Boplassen som er sterkt skadet av veien. I veiskjæringen ovenfor veien lå det flint. På den lille løsmasseskalken som var igjen mellom berget veien ble det tatt prøvestikk. Lengst i S, prøvestikk 1: 1 flintflis. 3m lengre mot N, prøvestikk 2: 1 flintflis. 10m lengst mot N, prøvestikk 3: Negativt. 4m NØ for prøvestikk 2,, prøvestikk 4: Negativt. På andre siden av Store Brevikvei var det lagt opp noe masse og i denne lå det en del flint. Prøvestikk umiddelbart utenfor denne påfylt massen var negative. Det er sannsynlig at denne påfylte massen er resten av lokalitet 2. masse
Ulovlig fjernet ved veibygging. Ingen rester igjen av haugen som har ligget akkurat der en vei går nå.
Rundhaug. Bra markert, men tegner seg svakt i terrenget. Steinblandet. Urørt. Bevokst med gras, mose og store grantrær. D 7m, h 0,5m. 40m Ø-ØNØ for denne ligger gravhaugen 003178.
Ødegården Handeland ble trolig lagt øde i middelalderen og forsøkt tatt opp igjen i begynnelsen av 1600-årene. På flaten i hellingen, i V lagt inntil berg. 1. Kvadratformet samling med hodestore og favnstore bruddstein og rundkamp. Tørrmurt. Noe mose på steinen, ellers bevokst med lyng. Mål: 3x3xinntil 1m. Tuft? NV for og kant i kant med foran nevnte berg 2. Rektangelformet samling jevnstore steiner, orientert Ø-V, åpning i N Mål: 12x8xinntil 1m. Muligens innhegning. 20m NV for 1., på en NV-SØ-gående terrasse: 3. rester av hustufter. Sterkt overgrodd med lyng og gress. I det omkringliggende området: 4. minst 4 rydningstøyser. Tillegg 1995: 10m fra strandkanten: Tuft 2,9x2,4m. Består av stein og mindre blokker, tvm inntil 0,5m. I hjørnene ligger større steiner, inntil 1,7m lange. I Ø-siden er steinene stablet opp pga hellende terreng. Kan være nausttuft eller sjøbutuft. I VNV-delen av området ligger en åkerrein og i SV-delen ligger et NV-SØgående steingjerde som er meget overgrodd av mose. 45m NØ for feltet står et båtnaust. Opplyst av Arentz Håland, Vangen 24, 4480 Kvinesdal. I sin tid skal Handelandsvatn ha vært det mest fiskerike vannet i dette området. Opplyst som foregående. Tillegg 2009: Det meste av ødegårdens utmarksgjerde finnes bevart.
Et varp eller verp, også kalt et kast, er en haug med stein eller pinner som er kastet sammen for å markere eller minnes en opprivende hendelse, for eksempel et mord, en henrettelse eller liknende. Skikken med å kaste en sten eller en annen gjenstand der hvor det er foregått noe spesielt finnes i mange land, og regnes som en urgammel skikk. I folketroen knytter det seg også ofte forestillinger om at det kan hende en noe ondt dersom man går forbi varpet uten å kaste noe på. Ordet «varp» er i slekt med det norske «verpe» og tysk werfen «kaste».
(tekst fra Wikipedia)
Ca 60m N for det sted Almannavegen tar av fra Smådølveien og inntil V-kant av førstnevnte vei: Kvistvarp som ligger oppå en blokk med flat, N-hellende mosegrodd topp. Steinen kalles Kvilesteinen. Mål: 2x1,5x0,6m. Varpet som er praktisk talt helt nedgrodd i mose, har synlig utstrekning 0,65x0,5m. Følgende tradisjon knytter seg til steinen: Røyselandslensmannen som bodde på Gryting i Vikangrenda var død, og skulle bringes til gammelkyrkja (stavkirken): Han var kjent som en hard mann. Kisten var så tung at hesten nesten ikke fikk den opp de bratte kneikene. Fremme ved Kvilesteinen ble kisten satt oppå steinen. Her skrudde man av lokket, og en svart fugl fløy ut over dalen. Da ble kisten så lett at hesten fløy lett videre. Enda et varp har ligget i nærheten av Kvilesteinen. Ikke gjenfunnet. Trolig fjernet ved tømmerkjøring.
På toppen av hellingen: Rundhaug. Klart markert, men delvis skjult av vegetasjon. Flat avrundet profil. Lite søkk i midten. Bevokst med einerkratt og en furu. D 5m, h 0,5m.
Kontrollregistrering utført 09.09.2025 av Gjermund Christensen og Marita Fleseland, Agder fylkeskommune.
Gravhaug som skal være bygd opp av sand med diameter 6m og høyde 1m. Kartfestingen besto av et automatisk generert punkt plassert omtrentlig i landskapet. Geometrien er nå flyttet etter LiDAR. Haugen var svært utydelig på kontrollregistreringstidspunktet, maks 0,5m høy. Det er uvisst om plasseringen er riktig, eller om gravhaugen eventuelt er borte.
Gravhaugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
_____________________________
Eldre beskrivelse:
Rundhaug. Bygd av sand. D 6m, h 1m.
Funn av flintavslag i prøvestikk. 1993: Ikke gjenfunnet, men ifølge L. Mydland er lokaliteten riktig avmerket på kart utarbeidet for Lista-prosjektet (se L. Mydland 1991: Arkeologiske undersøkelser 1991 del 3, Listaprosjektet, Fylkeskonservatoren i Vest-Agder). På liten flate mellom fjell i dagen (i "bergskorte"), i gammel dyrka mark, i dag beite. Lokaliteten er trolig ikke mer enn 2-3 kvadratmeter stor. (Muntlig meddelelse L. Mydland 1993). Prøvestikk: 1. Kommentar: Ikke gjenfunnet.