1968: Åsen som utgjør den SV-ligste del av et større åsdrag, markerer seg i landskapet på lang avstand pga sin toppede form og sine steile sider. Den faller bratt av i avsatser mot SV, S og SØ. Mot NV-N er hellingen nokså slak, og mot N finnes det kun en markert men lett forserbar avsats før selve borgplatået. 20m S for trig.punktet begynner en mur som går i omtrent samme høyde, 5-10m nedenfor åsens topplatå og langs dens V-side i ca 50m's lengde. HovedretningNV-SØ. Muren dreier så noe V- og nedover i den slake VNV-hellingen - l 20m hvor den støter til et NØ-SV-gående murparti som følger en markert, mindre, halvsirkelformet avsats. Muren på denne avsatsen svinger opp og NØ-over hvor den støter inntil fjell og hovedmurens NV-ende. Det nevnte murparti danner derfor en slags forborg og avgrenser et område NV-SØ 30m, NØ-SV 10m. Videre NV-N-over faller åsen nokså bratt av, men ikke brattere enn at det har vært behov for sperringer. Ingen registrerbar mur finnes, men avsatsene i berget kan ha vært sperret av feks tømmerstokker. Åsens N-side er som nevnt lett forserbar. Her er det et NNV-SSØ-gående søkk med slak helling mot NNV. Den naturlige oppgang til borgen har kanskje vært her. I SSØ-enden av søkket finnes en klart markert, men nokså nedgrodd murstump, l NØ-SV 5m. Ca 6m NØ for denne og på den andre siden av en lav knaus er en forsenkning mellom bergrabbene. Her går en forholdsvis tydelig jordvoll med noen få oppstikkende steiner. Den er nokså klart markert mot N, mot S - mot det indre området går den så og si i ett med terrenget. L Ø-V 9m. Åsens Ø-side er til dels lett forserbar, men ingen klar mur eller sperring kan sees. Murene består hovedsaklig av store blokker på opptil 2m's l. Partivis, særlig mot S-enden, finnes mur av mindre steiner, bruddstein og enkelte rundkamp. Murene er for det meste sterkt utraste og derfor lite fremtredende. De er også nokså sterkt nedgrodde, unntatt der store blokker er brukt. Nuværende murbredde inntil 5m, ytre h 0,2-0,5m. Det indre borgområdet er småknauset. Inntil N-kanten av knausen med trig.punkt, myrsøkk med frodig vegetasjon, l NNV-SSØ 7m, st. br 4m. Kan være brønn. Eiendomsdelet går N-S over åsen. SØ-hellingen tilhører 204/9, resten av åsen 205/10.
2022: Forsvarsanlegg. Kolle, lokalisert sentralt på en større ås. Kollen er orientert NV/SØ-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå. Ifølge 1968-beskrivelse skal det ligge en mur V for trig.punkt, og i denne skråningen ligger det mye spredt hodestore steiner som ikke danner noe oppbygd mur. Ser mistenksomt ut som natur. Topplatå er ca. 80x20 m med panorama utsikt. Beliggenheten virker tilfeldig uten sikre tegn på at dette er en bygdeborg. Murens plassering, ifølge 1968-beskrivelse, er ulogisk plassert i en bratt skråning. Lok.avg. ble topografisk avgrenset. Høyeste punkt er 259 moh, og laveste punkt er 240 moh. Tilsvarer en høyde på 19 m. Forsvarsmuren ble ikke gjenfunnet.
Feltet består av i alt minst 13 sikre hauger. Av disse er 2 langhauger og resten rundhauger. Foruten disse 13 haugene ligger flere andre formasjoner markert som mer eller mindre tydelige groper. Disse kan muligens ha vært gravhauger. Lengst Ø i feltet ut mot gårdsveien ligger 2 rundhauger som nå er nesten helt ødelagt, det er bare krateret som er skikkelig markert. Likedan ligger det lengst V i feltet 2 rundhauger som er gjennomgravd, den ene er nesten helt utslettet, mens det av den andre er bevart to skalker mot N og S. Resten av haugene er alle klart markert, men det er rotet mer eller mindre i alle sammen. Det er altså ingen urørt haug i hele feltet. Lengst Ø i feltet er haugene bare bevokst med gress, ellers er alle sammen bevokst med litt gress og med til dels tett løvskog. Begge langhaugene er orientert Ø-V. L 11-15m, br 5m. Rundhaugene har d fra 6-11m og h fra 1-2m, bortsett fra de 2 førstnevnte haugene lengst Ø i feltet som har en h på ca 0,2m. De mulige gravhaugene som er markert som groper har d fra 0,5-1,5m og dybde på inntil 0,6m. Ca midt i feltet ligger 4 rundhauger som alle har tydelig fotgrøft. En av haugene har også bro i N- og S-kanten. Gjennom feltet går en hulvei i retning Ø-V, br ca 2m. Veien kan følges fra en driftsvei Ø for feltet og V-over gjennom oreskogen. Etter ca 40m kan det se ut som om veien deler seg i to, en VNV-over og en VSV-over. Etter en 10-15m blir hulningen svært utydelig. Hulveien følger stort sett N-siden av fjellet.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Temmelig klart markert. Gjennomskåret av et kutråkk som går Ø-V gjennom Ø-delen av haugen. Haugen er temmelig flat. Bevokst med or og rogn. D 8m, h 0,5m. 2m SV for 1., i en skråning: 2. Rundhaug. Klart markert. Urørt. Bevokst med bregner og løvtrær. D 7m, h 0,3-1m. 15m SV for 2.: 3. Mulige rester av rundhaug. Halvbuet forhøyning N-Ø-S og en liten grop i midten. Bevokst med gress og løvtrær. D 6m, h 0,5m.
På en liten bergknatt: Rundaktig røys. Uklart markert. Består av stor og mellomstor bruddstein. Den er svært utrast særlig i S og V. Bevokst med einer og furu. D 15m, h i V 1m, i Ø 0,5m. Ved kontroll 19.07.1995 v/H. Gløstad ble det oppdaget at røysen var feil plassert på kartet.
Selve haugen er svakt oval med lengderetningen NNV-SSØ, 14 x 12 m, og 2-2,5 m høy. Noe uregelmessig i plan. Sidene er bratte, særlig mot N der kua tydeligvis har tråkket frem en del stein. Siden mot V virker noe skadet. Mot Ø er siden avrundet. Mot S går det en forsenkning langs midten av haugen. Denne skal ha stått skarpere før og skal være spor etter roting. Nokså klar markering, minst klar mot S. I overflaten stikker det fram stein av ulik slag, både runde og kantet, med største mål opptil 70 cm. Noen store steiner (med størstemål over en meter) ligger et par-tre meter S for haugen (Stalsberg 1983). Schøning oppgir (1910:38) uten nærmere beskrivelse: "I Skovene, under Veis mellem Løføya og Stuedalen, saaes adskillige Kiæmpe-Høie og Steenrøser,...". Kan være samme haug nevnt av Irgens Larsen (1927): "Mellem Lauvøy og den nedlagte setervoll Brøttvoll, et stk. fra sistnevnte, ligger på vestre side av hovedveien og like ved denne en middels stor gravhaug med fordypning i midten.- Nær ved stedet, på den motsatte side av veien, ligger en løe på en ryddet plass." Videre oppgir Petersen (1937) ved Spøneset/Spøddnesengan: "1937 så jeg her ved den søndre side av veien, mellem veien og elven, en ganske stor rundhaug, ca. 12 m i tverrm., temmelig utgravd." Hansen (1873:14) omtaler også Spøneset: "...paa Spødnæset, hvor der mindst er en 6-7 temmelig store [hauger] tæt sammen; der er nu voxet store, tykke Graner paa dem, som omslutte dem med fine vældige Rødder."
I V-kanten av en utydelig sti og i Ø-enden av en ØNØ-VSVgående markert kløft i berget: Rektangulær dyregrav. Klart markert. Bunnen er sterkt gjengrodd, men øverst i kantene er tømmeret godt bevart, dog morkent. Stokkene står nesten loddrett ned i grava. Tynne stokker. Mål: N-S 2,5m, br 1,5m, dybde 0,3-0,5m.
På svaberget inn mot bergveggen i SØ: Tuft, orientert NV-SØ, med åpning mot NV. Tuften er først bygd opp av en "såte" av stein, og oppå der er det lagt jord så det er to parallelle jordvoller som går inn mot det høye berget. Mot NV der åpningen har vært, ligger bare en lav steinmur uten jordvoll på. Tuftens l 6m, br 5,5m (utvendig mål). Jordvollenes br ca 1,2-1,5m, h ca 0,6m ved åpningen i NV mens de går i ett med terrenget i SØ. Påvist av Rolf Langangen, Eidanger.
Kontrollregistret i 2016. E18 Porsgrunn registerings prosjekt.
Ikke gjenfunnet med visuell overflateregistrering og med maskinell sjakting.
Tilleggsinformasjon 2017: Ved søk i Topografisk arkiv fremkom det dokumenter som tyder på at kulturrminnets plassering er feilaktig. Ny kartfesting er satt med bakgrunn i skisser fra de som grov grøften på 50-tallet. Utstrekningen er dog noe usikker. I Innberetningen til Rolf Langangen står det også nevnt at funnet er gjort ca. 1-1.25m under jordoverflaten. En av oldsakene som ble funnet var en øks.
Graven ble funnet i en grøft ved gravemaskinarbeid. Man kom borti planker av båt, bare enkelte av oldsakene ble tatt vare på og innsendt til UO. Rolf Langangen, Eidanger, pekte ut stedet der han mente graven var funnet.
Helleristningsfelt.
1930-tallet: Lokaliteten omfatter totalt 10 skip, 1 menneskefigur, 1 dyrefigur, og 15-16 skålgroper. Flere av skipene er svært utydelige og forvitret. Konsentrert i to figurgrupper.
Gruppe 1 lå omtrent 4 m fra veien og besto av 5 skip og noen groper.
Gruppe 2 lå ca 0,5 m N for gruppe 1. Hovedfiguren her er en forholdsvis stor båt med en mannsfigur på. Lengde 53 cm. Ellers 4 mindre skip, en dyrefigur (muligens hest) og noen skålgroper.
2017: Ristningsberget ligger i dag midt i gressplenen, skjult under 10-15 cm med jord og torv. Det ble kun gravd fram en liten del av ristningsflata og det var derfor ikke mulig å få noen oversikt over figurene på feltet eller bergets karakter. Den lille delen av feltet som ble avdekket viste deler av gruppe 2, inkludert to skipsfigurer, en dyrefigur og en skålgrop på en flat, svakt Ø-hellende flate. Det var kraftig vannsig over bergflata, og figurenes detaljer var vanskelige å skjelne.
Skipene er orientert N-S, det ene var kun delvis synlig i den framgravde ruta. Skipet som ble helt framgravd, hadde en bred kjøllinje, spor av 10-11 mannskapsstreker og en menneskefigur stående i skipet med hevete armer. Mannskapsstrekene i midtre del var svært utydelige p.g.a. forvitring. Største lengde 104 cm.
Like over N-del av skipet er det en skålgrop og en dyrefigur med lang hals. Dyrefiguren har største lengde 24 cm.