Jernvinneanlegg med to store kullgroper og sju andre groper. Flere av disse er trolig kullgroper, en er en sidegrop. I tillegg er det funn av det som kan være jernvinneovnen og slagg i området rundt denne. Beskrivelse hentet fra Sissel Haugs rapport: På flate i åssiden Kullgrop 1. Rund med antydning til voll i Ø og SV. Bunnflaten er nærmest kvadratisk. Gropa er bevokst med fjellbjørk, gran og einer, to små grantrær vokser nede i gropa. Foruten kull inneholder gropa tappeslagg. D u voll 6,1m, dybde 1,2m. 2m lengre Ø: Kullgrop 2. Oval med ujevn bunnflate. Noen steinblokker stikker frem i N-sida inni gropa. Gropa inneholder tappeslagg og store kullbiter. Den er bevokst med enkelte bjørketrær og en rogn. Har en sidegrop. L N-S 5,5m, br Ø-V 4,8m, dybde 1m. 2m lengre NNØ: Sidegrop. Har form som NV-SØ-orientert rektangel. Et bjørketre som vokser i SV-del av gropa kan ha endret dens opprinnelige form. Mål 1,9x1m. 3,8m Ø fordet NØ-ligste hjørnet av sidegropa: Det SV-ligste hjørnet av et rektangulært søkk. N-S-orientert. Voll, br 1,5m i Ø. Bjørketrær vokser på vollen. Bunnflaten er dekt med mose og gress. Ytre mål 5x3,4m indre mål 5x2m bunnflate 3,6x1m, dybde 0,4m 7m NNV for det NV-ligste hjørnet av det rektangulære søkket: Søkk/mulig grop I. Ujevn form. Antydning til voll unntatt i Ø. Flat bunn dekket av litt vann. Bjørk/einer vokser på den event vollen, gress i bunnflaten. D m/voll 4,8m, indre d 3,6m, dybde 0,6m. 6m lengre NNV: Søkk/muligens grop II. Svært gjengrodd med lyng og mose. Antydning til voll iØ og V. Ujevn form, kan opprinnelig ha vært oval, VSV-ØNØorientert. Tvm ca 4,8m, dybde 0,55m. 4,8m V for søkk I: Kullgrop 3. Ujevn form men tilnærmet kvadratisk. Ingen voll. Bjørk vokser i gropa. Sidene måler 2,7m, dybde 0,35m. 3,9m VNV for kullgrop 3: Søkk/muligens grop III. Triangulær form med to like lange sider. Hypotenusen måler 2,8m i N-S-lig retning. Fra spissen hvor de to katetene møtes og til midten av hypotenusen er det 2,6m. 3m SSV for kullgrop 1: Sprekk mellom to fyllittblokker fylt med rundslipt stein. Sprekkens synlige lengde måler NNØ-SSV 1,7m, br ca 30-40cm, dybde 0,5m. Den rundslipte steinen består av ulike bergarter, istransportert materiale bl a granitt og gabro. De største steinene befinner seg nederst i sprekken, mens et bånd av små stein ligger øverst langs kanten. Det er uvisst om dette kan være en luftekanal; det er uvisst hvor langt den strekker seg mot kullgrop 1.
Det store røysfeltet består av røyser som er 4x4 til 6x6m i diam og fra 0,2 til 0,4m høye. Røysene er regelmessige og hvelvede. Røysene er homogene over hele røysfeltet. Røysene ligger i granskogen og innimellom senere dyrket mark. De har nok opprinnelig dekket et større område. Avgrensning av det store røysfeltet: Mot V: Slutter ca 50m Ø for veien mellom Kastad og Stokke. Mot N: Ganske nøyaktig frem til åkeren som er avmerket på kartet. På denne strekningen slutter røysfeltet idet terrenget begynner å skråne sterkt mot N.. Den NØ-ligste delen av N-grensa for røysfeltet er desverre ikke så nøyaktig. Det var ingen faste punkter å holde seg til i ei li med grov granskog. Der avgrensningen skjærer veien litt N for Sveum er dette nøyaktig bestemt. Sveum er en fra flyttet plass der husene holder på å rase ned og åkrene er plantet til med gran. Røysfeltet fortsetter nedover lia (Ø) fra Sveum. Det er ikke helt nøyaktig tegnet inn. De hugstflatene og skogsbilveiene det kunne relateres til er ikke på ØK. Mot Ø: Røysfeltet slutter 50-200m V for Rv4. Så kommer Ramberget der det er ur og ingen røyser. Ovenfor Ramberget slutter røysene ca 50-100m Ø for grensen mellom 79/ 1 og 80/ 1. Denne grensen er markert i terrenget med plastikkstikker og en traktorvei. Røysfeltet går fram til åkeren på Bråstad øvre og Tømmerstigen.
2025:
I etterkant av høststormen Amy er det gjennomført en begrenset befaring i forkant av planlagt hogst for å ta ut vindfall. I forbindelse med befaringen ble enkeltminner målt inn med et enkeltpunkt ved hjelp av CPOS. Pga. skog var signalene dårlige. På bakgrunn av innmålt punkt og LIDAR-data er det generert polygoner til enkeltminnegeometri. Kun enkeltminner som vil komme i berøring med hogsten, samt avtalt trasé frem til skogsbilveg er målt inn. Det er langt flere røyser i området, og trolig flere under liggende grantrær.
Røysfelt på 30 mål. Dette ligger NØ for tunet på Øvre Bråstad og SV for ura nedenfor Ramberget. Det er samme type røyser som i det store røysfeltet. Dette feltet er tegnet unøyaktig inn på kartet. Det går på begge sider av en skogsbilvei, men den er ikke på kartet.
[Alle røysene ble innmålt med GPS i 2011 av Oppland Fylkeskommune. Det var granskog så innmålingene hadde feilmargin på mellom 6-11m].
Kant i kant og på S-siden av hyttevegg 2 kullgroper som er tydelig og godt markert i terrenget. Lengst i V: Grop 1. Rund og med lav voll rundt. D 4m, dybde 0,5m. Ca 3m lengre Ø: Grop 2. Rund og med lav voll rundt. D 2m, dybde 0,3m. Gropene er bevokst med fjellbjørk. Påvist av Sigrid Nystuen, 2977 Øye.
I V-skråning ned mot Nisjua: Jernvinningsanlegg med 2 kullgroper. Lengst i N: Grop A: Tydelig og godt markert i terrenget. Lav voll rundt gropa. 3 grantrær i Ø-kant. D 4m, dybde 0,4m. Kant i kant og lengre SØ: Grop B: Tydelig og godt markert i terrenget. Voll rundt hele gropa. D 5m, dybde 0,5m. Ca 2m lengre S: Kantheller fra ovn. SØ for denne utydelig slagghaug.
På den grå sandflaten ligger her eksponert flint, brent og ubrent og skjørbrent stein. Funnlokaliteten er ikke avgrenset, anslått størrelse er 20 kvadratmeter. Lokaliteten ligger på eneste naturlige sted å gå tilvannet hvor det også er gress. 15m lenger mot Ø ligger det en flytebrygge. Lokaliteten er svært utsatt for skader og inngrep fra publikum. Den bør kunne sikres dersom den tildekkes med sand. Boplassen ble gjennregistrert i 2005 i forbindelse med reguleringsplan for 4-felts motorvei fra Dal til Minnesund.Steinalderboplassen R69963 ligger rett øst for motorveien, på nordsiden av Andelva. Selve boplassområdet ligger innerst i en liten vik, og det er fra tidligere anlagt en badeplass og en liten brygge ved boplassområdet. Boplassen var tidligere kjent, og det er påvist flint i stien ned til badeplassen. Det ligger også flint i dagen flere steder langs strandkanten. Vegetasjonen på stedet består av ung lauvskog og furu. Innenfor strandsonen omfatter boplassområdet en mindre flate avgrenset av berg mot nord og NØ. Mot vest og SV avgrenses boplassområdet av en stor voll lagt opp i forbindelse med etableringen av E6. Dagens E6 berører på denne siden, med stor sikkerhet deler av det opprinnelige boplassområdet. Boplassområdet slik det fremstår i dag strekker seg ca 40 m SV-NØ og ca 20 m Ø-V. Gressflaten rundt prøvestikk 1 og 2 er kun ca 10x10 mn, men det ligger relativt store mengder flint fremvasket på de to små sandstrendene og i kanten av disse. Undergrunnenpå stedet består av ca 10 cm torv, over et svært tynt utvaskningslag og deretter fin gulbrun sand. Det øverste laget, rett under torva er svært ujevnt og spettete, og kan muligens være omrotet. Til sammen ble det funnet 23 gjenstander av flint, 2 av kvartsitt og 3 av bergart på boplassen, hvorav 6 flintgjenstander ved prøvestikking. Det ble også tatt noen prøvestikk helt i kanten av vollen langs gangstien nord og vest for boplassen uten at disse gav noen funn.
På gårdstunet er det flere grunne forsenkninger. En av disse ble gravd opp i forbindelse med vannledningsgrøfting. Det viste seg da at under forsenkningen lå det store mengder slagg. Sjaktovner? På tunet er det også funnet en steinklubbe med fure midt på.
70m NV for det sted kjerreveien tar av fra dyrket mark og på NØ-siden av denne: 1. Rundhaug. Klart markert men lite tydelig i terrenget. Urørt. D 9m, h 0,5m. 3m NV for 1: 2. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Forsenkning i midten. D 14m, h 1m. Haugene er bevokst med gress. Store stubber i overflaten.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var tilstanden uendret. Kjerrevegen ble ikke gjenfunnet, men det er en antydning til en sti like ved gravfeltet.
Haug 1: Sirkulær, lav i terrenget, ikke tydelig markert. Tydeligst i N. Fin flate på toppen, inget søkk. Forsenkning i S-lig halvdel, 1x1m, 0,1-0,3m dyp. Mye kratt i V. Grantrær, mose, skogsbunn, felte trær og trestubber. Ca 2,5-3 m Ø for haugen er en bratt skrent.
Haug 2: Ca. 1-1,5m fra haug 1. Sirkulær, søkk i S; 1x1m, 0,1-0,3m dyp. Ikke tydelig i terrenget. Avflatet topp. Fra topp ned til kant i N går en lang forsenkning, ca. 4m lang, 0,5m bred. Mye grantrær, mose, kratt, noe bjørk. Skogsbunn. 2,5-3m fra bratt skrent i Ø. Mulig fotgrøft langs kanten i Ø, kanskje to. To forsenkninger også langs V-lig kant og stien som går like V for haugene.
Innmålt og gitt ny geometri. Større endring i lokalitetsgeometrien. Lagt inn enkeltminnegeometri.
4m N for NØ-SV-gående skogssti: Dyregrav, rund, skåret inn i svakt hellende skråning i terrenget fra Ø. Kraftig voll i Ø danner en tydelig markering. Lett synlig fra stien. Bratte vegger mot kjegleformet bunn. Mose- og lyngdekke. D 3m, dybde 2m. Gropa er regelmessig og pen. Merket med signalbånd. Vil ikke bli direkte berørt av event veianlegg.