Lengst i N: 1. Rundhaug. Avskåret i NV. N-S 10m, Ø-V 11m, h 0,8m. 5m SSV for 1.: 2. Rundhaug. Åvskåret i NV. N-S 7,5m, Ø-V 5m, h 0,4m. Kant i kant og SØ for 2.: 3. Rundhaug. Grop i Ø-del, d 2m. D 12m, h 1m. Kant i kant og SSV 4. Rundhaug. Lite søkk i toppen. D 6,5m, h 0,7m. Kant i kant og SV for 4.: 5. Rundhaug. Avskåret i SV-delen. NØ-SV 7,5m, NV-SØ 6m, h 0,5m. Kant i kant og SØ for 4.: 6. Rundhaug. Forsenkning i midtpartiet, d 3m, dybde 0,5m. D 13m, h 1,5m. Kant i kant og NØ for 6.: 7. Rundhaug. Midtpartiet omrotet. D 10m, h 1,3m. 2m SØ for 6.: 8. Rundhaug. Midtpartiet omrotet. D 12m, h 1,2m. Kant i kant og S for 8.: 9. Langhaug, orientert NNØ-SSV. L 9m, br 4,5m, h 0,7m. Kant i kant og V for 9.: 10. Rundhaug. Midtpartiet og NØ-del utkastet, br N-S 10m, Ø-V 20m, dybde inntil 2m. Groper i kantene. D 33m, h 3,5m. Haugen kalles Kòshaug. 1m S for 10.: 11. Rundhaug. Avskåret av veien i SV. D 8m, h 0,7m. SV for veien til og avskåret av denne: 12. Rundhaug. D 12m, h 1,5m. Restaurert av T. Bloch-Nakkerud og S-M Strømme 1984. Kant i kant og VNV for 12.: 13. Rundhaug. Forsenkning i midtpartiet. D 12,5m, h 1m. 1m N for 13.: 14. Langhaug, orientet N-S. Avskåret av veien i N-del. Kant i kant og V for 14.: 15. Rundhaug. D 8m, h 0,6m. 4m VNV for 15.: 16. Rundhaug. N-delen avskåret. D 8,5m, h 0,7m. 8m SV for 16.: 17. Rundhaug. NV-lige halvdel fjernet. D 10,5m, h 1m. Kant i kant og ØNØ for 18.: 19. Rundhaug. D 8,5m, h 0,9m. Kant i kant og SSV for 19.: 20. Rundhaug. D 9,5m, h 1,2m. Kant i kant og SSØ for 20.: 21. Rundhaug. Litt omrotet i midpartiet. D 9,5, h 1,2m. 22 utgår da det er opprinnelig terrenghøyde. 6m ØNØ for 21.: 23. Rundhaug. Nø-delen utgravd til sentrum. D 12m, h 1,3m. 4m SV for 23.: 24. Rundhaug. S-delen utgravd, men ikke helt inn til sentrum. D 16m, h 1,5m. Den gamle Setesdalsveien går inntil og SØ for denne haugen. 6m ØSØ for 23.: 25. Haugrest. Tvm 13m, br 8m, h 1m. Den gamle Setesdalsveien går NV for haugen og har trolig ødelagt den. 2m SSV for 25.: 26. Rundhaug. D 11m, h 1,3m. 2m SSV for 26: 27. Rundhaug. D 8,5m, h 0,7m. 1m VSV for 27.: 28. Rundhaug. D 5m, h 0,4m. 3m SØ for 28.: 29. Rundhaug. D 5m, h 0,5m. Kant i kant og SV for 29.: 30. Rundhaug. D 6m, h 0,5m. Kant i kant og V for 32.: 31. Rundhaug. Midtpartiet utgravd. Krater, d 8m, dybde 1m. D 14,5m, h 1m. Kant i kant og S for 29.: 32. Rundhaug. D 5m, h 0,7m. Kant i kant og NØ for 29.: 33. Rundhaug. Krater, d 3,5m, dybde 0,5m. D 8,5, h 0,4m. Kant i kant og NØ for 33.: 34. Rundhaug. D 8m, h 1m. Kant i kant og NNØ for 34.: 35. Rundhaug. Avskåret av hjulspor i N-kant. D 10m, h 1m. 18m ØNØ for 35.: 36. Rundhaug. D 7m, h 1m. Kant i kant og SSØ for 36.: 37. Rundhaug. D 7,5m, h 0,8m. Kant i kant og Ø for 37.: 38. Rundhaug. Søkk i toppen. Ø-del avskåret av uthuset. D 10m, h 1,2m. 2,5m SV for 12.: 39. Rundhaug. D 4m, h 0,3m. N-halvdel restaurert av T. Bloch-Nakkerud og M-S Strømme 1984. Den største haugen heiter "Kòshaug" - ikke "Kongshaugen" som anført i rapporten til T.B.N. I forbindelse med restaurering ble flere funn gjort i en haug aks.nr 84/169. I den haugen som ble restaurert fant Knut J. Jore ca 1975 flere gjenstander: Et bronsestykke + noe tøy, samt 3-4 perler. Perlene var omtrent så store som kreklingbær, lett brente og med hull i. På den ene var et blomstermotiv. Disse er kommet vekk. Opplyst av Knut J. Jore, 4690 Valle.
På en markert knaus med bratt fall mot S, Ø, V, og bygget over en senkning i berget: Røys, opprinnelig form ikke mulig å avgjøre. Utkastet og omrotet, består i dag bare av ett <'A> to lag mellomstor rundkamp med små og mellomstor strandstein innimellom. Mot røysrestens NØ-kant gressdekke; midt i denne større furu, ellers lyng, litt gress og små furuer. Mål: N-S 16m, Ø-V 15m, h 0,3m. Endel av steinen i røysa er synlig fra VSV i Blindleia. Opprinnelig må den ha vært synlig fra SV-V, og like iøynefallende som røysa 5697 C14 R02 på Store Krossholmen, 103/104, 105.
Lengst V, ytterst på bergpynten og lagt direkte på berget: 1. Rundhaug. Bart fjell gir en klar markering unntatt i S. Lett synlig. Bygd av steinblanda sand. Avrunda profil. Inn fra Ø-sida ei ujevn, grunn grop, l 3m, br 1m, st dybde inn mot midten 0,4m. Forøvrig ujevn overflate. Løvtrær og lyng og noe gras. D 10m, h inntil 1m. 4m N for 1., noe lavere, lagt direkte på berget: 2. Rundhaug som 1. Klart markert. Tydelig. Berget sees i dagen mot V-sida. Avrunda profil, ujevnt flatt midtparti. Vegetasjon som 1. D 8m, h 0,6m. 1m N for 2., i svak N-helling ut mot bergstupet: 3. Rundhaug. Klar markering i N, ellers noe vag og ikke særlig tydelig i terrenget. Bygd av sand. Avflata. I midten en stor jordfast blokk, 2x2m, h 0,8m. Vegetasjon som 1. D 8m, h 0,6m. 4m Ø for 1., 3m N for liten bratt berghammer ned mot gårdstunet. Lagt direkte på berget, mellom dette og dyrka mark: 4. Rundhaug. Klart markert unntatt i Ø. Lett synlig. Bygd av sand. Svakt avrunda sideprofil. Avflata midtparti med vagt søkk. Herkjennes rundkamp under torva. Noe åkerstein kastet inn over sidekanten i N. Vegetasjon som 1. D 8m, h 0,7m. Kant i kant Ø for 4., beliggende som denne: 5. Rundhaug. Noe utflytende markering i V, da den ligger helt inntil haug 4. Forøvrig tydelig markering. Lite synlig i terrenget. Bygd av sand. Flat med et ujevnt tuete midtparti. En blokk i Ø-sida. Grasdekke. D 8m, h 0,7m. Kant i kant ØSØ for 5., beliggende som denne: 6. Rundhaug. Klart markert, men noe avskåret av åkerkanten mot N. Lett synlig. Bygd av sand. Avrunda profil. Midtpartiet og Ø-re halvdel gjennomskåret av en vag ujevn sjakt orientert N-S. Forøvrig noe ujevn overflate. Gras og bjørkekratt. D 8m, h 0,8m. På en åkerholme i den dyrka marka N for feltet ligger en hel del stor rydningsstein, denne steinen kan være lagt over et fornminne.
Helleristning. Et ristet likearmet kors ca. 15cm med ca. 15 skålgroper 3-5cm i diameter utenom, fortrinnsvis NV for korset. Iflg Bærland skal feltet bestå av et solhjul og 14 skålgroper. Solhjulet ligger lengst S i feltet og ekene er orientert NNØ-SSV og VNV-ØSØ. Det måler 0,23x0,21m. På berget NNV for helleristningen skal det ha ligget en gravhaug. Bare jordmasser ligger igjen. Uklart markert.
18.1.2017: Kulturminnet er etter alt å dømme fullstendig feilaktig kartfestet. Det dreier seg om en kokegrop som skal ligge i dyrket mark (matjordslaget skal ha vært 50 cm tykt). Det er usikkert hvor dette kulturminnet hører hjemme, da oppgitt gårds og bruksn og gårdsnavn ikke virker å stemme.
Skjørbrente steiner funnet i trekullholdig prøvestikk. Steinene befandt seg delvis i undergrunnslaget, delvis i bunnen av pløyelaget. Pløyelaget var opp mot 0,5m i tykkelse i området.
1. Murt gravkiste, orientert N-S. Kammeret er murt opp av store bruddstein, l 0,5-1,6m, h 0,3-0,9m. Gress i bunnen. Steinene mosegrodde. Lyng rundt kanten. L ca 3m, br 0,6-0,8m, dybde 0,7-0,9m. Ca 20m NV for 1.: 2. Mulig rest av gravrøys. Svært uklart markert. Enkelte store rullesteiner ligger på en naturlig forhøyning i terrenget. Bevokst med lyng og bartrær. Mål umulige å anslå.
På høyeste punkt av en naturlig forhøyning i hagen: BAUTASTEIN. Smalsidene orientert NV-SØ. Flate bredsider. Toppen avrundet og tilspisset. På NØ-bredside, ca 1,85m over bakken 5 loddrette streker - nok naturlige. Tverrsnittet er rektangulært. Ubetydelig lavgrodd. H ca 2,5m, br 1,5m, t 0,15m. Ved bakken er steinen noe tykkere, 0,30m. I SØ-kant av steinen, syrinkratt. 2003: Det er trolig flere gravminner i denne hagen.
Midt inne på flat terrasse 8m V for SØ-NV-gående veg. Rund kullgrop uten voll. Ingen markering og omtrent usynlig. Framtrer som et vagt søkk i bakken. Reinmose og tyttebærlyng. Antatt d 2m, dybde 0,2m. Prøve med jordbor viste 20-30cm kullblandet sand under et 20-30cm dypt sjikt med fin sand.