På knausen: Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Stort krater i midten. Bevokst med løvtrær, mose, gress og blomster. D 12m, h 2m. Ved bygging av vedskjulet ble en liten forhøyning fjernet, hvori det var et lite "kammer" og kullblandet jord.
Helleristningsfelt.
1946, gruppe A: Feltet består av 9 sirkelfigurer eller deler av sirkler, 6-7 hele eller ufullstendige skip, 1 fotsåle eller oval grop, 1 linjegruppe og 81 skålgroper. Bergflaten har tallrike avskallinger, og er flere steder sprukket og skjørt etter sterk varme. Det ble også funnet mye skjørbrent stein på berget under avtorving. De fleste figurene får man temmelig lett øye på i vanlig lys.
1991, gruppe B: SV-ende av sva 2 x 2 meter bart fjell, mosedekke på svaet videre mot N. 2 skålgroper beliggende 50 cm fra hverandre i retning N-S. Gropene er dårlig markert.
2017-2020: Forholdsvis lave bergskjær i en slak SV-lig helling omgitt av tett kratt og løvskog S på kirkegårdsområdet.
Gruppe A: 5-8 skipsfigurer, 6-9 sirkelfigurer, en avlang grop og 79-83 skålgroper hugget på en stor, jevn bergflate med slak helling mot ØSØ. Bergskjæret ligger 10-11 meter NNV for den asfalterte gangveien som går langs kirkegårdsmuren ved en liten parkeringsplass. Hoveddelen av figurene ligger på den S-lige og midtre delen av bergflata. Ristningsflata er preget av kraftig forvitring og flere store avskallinger og flere figurer er skadet. Feltet har en utstrekning på 7,8 meter NNØ-SSV og 2,6 meter N-S.
Gruppe B: 1-3 skålgroper S på en NØ-SV orientert bergrygg, 3-4 meter V for S-re del av gruppe A. Berget har en grov, forvitret overflate, noe som også preger gropene.
1964: Lengst i NNV: 1. Rundhaug. Temmelig klart markert, steinblandet. Krater i midten. En del stein synlig NØ-SV 4m, NV-SØ 2m. På haugens V-side en N-S-gående sti. Haugen bevokst med noen furutrær. D 10m, h 0,5-1,25m. 40m SSØ for 1: 2. Ditto rundhaug. Urørt? D 14m, h 0,75-1,75m. 2m S for 2: 3. Ditto rundhaug. Dårlig markert med stort krater i SV-del av haugen, Ø-V 7m, N-S 3m, dybde 0,5m. D 12m, h 0,75m. 1m SSØ for 3: 4. Ditto rundhaug. På SV-siden er en del av haugen fjernet. D 14m, h 1m. 3,5m SØ for 1: Forhøyning. Uklart, uregelmessig markert, steinblandet. Urørt. Gravhaug? Tvm 5-7m, h 0,2m. 10m NV for 2: Lignende forhøyning, noe langaktig. Urørt gravhaug? Tvm 9m, h 0,1-0,4m. 1977: 26. mai foretok C. Keller (Oldsaksamlingen), sammen med Thor Åge Bjerche fra Vegkontoret i Østfold, befaring av gravfeltet. Øystein Johansen hadde oppdaget at vegetasjonsdekket i området ved krysset var fjernet, og informerte Oldsaksamlingen. I perioden 30.05- 06.06.1977 ble det foretatt utgraving av to av gravfeltets gravhauger; *Haug 1 var den sydligste av de undersøkte haugene. Før utgravingen var den uklart markert, rund forhøyning i terrenget, 14 m i dm og største høyde på 0,75 m. Under gressvegetasjonene bestod haugen av 10-15 cm med torv, over et 15-60 cm tykt humusblandet, steinfritt leirelag. Tykkelsen tiltok innmot sentrum av graven, og laget bestod av enkelte kullbiter. Deretter steril, sandblandet leire. Ingen funn, usikkert om hagen er et gravminne, rester av dyrkning i området eller natur. *Haug II lå 3,90 m sør for gravhaug (enkeltminne) 4 fra ØK-registreringen, 4 m N for Huag I og er identisk med Haug A i Kellers innberetning/registrering i 1972. Haug IIvar skadet før utgravingen tok til, 11-14 m i dm og største målte høyde var 0,68 m. Haugfyllet var sterkt omrotet (10-30 cm torv over et humusholdig, sandblandet leire m/ stein). I haugens ytterkant fantes enkelte stein som kan være fra en fortkjede eller kantmarkering. Det ble funnet et hengebryne av skifer NV i haugen og et kullag i SØ. Kullprøver? Det ble også funnet 8 rustne fragmenter av jernnagler.
April 2017, befaring og innmåling av Csisar, ØFK (hogst): 5 hauger målt inn. Fra beskrivelsen over skal geometri passe til enkeltminner. Enkeltminne 4 så jeg ikke spor av, og det er denne som må være gravd ut av KHM i 1977.
1917; Trolig røys som H. Johnsen beskrev som nr.69 (1.); "Rett øst for gården (Heia), oppe i skogen, på sydsiden
1964: Rundrøys. Bygget av bruddstein og rundkamp. Flere groper etter gravning. Gropen i N-siden har blitt omrotet. Det NV-ligste kraterets største d 3m, dybde 1m. D 12m, h 1m. Påvist av Kai Mathiesen, Skjeberg. Gravrøys 14x18m, h 1,9m. Utkastet. 3 krater
2020: Gravrøys. Sirkulær. Tydelig markert, klart avgrenset. Se også 1964-beskrivelse. Mulig 1917-beskrivelse er feil gravrøys? Et av kraterne har et mål på 3x3,5 m. 1,5 m dyp. Meget forstyrret. Kulturminnet fikk ny geometri. Mål: 17 x 15 m. H: 1,9 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nordvika IV
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På strand av sand og grus, forstyrret med kaianlegg for malmtransport, er det på begge sider av kaien funnet i vannkanten flere skiver og avslag i kvarsitt og ett i bergkrystall. Prøvestikk ga kull, men ingen funn.
1917: I følge H. Johnsens registreringer var det "oppe i skogen til Myren, ved veien fra Nylænde, er der en gravrøys. Den ligger ved delet mellom Myren og Slettevold på østsiden av veien. Den er 7 skritt i tverrmål og ca. 0,5 m høy. Høyere opp, omtrent ret ovenfor den første, er det en mengde rullestein som synes å ha hørt til en gravrøys. Men det hele er ødelagt av steinhuggere som har sprengt stein fra fjellet like ved, og kastet steine vekk".
1964: Rundrøys. Uklart markert. Av rundkamp. Sterkt utkastet. Sterkt bevokst med mose og løvkratt. Nåværende d 9m, h 0,5m, den menes å ha vært større, særlig mot NV. Påvist av Kai Mathiesen, Skjeberg.
2004/2009 (NIKU); I kraftgaten; Rundrøys. Utkastet og avflatet. Mose- og lyngkledd. Lite synlig. Tvm 12m, h 0,3m.
2020: Gravrøys. Sirkulær. Se tidligere beskrivelser. Kartfestingen ble flyttet 10 m i Ø retning, slik at den ikke ligger midt i stien. Kulturminnet fikk ny geometri.
Kontrollregistret i 2016. E18 Porsgrunn registerings prosjekt:
Lokalitet beskrivelse fra 1972 rapporten er OK. Alle de 9 sikre hauger ble funnet. Av de tre mulig haugene er bare ‘c’ funnet og en sikker haug. Både ‘a’ og ‘b’ er naturlige formasjoner i landskapet. Derfor er haug ‘c’ blitt lagt inn som 69702-10 og ligger ca. 9m N av for haug 8. Alle haugene har fått oppdaterte beskrivelser og geometrier, se enkeltminne for mer informasjon. Huseieren nord for gravfelt har fått godkjennelse for å fjerne busker og trær fra N delen av gravfeltet.
Opprinnelig beskrivelse fra 1972:
Feltet begrenses i V-dels av NØ-SV-gående sti (mot N-enden) dels av kraftledningsgaten (mot S-enden). Mot Ø danner tidligere dyrket mark, som nu er ved å gro igjen, grensen. Bergryggen består av et høyere parti med bratt, markert kant mot V og et lavere, til dels nokså flatt parti ut mot den dyrkede marken. Det er ialt 9 sikre hauger, hvorav 3 er langhauger resten rundhauger.Dessuten 1 noe usikker rundhaug (a på kart 1:1000) og 2 rundaktigelangaktige formasjoner (b og c på kartet), som sikkert er naturdannelser. På det flatere parti ut mot den dyrkede marken, 4m V for stien og i N-hellingen av ryggen: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert, men mesteparten av S-siden og midtpartiet gravd vekk. D ca 8m, h 0,4-0,5m. 4m V for 1. på ryggens Ø-kant: a. Rund haug. Nokså uklart markert. Urørt. D 6m, h 0,5m. Kan være naturlig, men kan også være gravhaug. Ca 3m SV for 1. og 3,5m SØ for a: 2. Langhaug. Temmelig klart markert, med spisse ender. Svak forsenkning i midten, overflaten ujevn. En del store, gamle stubber på haugen. L N-S 11m, br 5,5m, h 0,75m. 4m Ø for 2.: 3. langhaug. Klart markert, med spisse ender. I N-enden grop, d 1,5m. L N-S 11m, br 4,5m, h 0,5m. 0,5m S for S-enden av 3. og forbundet med denne en ca 3m bred bro: 4. Rundhaug. Klart markert med en grøft, br ca 1,5m, dybde 0,2m. I midten krater med sjakt mot S, d 2,5m, dybde 0,5m. D 9m, h 1-1,25m. Ca 35m SSØ-SØ for 4., ca 2m V for den markerte V-foten av bergryggens høyere del og ca 4m Ø for Ø-kant av den tidligere dyrkede marken: 5. Rundhaug. Ganske klart markert. Ø-V-gående sjakt over midten, l 6m, br 1,5m, dybde 0,5m. Haugens l 8m, h 0,5m. Ca 9m SSØ for 5. og 2,5m V for V-foten av bergryggen: 6. Langhaug. Ganske klart markert. Ubetydelig grop i toppen. L N-S 7,5m, br 4,5m, h 0,3m. 9m V for 6. og 2m Ø for den tidligere dyrkede marken: 7. Rundhaug. Meget klart markert. Vid grop i toppen. Haugens d 6,5m, h 0,75m. På kronen av ryggen, ca 55m NØ for 7. og 35m S for høyspentmast nr 7287: 8. Rundhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Steinblandet. I toppen nærmest firkantet krater, 2 x 2 x 0,75m, som kan tyde på gammel kjeller. Haugens d 10-15m, h 1,5m, alle mål anslagsvise. Mellom haugen og høyspentmasten går berget i dagen. Her ligger 2 hauglignende formasjoner, hvorav den S-ligste har størst likhet med en gravhaug. Tvm 5m, h 0,5m. Begge er sikkert naturlige; b og c på kartet. På N-brinken av bergryggen som i V grenser til stien, ca 45m NV-NNV for 8.: 9. Rundhaug. Temmelig uklart markert, men tydelig i terrenget. I midten vid, grunn forsenkning med vakker, stor eik i SV-kanten. Haugens d 6m, h 0,4m. Haugene 1-7 samt a-c er til dels tett tilgrodd med kjerr og kratt, haug 8 er bevokst med gress og endel større graner, haug 9 med gress og en del kjerr foruten eiken. OBS! Haug 6 samt a-c er ikke nøyaktig innmålt på kartutsnittet.
Kontrollregistrert 02.03.2017. Se enkeltminner for utfyllende beskrivelser.
Lengst i N: 1. Rundhaug. Klart markert. Forsenkning i midten. Bevokst med løv- og grantrær. D 12m, h 1,5m. 10m ØSØ for 1.: 2. Ditto rundhaug. Urørt. D 9m, h 1,5m. 6m SV for 2.: 3. Kanten av rundhaug. Hele det indre utgravet. Kantens br 2m. Haugens opprinnelige d ca 12m, h 0,5m. 30m ØSØ for 2.: 4. Langhaug. Klart markert. Urørt? Bevokst med lyng, løv- og grantrær. L N-S 14m, br 8m, h 1,2m. 22m S for 4.: 5. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Forsenkning i midten. Bevokst med mose, lyng og gran. D 10m, h 1m. 8m Ø for 5. en grop med d 4m og dybde 1m. Det kan være rester av flere fornminner i området. I nærheten er det nemlig flere forhøyninger som det er vanskelig å avgjøre om er gravhauger eller ikke.
Rundhaug. Klart markert. Tidligere med fotkjede. Meget avflatet. Har vært brukt som lysthus. SV-hjørnet av mindre bygning skjærer seg inn i NNØ-kanten. Haugen er bevokst med gress og en furu. D 15m, toppflatens d 8-9m, haugens nåv h 0,6-0,7m. Stedet var tidligere brukt som samlingsplass f.eks. på 17. mai og ved St.Hans. Naturdannelse.