1966: Lengst i N og i S-kant av en liten lysning, med små granbusker: 1. Rundhaug. Noenlunde klart markert. Grop i midten, d 2m, dybde 0,7m. På haugen i NØ en maurtue, i NNØ høymastet gran et par grantrær og løvkratt. Haugen er gress- og lyngbevokst. D 10m, h 1,2m. 3m S for 1, på en bergknaus:2. Rundhaug. Mindre klart markert, tydelig i terrenget. Ø-Vgående fordypning i midten, l 3m, br 1m, dybde 0,2-0,5m. Haugen er lyng- og mosebevokst, ellers gran- og løvtrær. D 8m, h 1,2m. I bygdeboken Heggen og Frøland omtales ytterligere en halv haug. Denne er en bergknaus.
2025: Gravfelt, inkluderer 2 gravhauger. Begge hauger (enk.1-2) er store og dominerende, men i dag utydelig markert grunnet kraftig lav vegetasjon. Engang mellom 2018 og 2021 har det vært hogst i område. Terrenget er derfor preget av bringebærbusker, ormegress og annet lav vegetasjon. Vil trolig være bedre markert om vinteren. Det går en tursti like S for enk.2, orientert V/Ø-retning. Mellom stien og gravhaugen er det slått ned et skilt som det står "gravhauger". Enk.2 har også omkranset med kulturminnestubber.
Steinalderlokalitet. En mengde flint er blitt plukket opp fra denne stranda og innlevert il Oldsaksamlingen over flere år.
1967: I et område på ca 40m Ø-V og ca 8m N-S, er funnet mye flint, både avslag og redskaper. Arhur Gåseby leverte inn en hel del i 1952 og sommeren 1967. C32082 a-o.
Fylkeskosnervatoren, juni 2014: I juli 1977 foretok Lindblom en registrering i området og fant følgende på hele denne stranda (enkeltminne 2);
1 skjev/tveegget pilspiss, 1 avslag med konkav retusj, 6 mikroflekker og 58 avslag/fragmenter (alt i flint).
I østre hjørne av stranda (enkeltminne 3) ble det funnet en egen konsentrasjon med funn; 1 mikroflekke, 1 avslag av mikroflekkeblokk og 2 flintavslag (alt i flint).
Aksesjonsnummer: 77/81.
Enkeltminne 2 og 3:
Under arbeidet med sin mastergradsavhandling, undersøkt Inge Lindblom i 1977 etter spor fra eldre steinalder langs Halden-vassdraget mellom Brekke Sluser og Skirfoss. Det var da få spor etter nøstvet-boplasser i indre Østfold. I Lindbloms avhandling om "sesongflytninger og økologisk tilpasning under mesolitikum i Østfold" var det viktig å få på plass hvorvidt det var boplasser i dette området.
Fra 15.-22. juli 1977 jobbet Lindblom og student Bente Amundsen 12 timers dager fra båt utleid fra Haldenvassdragets fløtningsvesen. På vei nordover ble østsiden av vassdraget undersøkt, og vestsiden på vei sørover. En satt da i baugen på båten med undervannskikkert for å velge ut hvilke strender som skulle undersøkes. Der det ble funnet flint i utvaskingslaget på stranda, ble det lett videre. Ble det funnet to flintavslag i løpet av 10 min, ble det satt i gang med sålding. På sandstrendene der det ble såldet, ble det også tatt prøvestikk i områdene bak stredene. Det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene.
I alt ble det funnet 26 steinalderlokaliteter, hvorav 7 i Aspern, 5 i Aremarksjøen (Ara), 7 i Øymarksjøen og 7 i Rødenessjøen.
Rundrøys. Ikke helt klart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp bevokst med mose og lyng. Herfra har det vært kjørt mye stein, slik at bare litt er igjen av røysa. D ca 7m, h ca 0,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
skivespalter, borepinner, skrapere, flekkeskraper
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Langs en Ø-V gående knekk på den S-hellende dyrket amrk er det funnet en rekke flintgjenstander. Av det oppsamlede materialet er følgende innlevert: T 13629 Skivespalter, borepinner, skrapere m.m. stk av skiferspydspiss tildels vannslått (Tilvekst 1927) T 13857 Kjernegravstikke, 10 skrapere, borespiss, en del flintavfall. (Tilvekst 1928) T 14253 Flekkeskraper. 4-5 spånskrapere, noen avslagstk med kantretusj, samt en større samling smått flintavfall (Tilvekst 1930). Opplysninger om funnlokaliteten er gitt av Johannes Engen og Ola Øyen, begge 7200 Kyrksæterøra.
Rundhaug. Noenlunde klart markert, steinblandet. Toppet, noe avflatet på toppen. Avkuttet av vanntårn i SV. Her en del stor rundkamp og bruddstein synlig. I SØ en svak innbuktning. Haugen er bevokst med gress, lyng og enkelte trestubber. D 10m, h 1,2-1,5m.
Lengst i N i åkeren: 1. Rester av avlang haug, orientert N-S. Uklart markert. Bare bunnlaget igjen. På V-siden stikker litt av berget i dagen. Gressbevokst. L 10m, br 4m, h 0,3m. 7m SØ for 1, og på berg: 2. Rester av oval haug. Uklart markert, steinblandet. I V en del mellomstor og stor rundkamp av nyere dato. Tvm N-S 8m, Ø-V 5,5m, h 0,3m. 25m SØ for 2: 3. Rundhaug. Noenlunde klart markert. Toppet. Svak fordypning i toppen. Bevokst med gress og løvkratt. I V-kant stor bjørk. D 15-20m, h 0,5-0,7m.
2 firkantete nedgravninger. Klart markerte. Nå nesten gjenfylt men skal opprinnelig ha vært ca 3m dype. Fortalt av Harald Solberg og Einar Fjellvang. Skal ha vært dyregraver "ulvegroper". Ingen kan nå fortelle hvor lenge det er siden de ble brukt. Dybde ca 3,3m og ca 0,5m.
Steinalderlokalitet.
1967: Her fant Harald Berger omkring 1930 ca 10 flintavslag og en flintknoll. De lå omtrent i høyde med vanlig vannstand. Flinten ble ikke tatt vare på. Funnet tyder på at det har vært en steinalderboplass i området.
Fylkeskonservatoren, juni 2014: I juli 1977 fant Inge Lindblom 12 flintartefakter i strandsonen her (se enkeltminne 2).
Under arbeidet med sin mastergradsavhandling, undersøkt Inge Lindblom i 1977 etter spor fra eldre steinalder langs Halden-vassdraget mellom Brekke Sluser og Skirfoss. Det var da få spor etter nøstvet-boplasser i indre Østfold. I Lindbloms avhandling om "sesongflytninger og økologisk tilpasning under mesolitikum i Østfold" var det viktig å få på plass hvorvidt det var boplasser i dette området.
Fra 15.-22. juli 1977 jobbet Lindblom og student Bente Amundsen 12 timers dager fra båt utleid fra Haldenvassdragets fløtningsvesen. På vei nordover ble østsiden av vassdraget undersøkt, og vestsiden på vei sørover. En satt da i baugen på båten med undervannskikkert for å velge ut hvilke strender som skulle undersøkes. Der det ble funnet flint i utvaskingslaget på stranda, ble det lett videre. Ble det funnet to flintavslag i løpet av 10 min, ble det satt i gang med sålding. På sandstrendene der det ble såldet, ble det også tatt prøvestikk i områdene bak stredene. Det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene.
I alt ble det funnet 26 steinalderlokaliteter, hvorav 7 i Aspern, 5 i Aremarksjøen (Ara), 7 i Øymarksjøen og 7 i Rødenessjøen.
1966: I skogkanten:1. Rundrøys. Uklart markert. Tegner seg mindre tydelig i terrenget pga stubber og rognekratt. Midt over i N-S-retning går hjulspor etter tømmerkjøring. En god del stor rundkamp synlig. Torvdekket. D 9m, h 1,5m. 30m SSØ for 1, kloss i skogkanten: 2. Rester av rundhaug. Uklart markert. Fordypning fra SV mot midten av haugen. Gressdekket, et par gran i NØ og SV, ellers rognekratt. Noe tvilsom som fornminne. D 7m, st h 0,4m.
2025: Gravhaug. Sirkulær. Tydelig markert, klar avgrenset. Tidl. omtalt som rundrøys, men dette er trolig en gravhaug. Oppbygd av røys med jordkappe over. Pga. snø er det noe utfordrende å se hva annet den er tildekket av. Bevokst med flere høye bartrær. Tidl. 1966-beskrivelse sier at diameter er 9 meter. Den er i dag tolket til minst 12 meter. Enk.2 ble ikke gjenfunnet. Tidl. beskrivelse omtaler den som uklar og tvilsom som fornminne. Grunnet dette, samt avstand til enk.1, ble enk.2 slettet. Omgjort fra lokalitet (gravfelt) til kulturminne.
1966: Feltet består av ca 14 rundhauger. To av disse er det bare rester igjen av. Alle er klart markerte med unntagelse av en midt i feltet som er noe mer uregelmessig. Alle er steinblandede. 5 av haugene ser urørte ut. De andre har fordypninger i midten og den SØ-ligste er så meget utgravet at det bare er N- og V-kantenigjen. Denne ser ut til å være feltets største haug, med en nåværende d 14m, h i V 0,5m, i N 1,5m. Den 3. N-ligste har et stort krater i toppen hvori det ligger en stor stein, 0,8x0,6x0,5m. Alle haugene bortsett fra 2 ligger i skogen. De er bevokst med løvkratt, gress og lyng. D 6-12m, h 0,3-1,5m.
2025: Gravfelt, inkluderer 5 tydelige gravminner, samt 4 mulige gravminner. I følge 1966-beskrivelse skal det være rundt 14 rundhauger, men område bærer preg av mye aktivitet, spesielt i S-del av lokaliteten. Det finnes større turstier i område, som blant annet går mellom enk.1 og 7, orientert N/S-retning. I SØ-del er det satt opp en bålplass. Området har også fått frisbeegolf. De tydeligste haugene (enk.1-4, 9) er store og ligger i midtre og N-del. Det ble også observert noen lave forhøyninger (enk.5-8) som ble punktmarkert. Det kan i tillegg være flere i S/SV. Enk.1 har en større plyndringsgrop i seg, men denne ble nå fjernet. Pinnen var slått ned ca. 1 m ned i gropa. Den ble nå lagt på andre siden av stien, noen meter lengre Ø. Plyndringsgropa ble markert med miljøvennlig sperrebånd. Det finnes også en orienteringspinne noen meter V for enk.4.