Ca 25m NØ for SØ-hjørnet av hytte (bu) som ligger i NV-kant av mindre jorde: Rundrøys. Klart markert unntatt mot NV hvor den går nesten i ett med ryggen. Tydelig i terrenget. Består av stor rundkamp og enkelte blokker. I midten et krater, orientert NV-SØ, ca 3,5mx2mx0,9m. Røysen er bevokst med gress, litt lyng og mose, litt løvkratt, i Ø en større gran og et rognetre. D 10m, h inntil 0,7m. Ca 25m ØNØ for røysen: Grop, nærmest kvadratisk, 3x3m, dybde i N 1,5m, i S 0,2m. SØ-hellingen av ryggen kan virke som om den har vært gammel kulturmark. Den foran nevnte grop kan være en jordkjeller, og i røysen kan det ha vært en tilsvarende kjeller. Påvist av Ivar Holm, Holm nordre, 53/4,5. 2008: Rund, lav gravrøys. Diameteren er 10 meter, og høyden er mellom 0,8 og 1 meter. Består av blokkstein og rundkamp i dimensjonen mellom 20 cm og 1 meter. De fleste steinene har en størrelse på omlag 55 cm i diameter. Det kan se ut som om de største kampesteinene nord i røysen har kommet til i nyere tid. Disse steinene er mer rotete plassert, og virker løse. Nærheten til dyrket mark forsterker inntrykket av at dette er nyere tids rydningstein som er lagt på den opprinnelige røysen. Som beskrevet i den tidligere registreringen er det et søkk sentralt i røysen. Dette måler 3,5 x 2m, orientert nordvet/sørøst. Dybden er omlag 0,9 meter. Røysen er overtorvet, nedlesset med kvist og bevokst med eldre stubber, ung gran, rogn og bjørk. Røysen er beliggende på en nordvest/sørøst orientert morenerygg med blokkstein. Utsikten er begrenset av skog, men sett bort fra dette er det vid utsikt mot sør, sørøst og øst.
Kullgrop omgitt av voll, br 2-3m, h 0,3-0,5m. Klart markert. Sidene og vollen er sterkt kullholdig. Tilgrodd av lyng og mose. Ungskog. D 3m, dybde 0,5m.
R10: Rektangulær kullgrop, orientert Ø-V. Mål: 3,5 x 2,5 x 1m = Mølmen s 68 nr 7. På stedet barkgnagning av elg. For beliggenhet: Se CQ 052-5-2, utsnitt 4. Nummerreringen gjelder kartutsnittet.
Kollen faller stupbratt av mot Ø, S og V, i Ø og S ca 80m høyt, i V langt mindre, her en kløft som skiller den fra en annen steil N-S-gående bergkolle, noe lavere. Platået er høyest og bredest på midten og faller gradvis av mot S-pynten og sidene. Noen dype N-S-gående revner deler opp platået ca 115m N for S-pynten, en mur orientert ca Ø-V, langs en brink der terrenget faller brattere av mot N. Lengst mot Ø, på en NØ-SV-orientert hylle ca 5m nedenfor kollens profil, en mur, sterkt utrast, bevokst med mose og lyng, l ca 15m, br 4-5m, h 0,5-0,8m. Videre på platået, langs en ganske klart markert brink som blir brattere mot V, først 20m mot V, så 30m mot SV, gradvis mer utrast, br 4-7m, h 0,5-1m. Videre svinger muren mot SSV ca 20m på et platå. Her svært utrast og utydelig (kan være utrast fra en avsats 5m høyere opp, hvor det ligger en del stein. Kommunegrensen går Ø-V - tvers over kollen, slik at N-delen med muren tilhører 67/2 i Sørum, S-delen 4/6 i Skedsmo. Fra gården Branderud, 4/2, går en godt rødmerket og skiltet sti til borgen. 2008: Det ble funnet rester etter en mur i den nordre siden. Det er en åpning i muren der stien går inn på toppen av Farshatten som fremstår nærmest som en port, men det kan hende muren er revet ned for ferdsel. Muren er relativt lav og består av mosegrodd naturstein. I den tidligere registreringsrapporten fra 1976 er det i tillegg til denne muren beskrevet en svært utrast mur som går i 50 meter rundt åsens vest, sørvest øg sørlige side. Denne ble ikke gjenfunnet. Fra R70580 er det vid utsikt i alle himmelretninger, men spesielt god utsikt fra sørpynten av borgen mot sør, øst og vest. Herfra kan også bygdeborgen R31985 Rudskulen skimtes i sørvest. Farshatten er med stor sannsynlighet knyttet sammen med Rudskulen og bygdeborg R31984 i et varslingssystem.
Steinalderlokalitet. Skadet på grunn av grøfting i forbindelse med plantefeltet. Grøftene er skåret opptil 0,3 m dype og torva derfra ligger snudd ved siden. Skjørbrent stein observert flere steder i små konsentrasjoner uten at det var mulig å konstatere en eventuell form på disse. Innen et areal på ca 50x35 m ble det gjort følgende funn: T 19939 Flintavfall og to flintknoller (Tilvekst 1979). Det funnførende lag synes å ligge rett under torva i ca 20-30 cm's dybde. Funnet under reg. 1983 : T 21054 Div. flintavslag, funnet i enden av en grøft.
R01.1: 4 rektangulære kullgroper, samtlige orientert NØ-SV. Mål: R01. I overkant 4 x 3 x 0,8m, bunn: 2,8 x 1,4m. Samtlige påvist av gårdens eier, Jon Hoel. For beliggenhet: Se CQ 052-5-2, utsnitt 6. Nummerreringen gjelder kartutsnittet.
Rundhaug, toppen noe avflatet pga planering for et lysthus. I haugens Ø-side et hull, gravet i den hensikt å planere; men arbeidet ble stanset da man støtte på stein. Tett steinpakning kan skimtes langt innover i haugen. Ser ellers urørt ut. Bevokst med store grantrær. D ca 14m, h 1,5m.
R01,2,3,4,5: 5 runde dyregraver. Samtlige godt bevart. D 6m, dybde R01-4: 1,1m R05 1,3m. Ved gropene ferske brunstplasser og feide småfuruer. For beliggenhet: Se CU 055-5-1, utsnitt 1 Eidsvoll. Nummereringen følger kartutsnittet.
Ca 75m N for Våterudsvegen, mellom to storsteinete rygger, den ene i Ø, den andre i V og midt i en reksel for elg: Rektangelformet dyregrav, orientert N-S. Godt bevart. Mål: 4x2,5x1,5m. Ferske elgekskrementer og liggeplasser for elg like ved graven. Påvist av pensjonert skogsarbeider Kåre Høgbakken. Breen opplyser videre i brev av 08.09.1986 - Jnr 1882/86 - vedlagt utsnitt av nevnte ØK-blad, at Høgbakken hugget tømmer ved denne graven for noen år siden. Da kom Hjalmar Vestlien (nå død) gående. Han bodde vel 1km lenger øst, og det var han som fortalte Høgbakken at dette var en elggrav. --- O -- Det er stor sannsynlighet for at det er denne graven nå avdøde Karl Westberg i sin tid hadde sett - jfr 3740 B04 X01 på 25/1 "Beskrivelse". For beliggenhet: Se CQ 056-5-3, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet.