Hauglignende formasjon beliggende på tunet på Halstad. Haugen er brukt som adkomstrampe til stabburet. Det er bare den Ø-halvdel som er bevart. Den andre delen bletrolig fjernet da stabburet ble bygget ca. 1880. Haugrestene ligger på stabburets Ø-side og kant i kant med dette. Haugen er sirkulær og har avflatet profil N-S. Den er dårlig markert. Haugen inngår i haveanlegget på gården. Skjæringslinjen er 7m lang N-S, og haugen er 4m bred.
Befaring 2014, AFK: Lokaliteten ble kontrollregistrert. Ny geometri målt inn med GPS og ny tilstandsrapport utarbeidet.
Oval røys, lengderetning N-S. Dårlig markert grunnet større mengder påfylt rydningsstein, spesielt i V-kant. Godt synlig. Avflatet profil. Bevokst med gress, einer. Bjørk langs kanten.
11m S for kraftlinjestolpe 31: 1. Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av små og mellomstore rundkamp. Virker urørt. Bevokst med løvtrær, gress og mose. D 9m, h 1,7m. Kant i kant og S for 1: 2. Rundrøys. Noe uklart markert fra V-SØ. Ellers som 1. D 8m, h 1,5m. 25m N for kraftlinjestolpe 31 og kant i kant og N for beitet: 3. Rund røys. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av mellomstor rundkamp og bruddstein. Bevokst med rogn. D 3m, h 0,5m. Kan være rydningsrøys. I SSØ-hellinga, i beitet ligger 4 gravrøyser med vid utsikt. Alle er klart markerte og tydelige i terrenget. De består hovedsaklig av mellomstore rundkamp. Urørte. Bevokst med gress. På en morenetopp: 4. Rundrøys. D 9m, h 1,5m. Kant i kant og V for 4: 5. Rundrøys. D 8m, h inntil 1,5m. Usikker som fornminne. 30m S for 4 og på en morenetopp: 6. Rundrøys. Stor stein i midten. D 12m, h 1,5m. Kant i kant og SØ for 6, på fjell: 7. Rundrøys. Stor stein i midten. D 9m,h inntil 1m.
I NØ-hellingen av en morenehaug, og på Ø-siden av skogsbilvegen til Haralimyr: Jernvinneanlegg. Ligger på toppen av en flate, 6 x 5m, omkranset av en lav voll, br 3m, h 0,3m. Midt på denne flaten, liten grop, tvm 1m, dybde 0,1m. Her står trolig ovenen. I veiskjæringen og på toppen av haugen liggerslaggklumper, slagglaget fortsetter i N- og Øskråningen ned mot myra. 40m S for denne flaten ligger 2 store rundkamp. Iflg Erik Nordrum, Øvre Snertingdal som påviste stedet, lå det tidligere en stor slagghaug her.
I hellingen minst 3 langaktige røyser, markert med grøft. Lite tydelig i terrenget. Alle forskjellig orientert. Består av stein og jord. Urørt. Bevokst med lyng, gress, bjerk og gran. Grøft br 0,3m, dybde 0,2m. Røysenes l 3-5m, br 1-2m, h 0,3-0,4m. Mellom disse ligger flere små og store rydningsrøyser som består av mellomstor rundkamp. Disse synes yngre pga vegetasjonen. Røysen er tydelig lagt opp av mennesker. Funksjon uviss. Opplyst av Erik Nordrum, 2829 Øvre Snertingdal.
På platåets S-brink, lagt på et lite bergskjær som faller loddrett av 2-3m: 1. Rundrøys. Meget klart markert med fotkjede av tettstilte,store rundkamp som er noe nedgrodd. Stein mangler langs Ssiden, der ytterkanten går helt ut på det fallende berget.Bygd av rundkamp. Midtpartiet er omrotet med avflating mot V-sida. Her er det fjernet en del masse. Bevokst med rognetrær, gress. D 12m, h 1-1,5m. 2m V for for denne ligger en steinansamlig på berget. Den er sterkt nedgrodd. Kan være en steinlegning eller bunnlaget av en gravrøys, eller masse fra gravrøysen.
Helt i Ø på det relativt toppartiet og på kollens høyeste punkt: Rundrøys, klart markert og lett synlig. Består hovedsaklig av middelstor bruddstein, tvm opptil 0,5m. SV i midtpartiet stikker det opp en helle. Synlig l 1m, br 1m, t 0,12m. Midtpartiet opprotet, her en forsenkning, d 2-3m, dybde ca 0,3m. Stein kastet ut i alle retninger også utenfor røysa. På S-siden av en furu i midtpartiet er det tørrmurt "benk" 1 x 0,6 x 0,3m. I røysas Ø-lige del er det bygd en rund varde d 1,2m, h 0,5m. På varden står et lite trekors, h ca 0,7m. Foruten det nevnte furutreet er røysa bevokst med løv og mose. D 7m, h ca 1,3m. Ca 20m V for røysa er det bygd en liten varde. Består av en 0,35m h. reist helle omgitt av støttestein. Varden i røysas Ø-del markerer knekkpunkt i delet mellom 19/18 i NNØ og 19/17 i SSV. Varden 20m V for røysa står i delet melom 19/18, 19/17 og 19/12.
Lengst N, høyest og midt i beitet: 1. Rund røys. Tydelig markert, lett synlig i terrenget. Bygd av mellomstor rundkamp rundt en jordfast blokk. Tre i midten ellers gressbevokst. D 3m, h 0,4m. 35m SSØ for 1: 2. Rund røys. Som 1 men mer uklart markert. Ripsbusk og gress. D 4m, h 0,3m. 12m SV for 2: 3. Rund røys. Som 1. D 3,5m, h 0,3m. 10m SV for 3: 4. Rund røys. Som 1 men uten jordfast blokk. D 3m, h 0,3m. 8m S for 3: 5. Rund røys. Bygd av små rundkamp. Stort grantre dekker røysa. D 22,5m, h 0,2m. 2m Ø for 5 og 9m SSØ for 3: 6. Rund røys. Som 4. D 3m, h 0,3m. 5m SSØ for 6: 7. Rund røys. Som 4. D 4m, h 0,3m. 6m Ø for 6: 8. Rund røys. Som 4 men mer utydelig markert. D 3m, h 0,2m. 8m SSØ for 2 og 10m Ø for 3: 9. Rund røys. Som 4. D 3m, h 0,2m. 3m ØNØ for 3: 10. Rund røys. Som 4, men mer utflytende. D 2,5m, h 0,1m. 10m V for 2: 11. Steinlegning av mellomstor rundkamp. Sterkt nedgrodd. Utydelig. D 1,5-2m. 5m SV for 11: 12. Steinlegning. Som 11. D 1,5m, h 0,1m. 15m VNV for 4: 13. Rund røys. Som 4. D 2m, h 0,2m. 6m S for 13: 14. Rund røys. Som 4. D 2,5m, h 0,3m. 2m VNV for 14: 15. Rund røys. Som 4. D 2m, h 0,2m. 10m SV for 15: 16. Rund røys. Som 1, men lite tydelig i terrenget. D 2,5m, h 0,2m. 7m SØ for 16: 17. Rund røys. som 4. D 3m, h 0,2m. 10m V for 15: 18. Rund røys. Som 4 men uklart markert. Søkk i midten. D 2,5m, h 0,2m. 3m SSV for 18: 19. Rund røys. Som 4 men sterkt nedgrodd og utydelig. D 2,5m, h 0,2m. Det finnes flere steinansamlinger på beitet som kan være fornminner.
I S-kant av skogsområdet og 5m N for dyrket mark: Rundaktig røys. Klart markert bortsett fra i Ø der den er avskåret av unnarennet i hoppbakken. Tydelig i terrenget. I Ø-kant sees mellomstor rundkamp. Bevokst med løvtrær, gress og mose. Mål: N-S 6m, br 4m, h 0,7m.
Rest av gravhaug, har antagelig vært rund. Uklart markert, men godt synlig. Bygd av jord og stein. Noen få stein er synlige. De er ca 0,1-0,4m store. S-lige del av haugen er fjernet i forbindelse med anlegging av sykkelsti og i veiskjæringen ser en ett snitt av haugen. Ca 1m N for denne skjæringen er det et søkk, d ca 1m, dybde ca 0,3m. I Ø-kant av haugen er det et steingjerde. Dette er orientert N-S og er grenseskille mellom Prestegården og Vangsheimen. Haugen er bevokst med gress og en del trær og kratt. L Ø-V ca 10m, br N-S ca 6m, h ca 1m. Tillegg Oppland fylkeskommune 1997: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Grindaheim... Overvåking av graving av kabelgrøft og utfylling av masse i terrenget mellom gang-/sykkelveg og plenarealet v/Vang kommune. Massen kommer ikke nærmere enn 8-10m, derfor ingen merknader til tiltaket.