m i bunnen av grava, dybde 1,3m. 45m ØNØ for 2, i tett granskog: 3. Rektangulær dyregrav. Ganske klart markert. Med tilnærmet loddrette sider, men uten synlig murt steinkant innvendig. Mosebevokst. L NØ-SV 2,5m, br 1,5m, dybde 1,4m. 20m ØNØ-Ø for 3, i tett granskog i svakt hellende terreng ved foten av S-vendt, bratt skrent: 4. Rektangulær dyregrav. Ganske klart markert. Noe gjenrast medjordblandet grus og stein. Ingen synlige oppbygde "vegger" innvendig. Oppgravd materiale danner voll mot S. Mose- og lyngbevokst. I plan med terrenget omkring: L Ø-V 4,5m, br 2m. I bunnen av grava: L Ø-V 2m, br 0,7m. Dybde 1,7m. 7m ØNØ for 4, liten bekk, retning NØ-SV. Gravene ligger tilnærmet på linje, 3 i bunnen av naturlig forsenkning. De kan være del av et større system, der en har forsøkt å "sperre" den naturlige oppgang i bekkedalen opp mot toppen av åsen. Opplysninger ved Sigurd Skogstad, Odnes.
1. Rundhaug. Ganske klar markering mot N, mot SØ og Ø og i V-kant, uklar markering. Av grus og sand med en del liten, middels og stor rundkamp og bruddstein. Enkelte spredte stein i kanten av haugen, åkerstein påkastet mot SØ og Ø. Smie, l N-S 5,5m, br Ø-V 3m, bygd i haugens V-kant. Bevokst med gress og løvkratt, stor furu på toppen. En del løvtrær. D 20m, h mot NV 1,6m, h mot S 3m. Kant i kant, NØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert mot NV, i ett med terrenget mot N og og Ø. Relativt klart markert mot S og Ø. Ikke så lett synligi terrenget. Bygd av grus og jord med enkelte middels rundkamp og bruddstein. Del av haugen beskåret av dyrkningsfeltmot NNV. Mulig omrotet i toppen, stein i dagen her. Gressbevokst, noe kratt. To løvtrær i Ø-kant. St tvm 7m, h 0,5m. Usikkert fornminne, særlig pga den uklare markeringen. 42m NØ for 2, på slette mot begynnende S-vendt helling: 3. Rundhaug. Klart markert med fotgrøft, br 0,5m, dybde maks 0,6m, unntatt mot Ø der det også er klar markering, men ikke synlig fotgrøft. Sterkt steinblandet med middels rundkamp, jord og grus. Avflatet, lavest mot S, høyest mot N. Ser utsom toppen av haugen er gravd vekk. Her 3 mindre forsenkninger, st d 1m, st dybde 0,4m. Stein i dagen på toppflaten. Gressbevokst med bjørker i haugens ytterkant. D 9m, h mot N 1,2m, h mot S 0,5m. 1m S og 1m Ø for haugen, to haugformasjoner. Uklart markert,men ikke helt i ett med terrenget. Tvilsomt om det er gravhauger. Kan være masse fra haug 3. 14m N for 3: 4. Rundhaug. Klar markering. Av grus og sand, sterkt iblandet middels stor bruddstein og rundkamp. Noen få stein i dagen i kanten. Stor sjakt NNV-SSØ, fra SSØ til midten av haugen, l 7m, br 2,5m, dybde 1,6m, i sentrum av haugen. Gressbevokst med noe løvkratt og løvtrær. D 14m, h 1,7m. Inntil 20m Ø for 3 og 4, en del forsenkninger i bakken, antagelig etter graving. Steinblandet grunn i forsenkningene, st d 3m, st dybde 0,6m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernfremstillingsplass med slaggblokker fra gropsjaktovn (eldre jernalder). Slaggblokkene er deponert fra toppen av en kolle inntil myr (ingen tilknytning til vann). Lokaliteten ble oppsøkt av Lars Erik Narmo i forbindelse med jernregistreringer i 1987
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernfremstillingsplassen ble oppsøkt i forbindelse med jernvinneregistreringer i 1987 for avklaring av type. Lokaliteten er dokumentert med en planskisse i dagboka. Den fremgår som store slaggblokker i bakken deponert fra toppen av en kolle tett inntil myr. Slagghaugen ble ikke nærmere oppmålt, men observasjonene tyder på at slagget skriver seg fra en eldre jernalders slagghaug. Beliggenhet på kolle, samt at det ikke er påvist noen vanntilknytning indikerer at lokaliteten kan tilhøre den senere delen av perioden med gropsjaktovner/slaggblokker.
Feltet består av 24 fornminner, av disse anses 11 som sikre og 13 som usikre. I tillegg ett bortkommet oldfunn. Av de sikre er det 9 rundhauger, 1 steinlegning og 1 røys. Av rundhaugene er 3 hovedsakelig av jord, blandet med enkelte større kampestein, resten er også av jord, mensterkt steinblandet med middels og små rundkamp og bruddstein. Alle er runde og klart markerte. 4 er flate, 1 mer toppet. Resten er skadet, slik at formen ikke går klartfram. 2 av haugene er urørte, 3 av dem med avflatet toppflate er kanskje rørt. 4 er klart skadet. En med forsenkning i toppflaten, d 3m, dybde 0,3m. I forsenkningen 3 større, jordfaste blokker, største tverrmål 1,5m, minste 0,9m. En er det noe rotet i på toppflaten, største utstrekning: 1m, største dybde 0,2m, dessuten er noe av NØ-kanten fjernet. To er avflatet i SV-siden, fra foten av haugen, til toppen. Trolig utgravd og gjenfylt i SV-siden. Jordbakke med noe gras, noen med større grantrær. Steinlegningen er rund. Klart markert. Består av middels og små rundkamp og bruddstein, jordblandet. Urørt. Grasbevokst. Røysa er rund. Klart markert. Består av middels rundkamp, noe jordblandet. Sjakt inn fra SV som vider seg ut til rund forsenkning. "Inngang" br 0,6m, dybde 0,5m. Forsenkning i midten, d 2m, dybde 0,5m. Noe mose. Tett med små grantrær, noen større grantrær. Av de usikre er det 4 steinlegninger, 2 hauger og 7 røyser. Av steinlegningene er 3 runde og 1 lang. De er av middels og små rundkamp og bruddstein, en del jordblandet. En er bygd omkring jordfast blokk, l NNV-SSØ l 1,2m, br 0,3m. En er klart markert, to ganske klart markerte og en uklartmarkert. Tre er sikkert urørte, en har to mindre forsenkninger på toppen, 15cm, dybde 10cm. Denne er også antagelig urørt. Noe gras og lyng. Begge haugene er runde. Den ene er uklart markert, den andre er ganske klart markert, bortsett fra mot S. En er hovedsakelig av jord med noen litt større rundkamp i SV-kant. En er sterkt steinblandet med middels og små rundkamp og bruddstein, jordfast blokk i sentrum, l 1,7m, h 0,4m. Den ene er urørt, den andre som har blokk i sentrum, har en forsenkning bak blokken, l Ø-V 2m, br 0,5m, dybde 0,3m. Begge har jordbakke med noe gras på overflaten. Røysene er runde. Ganske klart markerte. Består av middels og store rundkamp med enkelte bruddstein, litt jordblandet. Noe ujevn form. Urørte. Jord og stein i dagen, den ene grasgrodd. De sikre haugene er spredt over hele feltet, to ligger på delet mellom Søndre og Nordre Vålhovd, en ligger på Nordre Vålhovds eiendom, resten på Søndre Vålhovds eiendom. Den sikre steinlegningen og røysa ligger på Søndre Vålhovds eiendom. Alle de usikre steinlegningene ligger på Søndre Vålhovds eiendom, samt de to usikre haugene og tre av de usikre røysene. Resten av de usikre røysene ligger på Nordre Vålhovds eiendom. Mål: Sikre rundhauger: D 3-6m, h 0,5-0,7m. Sikre steinlegninger: D 2,5m, h 0,35m. Sikker røys: D 6,5m, h 0,8m. Usikre, runde steinlegninger: D 2,5-3m, h 0,2-0,35m. Usikre, avlange steinlegninger: L NØ-SV 3m, br 2m. Usikre hauger: D 5m, h 0,5m (samme på begge). Usikre røyser: D 4-6m, h 0,4-0,6m. Bak uthuset på Nordre Vålhovd, på feltets SV-ligste del er det ifølge Torkil Vålhovd funnet et kastespyd, l 30-40cm, omkring 1850-åra. Spydet er bortkommet. Feltets NØ-lige del er nå beskåret av den nye Lillehammervei. Det har også ligget fornminner her som ble undersøkt før veien ble anlagt. På feltet skal det ifølge Torkil Vålhovd ha stått badstu og en smie som nå er fjernet.
Feltet består av 1 stor rundrøys og 5-8 mindre. Samtlige bygget av større ogmindre rundkamp og bruddstein. På ryggens Ø-brink i feltets N-Ø del den storrøysen utkastet til en rundaktig ca 2m br steinkrans, utrast mot Ø. I midten noen rundkamp, lyng og noen mindre grantrær. D 14m, h 0,5m-4m i SØ-kant. Sannsynligvis den som i UO top.ark. melding 25.01.1969 fra Helge Opsal betegnes som bygdeborg. I feltets V-lige del, i lengderetning N-S, ligger 5-8 mindre røyser. Alle uklart markert og av noe tilfeldig form, de fleste rundaktige, en mere avlang. Tilsynelatende urørte. Bevokst med grantrær, mose og lyng. Tvm 4-6m, h 0,3-0,5m. Den store røysen og to mindre som godt kan utgjøre en røys, og som ligger lengst N i feltet tilhører 107/2, de øvrige tilhører 105/5. Terrenget på "Jutulen" er stedvis nokså steinfylt, særlig i hellingen mot ØSØ, hvor "Jutulstua" ligger. Rettelse etter hugsten: Se: CQ 052-5-1 utsnitt 2. R5.1-5.
Beskrivelse fra lokalitet:
Borgruin fra middelalderen. Borgen omtales flere ganger i Sverres Saga. Byggingen skal ha begynt 1182-83. Borgen ble i slutten av 1100-årene skueplass for flere voldelige episoder. Borgen ødelagt 1197, men etter sagaen gjenoppbygget av Håkon Håkonsson i midten av 1200-tallet. Delvis utgravet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Borgruin fra middelalderen med murrester etter ringmur og bygninger. I S rester av større bygningsenhet tolket som fremskutt porttårn med fløy på hver side. Oppgangen til borgen på den slakkere S-siden via vindbrygge over grav. Kraftig sperremurparti i Ø. Brønn på Ø-siden av platået, umiddelbart S for midten..
Gravfeltet består av minst 50 fornminner hvorav endel nokså usikre. 18 er rundhauger, de øvrige er runde røyser. Rundhauger. Formen varierer fra flat og vid, pent avrundet, til mer toppet. Markeringen gjennomgående klar. De fleste nokså dårlig synlige i terrenget. Bygget av sandjord og grus, sterktsteinblandet med både rundkamp og bruddstein. Enkelte med fotkjede eller spor etter fotgrøft. De fleste haugene virker urørte, trolig restaurert etter graving i 1921. En lengst SØ i felteti delet mellom 25/44 og 25/62 sterkt rasert av veianlegg og grustak. En annen haug på 25/44 med sjakt inn fra N-kant, stanser mot stor steinblokk i midtpartiet, l 3m, br 2m, dybde 1m. To andre hauger er skadet av veianlegg. Den ene delvis fjernet, den andre med større innhogg i SV - l 6m, br 5m, dybde 1,3m.Også en haug NNV i feltet på 25/63 skadet av veien. Frodig vegetasjon, mose, gress, lyng, bregner og løvkratt, enkelte større løvtrær. Feltets to største hauger ligger begge på 25/44. Begge er laveog vide, jevnt avrundet. Klar markering med fotkjeder og antydning til fotgrøft - spesielt den V-ligste.6m NØ for den Ø-ligste av disse på en åkersteinsamling, en langstrakt Ø-V-orientert helle (bruddstein), l 2m, br 0,6m, tykkelse0,3m. Noe S for denne i Ø-kant av før nevnte haug med sjakt, NS-orientert stein, l 2m, br 06m, tykkelse 0,15-0,3m. Kan være veltede bautasteiner. Haugenes d 4-16m, h 0,5-1,6m. Av røyser finner man 12 på 25/44, resten på 25/63. Alle avrundet eller flate. Ganske klar markering. Byggemateriale er middelsrundkamp og bruddstein, røysene på 25/63 dog vesentlig av bruddstein. Flere av røysene bygget opp omkring større jordfaste blokker. Flere bærer spor etter graving, et par på 25/63 brukt som fyllmasse og nærmest fjernet. Frodig vegetasjon, mose, lyng, gress og løvkratt. Feltets største røys på 25/44 bygget opp omkring en meget stor flyttblokk, l 3,6m, br 2,15m, h 1,3m. En annen røys ligger tilbaketrukket på et bergfremspring NV for resten av feltet. Bygget av små og middels bruddstein. Utnytter terrengformasjonen nokså maksimalt og ruver derfor mer enn målene skulle tilsi. I sentrumspartiet steinblokk. Flertallet av røysene er mer eller mindre usikre. Området har tidligere vært oppdyrket og masse åkerstein er slengt opp på fornminnene eller lagt opp som egne åkersteinsrøyser. Det finnes også en god del uregelmessige langstrakte steinansamlinger, alle trolig åkersteinsrøyer. Røysenes d 3-11m, h 0,5-1,7m.
Rundhaug, av sandjord. Til dels uklart markert. Steinblandet, til dels større rundkamp. Grunt, vidt søkk i toppen. Haugen mest markert i S-kant, mens den i Ø og V faller i ett med terrenget . I N mot dyrket mark - ingen klar avgrensning. Bevokst med bjørk, osp og rognetrær, samt gress. Anslagsvis d ca 12m, h i S ca 0,8m.
Gravhaug, flat og klart markert med fotkjede. Bygd av jord, middels og liten bruddstein. Urørt. Grasbevokst. D 11m, h i SØ 0,4m. Mer i ett med terrenget mot N.
Feltet består av 2 sikre og 8 usikre gravrøyser. De 2 sikre gravrøysene er jevnt runde, noe flate. De har klare antydninger til fotkjede av middels og store bruddstein, og er klart markerte. Den ene er bygd av små og middels rundkamp og bruddstein, den andre av middels og store. Begge er noe jordblandet. Urørte. Gras og mose, lauv- og grantrær. D 11 og 12m, h 0,8 og 0,9m. De 8 usikre gravrøysene er runde eller avlange. Ganske uklart markerte. De er bygd av små og middels rundkamp og bruddstein, ubetydelig jordblandet. Alle er urørte; denstørste - d 10m, h 0,8m NV i feltet - påfylt en del åkerstein. Bør kanskje regners som sikker. Sparsom vegetasjon på alle, noe mose. Antas å være rydningsrøyser. De usikre røysenes tvm 2-4m, h 0,4-0,7m. De 2 sikre røysene ligger på N-siden av dyrket mark, likeledes den største av de usikre. Resten ligger i lauvskog på S-siden av samme åker.