Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 7 m, indre diameter 5 m, dybde ca 1 m, noe utydelige voller, tydelige mot S. Gropa er noe oppfylt med hugstavfall, trolig kvadratisk i bunnen, trekull.
Fornminne: Brukar? og kavler. Ø for bekken synes ei "røys" med oppstablet stein som kan minne om et gammelt brukar. V for bekken kan en se tre lag med trekavler, korsvis stablet, under mosen. Det kan se ut som en gammel ferdselsveg har krysset bekken her. Det er ikke registrert spor etter veg eller sti i tilknytning til anlegget.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 7 m, indre diameter 5,5 m, dybde 1 m, "ferdig avtorvet" kullgrop, kun noe vegetasjonsdekke i bunnen. Deler av vollen er fjernet i V og N ved at det er tatt ut masser. Sti går forbi i S og har ødelagt deler av vollen.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 8 m, indre diameter 5 m, dybde 1 m, noe uklare, vide voller, kvadratisk bunn, vollen er avskåret av veggen i S. Ved stikking med jordbor kom det opp rikelig med trekull.
UTM32V WGS84 N:6727136,256 Ø:628559,808. Fornminne: Kullgropa har utydelige voller og kvadratisk bunn, ytre diameter 7 m, indre diameter 5,5 m, dybde 0,6 m.
UTM32V WGS84 N:6727887,492 Ø:628840,752 Fornminne: Kullgrop. Gropa er rektangulær i bunnen og har tydelige voller og rikelig med trekull. Ytre diameter 8 m, indre diameter 6 m, dybde 0,8 m.
Fornminne: Kavlebrua er ca 200 m lang og ca 1 m bred. Noen steder er kavlene synlige, ellers merkes de når en går i myra. Kavlebrua ligger i den gamle stien til Østmokoia. Alder: Jernalder/middelalder/nyere tid.
Jernvinneanlegget ligger på og rundt en kolle. Ovnen(e) har trolig ligget midt oppe på kollen og så har man kastet slagget ut derfra. Slagget som er kastet ut rundt kollen, er slagg fra gropsjaktovn. Det utkastede slagget er jordblandet. Jorda er trolig fra isolasjonsmaterialet rundt ovnssjakta. Denne typen dateres vanligvis til eldre jernalder. I N ligger det en liten slagghaug med tappeslagg, ca 1 x 1 m i tverrmål. Tappeslagg stammer fra sjaktovner med slaggavtapping og dateres vanligvis til yngre jernalder og middelalder. Det er altså to faser med jernutvinning ved dette anlegget. Rett V for kollen med jernvinneanlegget ligger det et område som trolig er en røsteplass og et malmlager. Det ligger lag av myrmalm V for anlegget i en forsenkning. Myrmalmen sees som en rød, seig masse i et 20-30 cm tykt lag.