På elvebrinken. Rundrøys, meget utpløyd. Tegner seg som en forhøyning i terrenget. Gressbevokst. D 15m, h 0,5-1m. Mellom denne røysa og kirken var det tidligere flere røyser. Disse ble fjernet i 1920-årene.
Ca 25m SV for Ø-lige skoggrense mot sandstranda langs Otra: Rund kullgrop uten voll. Klar avgrensning og tydelig. Skålformet bunn. Lyng og mose. D 1,7m, dybde 0,6m.
Rundrøys. N-halvdel nokså dårlig markert. Bygd av rullestein av varierende størrelse - små til temmelig store. En sti går tvers over røysa. Urørt. Bevokst med et par bjerketrær. D 7m, h 0,5m. Tilleg Akershus fylkeskommune, 2013: Kontrollregistrering av lokaliteten viste en feil i plasseringen av lokaliteten. Korrekt plassering målt inn med GPS og korrigert i Askeladden.
På terrassens Ø-brink: Rundrøys, klart markert og lett synlig i terrenget. Bygd av små og store rundkamp. Midtpartiet utkastet, d 3m, dybde 1,5m. Steinene noe mose- og lavbevokste. Bjørk i sentrum. D 8m, h 0,75m. Opplyst av Olav B. Langeid som mente at området rundt røysa tidligere var dyrket mark. Han mente det fantes åkerreiner som viste dette. Området er nå sterkt gjengrodd.
Skjørbrente stein - kullag - mulig kokesteinsgrube. Kullprøve uttatt. Skjørbrente stein og kullflekker lokalisert på pløyet mark. De påfølgende prøvestikk viste stor forekomst av kull og skjørbrente stein i det ene tilfelde (C14-2). I det andre (C14-1) (Jonas Grundberg) var det meget kull og brent leirlag -muligvis et gulvlag.. Kullprøver ble uttatt i begge tilfellene. Platået er naturlig avgrenset av en dal med bekk mot øst og den gamle veien til Ulefoss i vest. Veien har muligvis hatt karakter av et vadested (overgangssted) ved sørenden av platået, da bekken her tilsynelatende har sitt "utspring". De to lokalitetene er avmerket med rødsprayede "stiks" i åkerkanten således at finnes som det rettvinklede hjørne i den imaginære trekant som de to "stiks" og lokaliteten danner. Se tegning.
Feltet som ligger høyt og fritt på et bergplatå, består av: 4 RUNDHAUGER og 4 LANGHAUGER. Platået er sterkt overvokst, og de fleste haugene virker derfor uklart markert. De fleste har også søkk eller krater i midtpartiet. Over platået i retningen NØ-SV går det et steingjerde som markerer grensen mellom 72/4 og 72/5. Lengst i Ø og på platåets S-kant: 1. RUNDHAUG. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. Urørt? D 8m, h 0,5m. Kant i kant og SV for 1: 2. RUNDHAUG. Klart markert, men noe utydelig i terrenget på grunn av sterk gressvegetasjon. Bygget av jord og stein. D 7m, h 0,5m. Kant i kant og S for 1. Delt av nevnte steingjerde: 3. LANGHAUG. Klart markert, men utydelig i terrenget på grunn av sterk gressvegetasjon. Bygget av jord og stein. 6m S for 3 og likeledes delt av steingjerdet: 4. RUNDHAUG. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. Urørt? D 10m, h 0,75m. På 72/5, 5m NV for 4, S for og kant i kant med 3: 5. LANGHAUG, orientert N-S. Uklart markert og utydelig i terrenget. Sterkt overgrodd av gress. Bygget av jord og stein. L 11m, br 4m, h 0,5m. V for og kant i kant med 5, og på platåets V-kant: 6. LANGHAUG, orientert Ø-V. UKLART Markert og utydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. L 8m, br 3m, h 0,5m. 3m NV for 6: 7. RUNDHAUG. Uklart markert og utydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. D 10m, h 0,5m 2m Ø for 7 og kant i kant med 5: 8. Langhaug, orientert N-S. Uklart markert og utydelig i terrenget. Bygget av jord og stein. L 10m, br 4m, h 0,5m. Haug 1 og 2 som ligger Ø for gjerdet, ligger på 72/4, mens haug 3 og 4 deles av steingjerdet og ligger derfor dels på grunnen til 72/4, dels på grunnen til 72/5. Haug 5-8 ligger på 72/5. 2003: Området er ekstremt tett tilgrodd. Så og si utilgjengelig.