Fornminne: Fangstgrop. Vid grop, så og si helt fylt med hageavfall, kun vollene er synlige, kraftige og tydelige voller, ikke trekull eller sot i vollene, ytre diameter 7 m, indre diameter 5 m, dybde ??
4. Fangstgrop. 26g (NØ), 52 m fra grop no 2. Grunn, rektangulær grop med rette og til dels skarpe sidekanter. Kan være en påbegynt, men ikke ferdig grop. Tilløp til voll mot Ø og S. Ligger ved et nes som stikker ut i myra. Gropa orientert NØ-SV. Ikke trebevokst, ellers lyng og mose. Utsikt mot myra i NV, SV og SØ. For det meste småvokst bjerk og noe gran i området. Lengde 3,5 m, bredde 2,3 m og dybde 0,5 m.
8. Fangstgrop. 222g (SSV), 60 m fra endepunkt på delvis gjengrodd kjerrevei opp på N-/NNØ-siden av Vihammeren. På brinken ut mot Rognholtet i juvet ned mot Kvennbekken. Stor og tydelig grop med voll på 3 sider. Bratte sider mot spiss bunn. Grantrær i gropa, ellers lyng- og mosebevokst. Ligger i svakt hellende lende med tett granskog. Utsikt sperrert av skog. Indre diameter 2,75 m, ytre diameter 4 m, dybde 1,2 m.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.