I dyrket mark: Langhaug, orientert ØNØ-VSV, klart markert og tydelig i terrenget. Synes bygd av jord. Krater i V-delen, d 3m, dybde 0,4m. Fra krateret og mot haugens S-kant går en grunn grøft br 1m. Bevokst med lauvtrær og gress. Mål L 15m, br 11m, h 1,3m.
Lengst i NØ: 1. Rundrøys. Dårlig markert men tydelig i terrenget. Jordblandet. En del større steiner ligger mer eller mindre tilfeldig rundt Ø-delen av røysa. En del stein hovedsakelig fra V-delen er brukt i et kort steingjerde tvers over røysa. Delvis bevokst med løvkratt. D ca 7m, h 0,4m. Ca 1m SV for 1.: 2. Rundrøys. Markering som 1. Jordblandet. Noe ramponert av barn. Det virker som om steinene i toppen opprinnelig har vært lagt i sirkel. Bevoksning som 1. D ca 7m, h 0,3-0,4m. Røys 1 ligger på delet mellom 60/1 og 60/2. Røys 2 på 60/2.
Rest av røys, opprinnelig trolig rund. Bygget av rundkamp i alle størrelser. Består nå av ett lag stein i de sentrale delene og en steinansamling i V. Ute i fjorden mot N ligger mye stein som trolig er kastet ut fra røysa. Bevokst med mose, lyng og mindre furu. D 7m, h 0,1-0,3m.
Oldtids-/hulvei begynner i S-kant av gravfeltet R02 4432 G10 og fortsetter ca 800m i SSØ-SØ-lig retning. De første 200m går den gjennom et myrlendt område og har en nokså uklar hulveikarakter, er meget grunn og vid, minner av og til om et naturlig myrdrag. Etter ca 200m kommer den inn på fastere grunn og passerer mellom de 2 S-ligste haugene i gravfeltet R04 4432 G10 og fortsetter over en mo, svinger noe mer i SØ-lig retning og kommer fram til åkerkant i V etter ytterligere 150m. Følger åkerkanten ca 200m for så å danne delet mellom to åkerstykker i ca 200m's l før den forsvinner. Langs åkerkanten går den også i myrlendt terreng og er sterktgjengrodd av kratt. I det den passerer mellom de to nevnte gravhauger og fortsetter over moen har den klar hulveikarakter. Tverrsnittet er nærmest V-formet, br i terrenghøyde 4-5m, dybden 0,7-1m. Veien kan partivis være en gammel dreneringsgrøft. Er derfor ikke helt sikker som hulvei og fornminne.
Kontrollregistrering 2017: Fra gravfeltet (ID42324) i nord går veifaret sør-sørøstover. Den nordlige delen av veifaret, myrdraget som tidligere beskrevet, gikk fint an å gå i. Det er ikke utenkelig at det er lagt med kavler her. Gjennom gravfelt ID32362 er det en fin og tydelig hulvei. Lengre sør møter veifaret en hogstflate, øst for nordøstre jordekant på gbnr. 38/1. Her forsvinner veien i hjulspor etter hogsten. Den sørligste delen av veifaret er tidligere stilt spørsmålstegn ved, da den fremstår som dreneringsgrøft. Ved kontrollregistreringen fremstod den sørligste delen av veifaret som drensgrøft og stedvis også som bekk. Ut fra dette er denne delen avskrevet som kulturminne. Ny geometri er gitt.
Hulveien ble dokumentert av Blaker og Sørum historielag i 2003, tegninger og beskrivelser fra registreringen finnes under saknr. 04/4846 (Akershus fylkeskommune).
Kontrollregistrering 5.6.2018: Røysa er intakt. Tidligere beskrivelse er dekkende. Kartfestingen er korrigert.
Tidligere beskrivelse: 5m fra høyeste punkt på høydedraget: Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bruddstein og rundkamp av middels og stor størrelse. I NV-delen, jordfast blokk 2x1,5x1m. S for denne, krater, ØV 2m, b 1,5, d 1m. Noe stein er kastet ned skråningen mot V. Samme sted en bautalignende stein 1,25x0,30x0,25m. Noe lyng og mose, furutrær langs kanten. D 10m, h 1m.
På bergknausen: Mulig rest av rundrøys, uklart avgrenset og uten markering. Består nå bare av et tynt lag jord og små bruddstein som ligger rundt knausen, særlig mot N. Ca 15m SØ for knausen ligger en del middels og stor rundkamp. De danner en forsenkning i terrenget og fyller opp denne, men er ikke høyere slik at steinpakningen først kan sees når man kommer helt inntil den. I sin innberetning fra 1958 nevner E.K. Hougen at begge røysene på Storøya er ombygget til varder, se også 6920 H05 R02. Noen varde bortsett fra ved R02 lot seg ikke påvise, og det er derfor mulig at steinpakningen er de sammenraste restene av en varde. Mulig er det også at steinpakningen danner et anlegg for seg. Røysen kan anslagsvis ha vært ca 4m i d.
V for rv 12, i og N for hytteområde på campingplass: Gravfelt bestående av minst to langhauger og tre rundhauger. Langhaugene er orientert NNØ-SSV. Uklart markert, men godt synlige i terrenget. Alle synes oppbygd av jord. Alle haugene virker berørt av tidligere ukyndige utgravninger. Bevokst med blåbærlyng og furu. Langhaugene: L 7-12m, br 2-3m, h 0,5-0,7m. Rundhaugene: D 6-10m, h 0,5m. Den største langhaugen kalles Tambur Langeraks haug. Ved Griegs besøk i 1929 var det for ikke lenge siden gravd i haugen, men intet skulle være funnet.
To strukturer/nedgravninger avdekket under maskinell sjakting. I den vestlige strukturen ble det funnet slagg, brent bein, skjørbrent stein og mye kull. Den østlige strukturen fremstår som et fyllskifte.
I sammenheng med fjerning av en eldre låve en gang før 1914, ble det fjernet en haug på stedet. Ved fjerningen ble det funnet flere gjenstander, tolket til å stamme fra en grav fra vikingtid (C20311): sverd, to økser, spyd og et skiferbryne. Basert på plasseringen, funn og masser ble de avdekte strukturene tolket til å være mulige rester etter denne gravhaugen. Det ble tatt ut en kullprøve fra den vestlige strukturen, som ble karbondatert til yngre romertid. Karbondateringen samsvarer ikke med den typologiske dateringen av gjenstandene, og sammenhengen mellom dem er derfor usikker.
Midt mellom strukturene virker undergrunnen å være forstyrret, mulig dreneringsgrøft.
Lokaliteten er omtrentlig avgrenset av veifylling i nord, negativ sjakt i øst, negativ sjakt og moderne anlagt vei i sør, og berg i vest.
Da sjakten ble gått over etter igjenfylling, ble det funnet en stor brynestein (F17), trolig et Eidsborgbryne, ca. 17 x 3 x 2 cm. I tillegg ser det ut til at det midtveis på brynet er slipte fasetter langs hvert hjørne. Fasettene er 45-grader og på samme sted langs hver av de fire langsidene til brynet. Fasettene virker intensjonelt slipt, og kan ha fungert som feste til en slire. Brynet har klare paralleller til skiferbrynet fra gravfunnet som ble innlevert på begynnelsen av 1900-tallet.
Alle funn ble kartfestet og samlet inn.
Den eldre registreringen ble redigert, hvor kulturminnet ble omgjort til en lokalitet hvor to enkeltminner ble lagt til. Lokalitetsgeometrien ble utvidet og flyttet noe østover. Skjermdump av eldre geometri og kartfesting er lagt til under dokumenter/referanser. Vernestatus ble endret fra "uavklart" til "automatisk fredet".
Eldre beskrivelser fra før kontrollregistreringen:
C20311. Gravfunn. Vik.t., sverd, 2 økser, spyd og bryne skal være funnet på dette stedet. Gjenstandene kom for dagen da en haug ble fjernet i forbindelse med bygging av ny låve før 1914.
C19382-83, C20842 og C21402: Boplassfunn fra sta skal være gjort på dette sted. På gården oppbevares i tillegg skrapere, pilespiss og avslag av flint,se vedlagte skisse. En del av gjenstandene er funnet ved dyrkningsarbeid og en del er vasket ut ved Byglandsfjordens regulering. Da det er plukket flint her gjennom lange tider og den delen av boplassen som ikke er utvasket, er pløyet gjentagne ganger, vil det neppe være mye å hente ved en utgravning. I NØ-del er det dyrket opp en tuft med fire hjørnesteiner og mye kull. Mikkjel Neset som påviste stedet mente det dreide seg om en smietuft.
Midt i åkeren og lengst V: 1. Rundrøys lagt opp av middelsstor og stor rundkamp. Klart markert mot åkerkanten og svært lett synlig. Flatt topparti. I V-kant av dette ligger grunnmur til mindre hus fra nyere tid, 5 x 3m. I S-sida oppkastet en Ø-V-gående, vid sjakt, st dybde 0,7m, l ca 8m. Store løvskog vokser langs sidene. Grasdekke. Mål: d 27m, h 3,5m. Like Ø for røysa er funnet en langskaftet panne av jern. Kan være innlevert til Byglandstunet. 8m Ø for 1 og i NØ-kant av dyrkamark: 2. Rundrøys, trolig av middelsstor og stor rundkamp. Overkasta av åkerstein i nyere tid. Ytre markering utydelig grunnet dette. Lett synlig, brattsida. Overvokst med bjørk. D ca 15m, h 1,7m. 8m N for 2: 3. Langrøys, NØ-SV-orientert. Materiale som 1. Tydelig markering. Lett synlig. Avrunda til brattsida profil. Lite søkk i toppen. Overvokst av løvkratt. Mål: l ca 20m, br 6m, h 1,5-1,7m. 5m ØNØ for 3: 4. Rundrøys. Materiale som 1. Klar markering unntatt i NØ hvor den omtrent går i ett med V-hellinga. Lett synlig. Brattsida med flatt midtparti. Større mengder åkerstein tilført i nyere tid. Løvskog. D 14m, l 1,5m, fra V. Noe usikker som fornminne. Kan være rein rydningsrøys. 1m N for 4, mellom denne og kant i kant SV for V-rennende bekk: 5. Større ansamling stein som har en tilnærmet trekantet form. Trolig åkersteins røys. Mellom 4 og 5 går et rydda vegfar br 1-1,5m. Ca 20m N for 5, ca 2m S for grensa til hageanlegg til enebolig, og midt i storsteinet ur: 6. Rund røys av middels og stor rundkamp. Markert i NØ-lige halvdel, går ellers i ett med S-skråning. Utydelig i terrenget. Noe løvkratt. D 6m, h 0,5m. Noe tvilsom som fornminne. Kan være naturlig forhøyning i det steinrike terrenget.