Lengst i N: 1: Rydningsrøys, består av enkelte rundkamp, men for det meste nevestor stein på toppen. Ligger imellom flere jordfaste stein. Lengde ca 7 m, bredde ca 3 m, høyde ca 0,4 m. Ca 19 m SSØ for fornminne 1: 2: Rydningsrøys, består av for det meste rundkamp. Diameter inntil 0,3 m. Ligger under grantre. Lengde ca 4 m, bredde ca 2 m, høyde ca 0,3 m. Ca 14 m SV for fornminne 2: 3: Rydningsrøys, består av alt fra stor rundkamp (diameter 0,5 m) ti nevestor stein. Småsteinen ligger på toppen av røysa. Klart markert. Lengde 18 m, bredde 12 m, høyde ca 0,5 m. Ca 30 m VSV for fornminne 3: 4: Rydningsrøys, består av stor og liten rundkamp/bruddsein. Ligger inntil jordfast stein. Noe gress og lyngbevokst. Diameter ca 4 m, høyde ca 0,1 m. Ca 13 m SØ for fornminne 4: 5: Rydningsrøys, består av rundkamp diameter inntil 0,3 m. Ligger omkring jordfast steinblokk. til dels overtorvet. Gress og lyngbevokst. Diameter ca 4 m, høyde ca 0,2 m. Ca 15 m SSØ for fornminne 5: 6: Rydningsrøys. Består av enkelte rundkamp, men det er mest nevestor stein som er synlig. Ligger imellom jordfaste steiner. Overtorvet, gressbevokst. Diameter ca 3 m, høyde ca 0,10 m. Ca 20 m ØNØ for fornminne 6: 7: Rydningsrøys, klart markert. Består av bruddstein/rundkamp,diameter 0,2-0,3 m, forholdsvis jamnstore. Nevestor stein på toppen. Overtorvet, gressbevokst. Diameter ca 3 m, høyde ca 0,5 m. Ca 28 m SØ for fornminne 7: 8: Rydningsrøys, består av rundkamp/bruddstein, stor og liten ligger inntil jordfast steinblokk. Diameter ca 4 m, høyde ca 0,5 m i N. Ca 7 m Ø for fornminne 8: 9: Rydningsrøys, bestående av rundkamp/bruddstein, stor og liten. Ligger inntil løvtre. lengde ca 9 m, ca 4 m bred, høyde ca 0,3 m i Ø. Ligger i skråning. Ca 10 m S for fornminne 9: 10: Rydningsrøys, som fornminne 9. Diameter 8 m, høyde 0,4 m i Ø. Ca 12 m S for fornminne 8: 11: Rydningsrøys, består av rundkamp diameter inntil 0,3 m og nevestor stein på toppen. Ligger inntil jordfast stein. Stubbe etter løvtre i røysa. Diameter ca 2 m, høyde ca 0,4 m. Ca 10 m SSV for fornminne 9: 12: Rydningsrøys, består av små rundkamp, diameter inntil 0,10 m. Ligger inntil og mellom jordfaste steiner. Diameter ca 1 m, høyde ca 0,10 m. Ca 4 m SV for fornminne 12: 13: Rydningsrøys, som fornminne 9. Diameter ca 4 m, høyde ca 0,5 m. Ca 10 m S for fornminne 13: 14: Rydningsrøys, bestående av jevnstor rundkamp/bruddstein, diameter ca 0,2 m. Overtorvet, gressbevokst. Diameter ca 3 m, høyde ca 0,2 m. Ca 5 m S for fornminne 14: 15: Rydningsrøys bestående av rundkamp, diameter inntil 0,3 m, nevestors tein på toppen. Ligger inntil jordfastesteiner. Bevokst med tornekratt. Lengde 5 m, bredde ca 3 m, høyde ca 0,3 m. Ca 8 m S for fornminne 15: 16: Rydningsrøys, bestående av jevnstore rundkamp og bruddstein, diameter ca 0,2 m. Ligger imellom jordfaste steiner. Lyngbevokst. Diameter ca 4 m, høyde ca 0,10 m. Ca 8 m Ø for fornminne 16: 17: Rydningsrøys, enkelte rundkamp synlig, eller nevestor stein som ligger mellom jordfaste steinblokker. Noe overtorvet og gressbevokst. Lengde ca 4 m, bredde ca 3 m, høyde ca 0,1 m. Ca 12 m S for fornminne 17: Fornminne 18: Rydningsrøys, bestående av rundkamp og bruddstein i ulik størrelse. Ligger på og inntil jordfaste sein eller berg. Noe overtorvet, gressbevokst. Tornekratt. Lengde ca 8 m, bredde ca 4 m, høyde ca 0,4 m. Ca 35 m Ø for fornminne 18: 19: Rydningsrøys bestående av rundkamp/bruddstein i ulik størrelse. Ligger inntil jordfast steinblokk i N. Noe mosegrodd. Diameter ca 4 m, høyde ca 0,4 m. Ca 45 m S for fornminne 19: 20: Rydningsrøys. T.... for rydningsstein. Stein i alle størrelser lengde ca 20 m, bredde ca 15 m. Går i ett med bakken i Ø. Ligger i skråning. Ca 35 m V for fornminne 20: 21: Rydningsrøys, bestående av nevestors tein. Lengde ca 5 m, bredd ca 3 m, høyde ca 0,3 m. Ca 15 m S for fornminne 21: 22: Rydningsrøys, bestående av rundkamp som ligger inntil jordfaste steiner. Enkelte bruddstein. Noe gressbevoksst. Tornekratt. Diameter ca 3 m, høyde ca 0,3 m.
Kontrollregistrering 2017:
Lokaliteten omfatter en rekke enkeltminner, kun de som ligger innenfor et 50-metersbelte av strømlinjen som går gjennom lokaliteten er kontrollregistrert. Opprinnelig er lokaliteten registrert som en rydningsrøyslokalitet, men ved kontrollregistreringen ble en av røysene omdefinert til gravrøys og flere av rydningsrøysene er tolket som mulige gravrøyser og er omdefinert til røys. Lokaliteten er nå satt som røysfelt. 1 gravrøys og 7 mulige gravrøyser, resterende er rydningsrøyser.
Det var ikke mulig å gjenfinne kulturminnene ut fra den opprinnelige askeladden-beskrivelsen. Det er derfor ikke samsvar mellom enkeltminnenummereringen i tekstbeskrivelsen og de innlagte enkeltminnene.
69634-2 til -6 og -8: Øverste «lag» av disse røysene er helt klart rydningsrøyser. Beliggenhet på brinken, med utsikten i sørvest, med nærhet til, og på samme høyde som ID11505 og 69634-1 taler for at dette kan være gravrøyser gjenbrukt som rydningsrøyser. Disse er derfor gitt uviss datering og uavklart vernestatus.
Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord. Den er lagt på en fjellknaus og utnytter denne. Utgravd fra toppen og mot SØ. Inngravning fra SV-kant og her er berget synlig. Gress og mosebevokst. D 11m, h 1m.
Vei, orientert NNV-SSØ. Den gamle veien til Solli gård før dagens vei ble bygd i 1918. Veien er til dels oppbygd på utsiden, stein som er ryddet ut av veien ligger langs veien på enkelte steder og danner en voll. Veiener ca 2 m bred, lengde ca 155 m. Den fortsetter videre S-over S for Lirastua (se egen beskrivelse). N-over er veien brutt av dyrket mark. S-over er den brutt av parkeringsplass og den nye Soliveien.
Kontrollregistrering 2017:
Veifaret er målt inn fra p-plassen i sør til nordre del av innhegningen, ID20924. Da veien går gjennom et kulturminne tolket som et mulig geil fra førreformatorisk tid og veien er tidligere beskrevet å ha hengt sammen med veifaret ID20923, som kan følges fra Lirastua, som også skal være et gammelt veifar, er veifaret gitt endret vernestatus og datering. Datering er satt til førreformatorisk og kulturminnelokaliteten er satt som automatisk fredet.
Veifaret bør ses i sammenheng med automatisk fredet ID 20924.
Kullgropen har ingen markerte voller. Rydningsrøysene er små med få avgrensninger. Mulig gravrøys på kollens høyeste punkt: det ligger en del stein spredt opp i dagen. Selve steinrøysa er flat og ikke særlig markant. Med god fantasi kan det se ut som det ligger steinring rundt med større stein, tvm ca 50cm.
Basisregistrering 1996: 3m S for veien: Hulvei, orientert NNØ-SSV. L 50m. Veien er klart markert, men med noe utflytende U-form de første 10 og de siste 15m. Største br i bunnen på de utflytende partiene, 2m. Største br ellers 4m, dybde 0,6m.
Hulveien deler seg i to og ved dette delet sees en forsenkning i terrenget 10m mot N. Største br 1,7m.
Der hulveien deler seg i to utgår en gren av hulveien orientert NNØ-SSV i 47 m før den flyter ut 3-4 m N for N-S gående driftsvei. Hulveien er klart markert med et noe kantet form på profilet. Det er kvist, løv og enkelte trær i hulveien. Varierende bredde i bunnen på hulveien er 1,2-1,4 m. Hulveiens største bredde 2,8 m, største dybede 0,45 m. Fra det nevnte delet utgår i Ø en annen gren av hulveien, parallelt med den første. Veien er orientert NNØ-SSV i 35 m og N-S retning i 10 m. Veien er tydelig i 23 m før den flyter ut i ca 12 m og blir så tydelig igjen som en grunn forsenkning i terrenget i ca 10 m før den flyter ut og blir borte. Det er løv og noe kvist i hulveien. Største bredde 2,7 m, største dybde 0,35 m. Parallellavstanden mellom de to hulveiene er 0-9 m. Fra NNØ-ende av hulveien og Ø for denne i ca 35 m N-S og ca 10 m Ø-V er markendekket av rundkamp med innslag av bruddstein, delvis i dagen og delvis overgrodd av mose. Kan være morene eller en utkastet åsrøys.
Kontrollregistrering 28.09.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering.
Det er naturlig å se dette anlegget i sammenheng med id. 50535 i S. I lidardata kan det anes flere far mellom lokalitetene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skiferboplass
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slette, eller en slags dalsenkning mellom to bergrygger. Sletten er nå bevokst med gress, strå og mjødurt. Knausene som omgir flaten er bevokst med løvtrær.Sletten har en utsrekning på ca 30 x 15 m og er orientert NNØ - SSV. Sletten går over i flatere terreng i SSV -lige del. Prøvestikk i 1972 (v Fr. Gaustad) viste et gjennomsnittlig 20 - 25 cm tykt torvlag, tildels kullholdig.Inn mot kanten av berget ble det konstatert rikelig innslag av skifrig bergart, som antagelig kommer fra berggrunnen. Ved en vannstand på 20 - 25 m over dagens nivå, har stedet hatt en meget gunstig beliggenhet for bosetning. Funnsted for : ( Tilvekst 1972) T 19120 a) Pilespiss av grå skifer b) Skaftepartiet av kniv av rødbrun skifer c)Liten kniv av grå skifer Funnet ca 150 - 300 m S eller V for husene på gården (3/6), ved en bjørkebevokst bergnut, i uret utmark. Gjenstandene lå så og si i overflaten. På funnstedet ble det sett en steinhelle og svart askejord. b -c funnet i 1968 av Svein Gunnar Eidissen, 8933 Sørhorsfjord og Karl F. Brun 3330 Skotselv. Innlevert ved f. nevnte. T 19121 a) Spydspiss av rødlig skifer b) Avslagsskraperav flint c) 4 flintavslag d) Fragment av gråblå skiferkniv e) Fragment av rødbrun skifergjenstand, trolig kniv f) 3 steinavslag, det ene av skifer Funnet på lokaliteten Haugen i utmark, liksom T 1920 , a) funnet ca 130 m V og opp fra gården, ca 20 m nedenfor et eller flere av funnene T 19120, i ca 0,5 m dybde. b - f funnet ved etterundersøking 1972 ved F. Gaustad, ved området for T 19120. a er gave fra finneren Svein Gunnar Eidissen, 8933 Sørhorsfjord.
Rydningsrøysene er gjennomgående ca 2-5m i diam, h ca 0,5m. Noen av røysene er mer utraste, bl a de som ligger i hellende terreng som kan ha en d på opptil 14m. Åkerterrassene, steinstrengene og tufta er ikke nærmere målt.