I N: 1. Rundrøys. Uklart markert, men svært godt synlig i terrenget. Kjegleformet profil med avflatet topp. Bygd av bruddstein fra 0,2-0,5m store (også noen steiner påca 1m). Søkk midt i røysa d ca 1,8m, dybde ca 0,9m. En del stein utkastet mot V og S. All steinen er synlig i dagen, dekket med noe lav. Noe kratt i utkant av røysa. D ca 6,5m, h ca 1m. Ca 4m ØSØ for 1:2. Steinlegning, tilnærmet rund. Noe uklart markert særlig i SVdel. Steinpakpakkingen er flat. Bygd av 0,2-0,5m store bruddstein. Bevokst med gress, lyng og lav einer. En god del stein er synlig. D ca 2,5m, h ca 0,25m. Ca 30m SV for 1: 3. Rundrøys, som 1, men ikke kampestein større enn 0,8m i denne. Søkk i midten, l ca 2m ØSØ-VNV, br ca 1,7m NNØ-SSV, dybde ca 1,2m. Uregelmessig forsenkning i røysas N-kant, d ca 0,8m, dybde ca 0,5m. D ca 7m, h ca 0,6-1m (lavest mot V). Ca 9m SØ for 3: 4. Røys, tilnærmet oval. Uklart markert, godt synlig. Flat. Bygd av bruddstein, hovedsakelig 0,1-0,3m store, men også noen steiner på opp til 0,8m. Svak forsenkning noe S for midten av røysa, d ca 0,5m, dybde ca 0,2m. Helt Ø i røysa er det laget en varde, ca 0,7x0,7m bredde og ca 0,6m høy. All steinen i overflaten er synlig. Bevokst med noe lav. L ca 6m Ø-V, br ca 4m N-S, h ca 0,3m.
Funn av skjelettrester desember 1975, på samme tun, på S-siden for midten av fjøset, neppe mer enn 10 m fra veggen under oppsetting av stolpe. Hullet målte 1,5 x 1 m vidt og ca 1,5 m dypt. Her lå rester etter fire skjelett. Ett av kraniene var spesielt stort. Beina lå ikke i noen anatomisk orden, på 0,5 - 1,0 m dybde. Det er en oppfattelse av at lika har vært plassert sittende i grava, men det finnes ikke noe grunnlag for en slik påstand. På ny ble det gjort skjelettfunn i 1983, ca 18 m fra flaggstangen på gården. Mange skjelettrester og hodeskaller ble da observert i en vannledningsgrøft, men funnet tilbakeholdt og grøften gjenfylt uten innberetninger til museet. Funnet ble omtalt i Fosna-Folket 1/12-1983. Tidligste omtale av skjelettfunnene på gården omtales i Adresseavisen av 17.02.1923 hvor det står at man ved flere anledninger har støtt på skjelettrester ved graving inne på selve gården. Ved graving på gården i 1911 støtte man på flere kristne begravelser på tunet N for hovedbygningen. Graver ble i 1936 funnet i haven S for hovedbygningen, og omkring 25 m Ø for dette stedet, inntil S-muren av "Nykjelleren". Skjelettfunn ble det også gjort under graving til kum til brenneriet på slutten av 1800-tallet. Stedet skal ha ligget under den forsvundne østre fløybygning, som også dekket "Nykjelleren".
Beskrivelse overført fra ID 7012-1:
Undersøkelse av Th. Petersen 16/12-1939 i forb. med merovingertidsgrav : Undersøkelser i forbindelse med innmelding av F 6170-merovingertidsgrav- avdekket flere skjeletter som ikke kunne ha noen tilknytning til dette funnet. Like ved merovingertidsgraven ble det sjaktet ut et areale på 2 x 1 m i Ø-V-lig retning. Denne gravingen avdekket skjelettrester til minst 10 ulike individer, hvor kraniene til disse lå på egne steder tett pakket. Forholdet kan bare forklares ur fra at det tidligere må ha vært gravet på stedet (i nærheten) og at man har samlet restene og gravlagt disse sammen med jorden. Området er planert. Skjelettrestene skal da altså komme fra den gamle kirkegården som må ha ligget i umiddelbar nærhet eller på stedet. Laget som inneholdt knokler fortsatte til alle sider i prøvehullet, og særlig mot N og Ø. Alle skjelettrester lå blandet uten noen særlig orden. Det ble også funnet dyrebein. Gravingen sluttet på steril grunn, ca 0,5 m under bakkenivå. Stedet hvor prøvegravingen ble utført ligger 2 m unna merovingertidsgraven. Funn av beinrester gjort på samme gård i 1983 under graving av vannledning, se pkt. 2 Det skal til sammen være funnet minst 30 skjeletter på og rundt selve gårdsplassen. Hodene til disse påtreffes ca 0,5 m under bakkenivå.
På toppen av rabbe: Rundrøys av bruddstein og rundkamp. Meget klart markert og lett synlig. Svakt avrunda profil. Midtpartiet utkastet nesten til bunns og stein herfra ligger langs ytterkanten. Noe stein er rast utover S-sida av rabben. En del stein er lagt opp i en Ø-V-gående rekke V-over og nedover berget. Stor furu i N-kant ellers noe einerkratt, lyng og gress. D 7m, h 0,4m. Opplyst v/Per Apall-Olsen, 4916 Børøy.
Langrøys, orientert ØNØ-VSV. Uklart markert. Kledd med gress, lyng og eiketrær. Utnytter en lav knaus. En lav steinkant synes å avgrense haugen mot S. Litt Ø for midten i haugen, en gravkiste, orientert i haugens lengderetning. Kisten er lagt opp og delvis dekket av tykke heller. Der er minst 2,5m langt og minst 0,5m dypt, br 0,25-0,5m. Smalest i V-enden.Lenger V i haugen ligger en 1,5m lang helle SSV-NNØ som muligens markerer en annen grav. L 20m, br 4-5m, h 0,25-0,75m. Man gjorde ikke funn da kisten ble åpnet.
På SØ-siden av gamle gårdsveien: Rundrøys, klart markert med fotgrøft, br 0,6m, dybde 0,2m. Bygd av stein og jord. I midtpartiet krater, tvm 2m, dybde 0,7m, her stor rundkamp. Bevokst med blåbærlyng og grantrær. D 9m, h 0,6-1,2m. Påvist av Arnold Lauvland, Fjellsøygard.
Rundhaug, forholdsvis uklart markert, men svært godt synlig. Steinblandet. Kjegleformet profil, bygd av jord og rundkamp, 0,1-0,4m store, men også noen bruddstein sees. Ovalt søkk orientert i midten, 6,5x5x0,5-1m, dybde ca 0,5-1m. I ØNØ-del av søkket er det nok et søkk, d ca 1m, dybde ca 0,7m. Umiddelbart ØNØ for dette står det en lysmast. Det er mye stein synlig. Særlig i sentrale og SSØ-side av haugen. Bevokst med gress og mose, et par einer, litt kratt og en bjørk i dens utkant. D ca 16m, h ca 1,5-1,8m. NNV for haugen er det flere uregelmessige ansamlinger av stein. 3 større forsenkninger er gravd i grunnen i forbindelse med leting etter vann.
På svaberg, på toppen av høydedraget: Rundrøys, klart markert og lett synlig i terrenget. Avflatet profil; bygd av rundkamp. Svært tydelig fotkjede rundt hele røysa. I midten en fordypning, d 3m, dybde 0,2m. Bevokst med grantrær; mose og gress i bunnsjiktet. D 13m, h 0,7m.
Kontrollregistrert av AFK mai 2016: Gravrøys, tilstanden er uendret. Gravrøysen ligger på bergkolle. Mål gravrøys: 13 m i diameter, ca. 80 cm høy. Det kan se ut som at noen stein er rast ut mot vest. Rett SV for røysen ligger det en ansamlig med stein med tilnærmet kvadratisk form, ca. 1,5x1,5 m stor. Fotkjede rundt mesteparten av gravrøysen. Grunn grop i midten: 3,6x2,5 m stor. Gravrøysen er delvis bevokst med mose og lyng. Ny geometri er lagt inn.
Lengst i Ø og kant i kant med oppkjøring til driftsbygningen: 1. Rundhaug, klart markert, lett synlig. Bygget av jord og stein. Gj str 0,2-0,4m, men det stikker også opp enkelte større stein. Haugens midtre del utgravd og omrotet i 1920-årene i et område ØNØ-VSV ca 7,5m, br opptil ca 3m, dybde 0,8m. Massen herfra er lagt på kanten i N. Ellers er haugen avskåret av vei: 1) i N Ø-V ca 7m h ca 1m, 2) i Ø N-S ca 5m, h opptil 0,7m. I Ø vokser noen store bjørker samt en i N-kant. Haugen er ellers dekket av gras, litt lyng og mose. D 11m. V for 1.: 2. Rundhaug, klart markert, lett synlig i terrenget. Bygget av jord og stein, men det er lite av hver stein som synes i overflaten. Gj str ca 0,2-0,3m. Noen større i S-kant. Haugen virker urørt, bortsett fra i sentrum hvor en har støpt basis for en minnestein over Knut Gudmundsen Nørsvin. Han kjempetfor at den gamle stavkirka i Vang - senere solgt til Polen skulle reises mellom denne gravhaugen og nr 1. Ifølge tidligere eier Olav Nordsveen, ble det ikke gravd dypt før støping i 1929. Det vokser noen graner i N- og Ø-kant. Her også litt frodig einer og litt bjørkekratt. Haugen er dekket med gras og mose. D 10,5m, h ca 0,9m. Ca 5m S for 2.: 3. Rundhaug, klart markert, lett synlig i terrenget. Bygget av jord og stein. Gj str 0,3-0,5m. Haugens midtre del i V er utgravd og omrotet, l Ø-V 3m, br ca 2m, dybde opptil 0,5m. Her ligger det flere store stein i dagen. Fra midtpartiet og helt ut i SØ går et søkk. Spor etter gammel omroting, nåovergrodd? Haugen er dekket av frodig bjørk, samt noe bjørkekratt. Ellers frodig einer spesielt i søkket mot SØ. Hele haugen er dekket av gras og litt mose. D 10,5m, h ca 1,1m. Inntil NV-kanten ligger en bautastein som ble fraktet hit da de skulle reise minnestein på haug nr 2 over K. G. Nørsvin. Den ble imidlertid forkastet og en fikk en stein nordfra istedet. Opplyst v/Olav Nordsveen, 2970 Øylo.
Ved bergryggen: SØ-helling og nesten nede ved foten: Rundhaug, tydelig i terrenget og klart markert. Består av jord og noe stein i toppen. Bevokst med eik og gran, lite underskog. Synes urørt, ingen synlig plyndringsgrop. D 8m, h 1,5m. Tydelig fotgrøft, 20-30 cm dyp, som blir mindre tydelig i vest, hvor en skogsvei passerer nært inntil. Påvist av Nils Bjarne Kvastad.
På NV-brinken av høyde Ø for Tresa: Rund grop uten voll. Klart markert. Bratte sider i N, Ø og SØ, slake og lavere sider i de andre retningene. Bevokst med 4-5 furutrær i SV-kanten, eller bevokst med lyng og lav. Mellomstor stein i dagen i NØ-del av bunnen. D 2,2m, dybde 0,5m.