F1, NV-SØ orientert terrasse,muligvis tuft beliggende nederst i Ø-vendt skråning og ca 25m Ø for de undersøkte tufter (Pedersen/Weber). Steiner av omtrent hodestørrelse markerer kanten av terrassen. De er nedgrodd i mose og lyng. Terrassen er dårlig markert og vanskelig å se. Den er 3x5m. F2, 60m N for F1 og N for steien til Kjølstad ligger det en røys. På toppen av røysa ligger det stein som er tilført den i løpet av de seinere år. Røysa er 3m vid og 0,3m høy.
Liten N-S-gående dalside nedenfor et moreneplatå, og på brink med liten N-S-gående bekk i bunnen av dalen: Rund dyregrav med voll.Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa noe gjenfyllt. Bjørkebusk, einer, lyng, lav, mose. D 2m, dybde 0,8m. Vollens br 2,5m, h 0,2m. Påvist av Åsmund Wollum, 2490 Atna.
90m SSØ for kullgropen 1242 E14 X01 på samme gård og på samme brink: Rektangulær kullgrop, orientert NØ-SV. Markert med lav, men tydelig voll, br 1m. Kullbiter under torven i bunnen. Lynggrodd. Stor gran på NØ-kanten av vollen. Mål: 3x2x0,8m. Påvist av Anne Bakke, datter av Olav Gj. Bakke.
Lengst i N på bergryggens høyeste punkt: 1. Rundrøys. Markert med tydelig fotkjede av bruddstein. Denne er godt synlig i SØ-SV. En meter innenfor fotkjeden er det oppbygd en rund steinmur i 1-2 skift og inntil 0,5m høyde. Midtpartiet er plant innenfor steinmuren. Røysa er vesentlig bygd av mellomstor stein. Bevokst med grantrær i S-kant, bjørkekratt i N-kant, ellers gress og mose. D 14m, h 1m. 20m SSV for 1: 2. Rundrøys, som 1 men uten fotkjede. Synes urørt. Grantrær, gressbevokst. En del stein påført, trolig rydnindsstein. D 6m, h 0,5m. 25m SSØ for 2, på N-siden av Ø-V-gående gårdsvei: 3. Rundaktig røys. Lagt opp om en jordfast blokk. Tydelig avgrenset og tydelig i terrenget. Store blokker gir den en ujevn overflate. Avrundet profil. Løvkratt og gress. Sikker rydningsrøys. D 4m, h 0,7m. Bruflat var tidligere et samlingssted for ungdom, og haug 1 er blitt brukt som talestol. Bruflat nevnes også som hedensk tingplass.
Gravfeltet består av ca 40-50 lave røyser, stort sett overvokst av gress-vegetasjon, men stort sett godt synlig pga at området var besnyttet som beitemark. Gjennomsnittlig diam ca 5-6 m, h ca 0,3-0,4 m. I forbindelse med oppdyrking av området skal en del røyser på feltet være fjernet.
På en flate i lia som heller ned i N: 1. Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Består av mellomstor rundkamp. Større blokker i SV-kant. Grantrær, rognekratt på toppen. Lyng, gress og mose. Synes urørt. D 14m, h 1,6m. 3m SSØ for 1: 2. Rund røys. Tydelig i terrenget. Klart markert. Rundkamp sees i toppen. Overgrodd med rognekratt og gress. D 6m, h 0,8m. Kant i kant og SØ for 2, kant i kant og N for dyrket mark: 3. Rund røys. Tydelig i terrenget. Uklart markert i SV-N. Nyere rydningsstein påført i S-del. Noe mosegrodd. Grantre i SV og i ØNØ. Løvkratt, gress og mose. D 8m, h 1,2m. Kåre Olav Gjestrum opplyste at røysene 2 og 3 er blitt lagt opp i nyere tid. Påvist av Jon Aage Gjestrum. 3m Ø for 3: 4 mindre rydningsrøyser. D 3-4m, h 0,4m.
I Ø-enden av en Ø-V-gående ganske dyp kløft med tett barskog der denne ender i en bratt skråning 25m SV for Grislibekken: 1. Dyregrav, orientert N-S. Nå tilnærmet oval, tidligere trolig rektangulær. Klart markert med antydning til voll. Brattevegger. Stein i dagen i N-kant. Noe sammenrast, særlig i Skant. Midt i en kampestein, 2,5x2x1,5m. Her også en bjerk, ellers mose, lyng, grantrær i kantene. Mål: 6,5x5x1,75m som er største dybde. 6m SØ for 1: 2. Rektangulær dyregrav, orientert N-S. Klart markert, dog temmelig sammenrast. Mye mellomstor stein i dagen i kantene. Mose i bunnen, med tydelig steinlag under. Bevokst med mose, lyng, grantrær i kantene. Mål: 6x5x1,5m som er største dybde.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av helleristninger. Eier 1973, Kåre Haaland, opplyste at det i åkeren 15-20m SSV for bergskjæret finnes et område med svart trekullblandet jord, tverrmål 10-15m. Antagelig kullmile.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengst i S, på skjærets rygg og Ø-vendte side: 1. Grop, tydelig rund, d 7cm, dybde 1,5cm. Berget er avskallet eller hugget umiddelbart SØ for gropen. Her synes å være en fortsettelse, fotsåle? 4cm N for 1 og parallelt med denne: 2. Grop, oval, grunn. Form som 4. Fotsåle? L 21cm, br 7cm. Ca 15cm N for 1: 3. Skålgrop, tydelig hugget. L 9cm, dybde 2,5cm. 20cm Ø for 2 i bergets Ø-vendte side: 4. Grop, oval som inneholder to forsenkninger, en større og en mindre. Tydelig hugget. Fotsåle? L VNV-ØSØ 21cm, br i VNV 6,5cm, i ØSØ 9cm. 29cm N for 4 på et område, N-S 1m, Ø-V 37cm og også på fjellets Ø-vendte side: 5-14. 10 skålgroper i tre grupper. Tydelig, til dels meget tydelig hugget. Lite forvitret. D 6-9cm, dybde 1-4cm. På bergets Ø-vendte side, 3m NØ for 3: 15. Et par ovale groper, Ø-V-gående, utformet som 3. Avstand 2cm. Tydelig hugget. Fotsåler? L Ø-V ca 21cm, br i V 6cm. 11cm N for 15: 16. To par groper; innbyrdes avstand 6cm. Tydelig hugget. Fotsåler? L (N-ligste) 20cm, S-ligste 23cm. br 6-8cm. 6cm N for N-ligste grop, også på fjellets Ø-vendte side: 17. Skipsristning, N-S-orientert, med krum stavn, kan være dobbelstavn i N. Markert med kjøllinje, ihvertfall 4 mannskapstreker, Ø for kjøllinjen. Tydelig hugget med nokså grunne huggespor, br 3-6cm. Stavnenes l 18 og 20cm Samlet l 1m, mannskapstrekenes l 18-21cm. På ryggen av skjæret 60cm NV for N-ligste grop i 16: 18. Grop, oval, usikker. L NØ-SV 15cm, br 7cm, dybde 2,5cm. 55cm NV for 18: 19-21. 3 skålgroper på rekke NNØ-SSV. Innbyrdes avstand S-fra: 27 og 22cm. Tydelig hugget. D for de to S-ligste 5cm, forholdsvis grunne. D for den N-ligste 9cm, dybde 3cm. Berget har knudret overflate og er til dels noe forvitret. Stikkprøver viser at flere ristninger finnes under torvlaget på dette stedet. Ifølge litteraturen skal det bl a finnes 11 par fotsåler.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en bautastein. Martin Jakobsen, eier 1973 opplyste: 1m SV for bautaen ligger ei helle med buet underside, med flatsida opp. Hella ligger ca 30cm under bakkenivå (jfr litteratur). Ved veien kom en stor "tingstein" for dagen da man grov brønn (jfr litteratur). N for låven sto tidligere en bauta og før dette igjen sies det at flere store stein sto reist på kant ved låven. Ingen kan huske hvordan de sto i forhold til hverandre (bortryddet ifølge litteratur) Forskjellige forarbeidede saker er funnet N for huset og i forbindelse med nybygget S for huset. Sakene er levert til et museum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
5m S for Soleveien og ca 1m V for N-S-gående tilkjørselsvei til bebyggelse: Bautastein, stående, av grå, litt lavgrodd og knudrete granitt. Orientert N-S. Den flateste siden vender mot Ø. V-sida er tosidig i nedre del. Bautaen smalner mot toppen som avsluttes skrått slik at N-sida er høyest. H i N ca 3m Br Ø-sida 1,05m, NV-side, nedre del 0,63m, SV-side, nedre del 0,65m.
Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. En transformatormast står i NØ-kanten av haugen, som ellers antakelig er urørt, selvom dette er vanskelig å avgjøre, da haugen til dels er dekket av trematerialer. Kraftig vegetasjon av gras, karve, brennesle og diverse andre vekster. Ligger på fjell. D 7m, h 0,5m.