Kontrollregistrering utført 03.05.23 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Svært utflytende og lite markert gravrøys beliggende på toppen av bergknaus i terrenget, i utkanten av et jorde. Røysen er lite synlig, og var under kontrollregistreringen bevokst med høyt gress. Grunnet det høye gresset fikk røysen ny kartfesting via Lidar. På Lidar er det antydning til plyndringsgrop i røysa. Den ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
På en fjellknatt som den utnytter: Rundhaug, uklart markert, men tydelig i terrenget. Består av jord og rundkamp som stikker i dagen. I midten krater, fylt med potetgress. Bevokst med gress. D 10m, h 1-3m. På 86/5,6,7, 50m SØ for denne ligger en gravhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for skiferkniv, skiferspydspiss og 2 flintavslag
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplassområde som utgjør et S-hellende område mellom Liknappen og Svartlien, med dyrket mark i S. På bruket Fredheim av Bø (4/11), som er lagt inn under Ok-garden (4/11,6,7), ble det i forbindelse med brønngraving i 1940-årene funnet: T 18141 Spydspiss av skifer (Tilvekst 1960). Gave fra finneren Kåre Kristensen. Ca 25 m S for brønnen går en NV-SØ-orientert grøft. I S-enden av denne ble det under opprensning av grøfta i mai 1983 gjort flg. funn: T 20557 skiferkniv 2 flintavslag (Tilvekst 1983) Kniven lå på bunnen av grøfta ca 1 m dypt. Muligens har den rast ned fra skjæringen i grøfta. Funnet av grunneier Johan Olsen Bø. Flintavslagene funnet ved vegregistrering i 1983. Område med sand og aur iblandet mengder av kuppelstein. Foto: Film Ottar Vist, bilde 9-12. Foto av skiferkniv.
Kontrollregistrering 08.02.2023, utført av Ghattas Sayej og Emma Norbakk, Agder Fk.:
Gravrøys, sirkulær og måler ca. 8 x 8 meter i diameter, med en høyde fra 0,4 - 1,5 meter. Røysa er klart markert i landskapet, men er betydelig skadet. Flere stein virker fjernet, og det er et stort søkk i midten. Den virker også å være delvis planert i vest. Den befinner seg i et svakt hellende beite-landskap med en generelt svært steinete undergrunn. Røysen er bevokst med gress. Flere større steiner i røysa er synlige i dagen.
Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser. Gravrøysen er målt inn og kontrollregistrert med LiDAR og CPOS (rtk fix). Gjennom kontrollregistreringen fikk lokaliteten ny beskrivelse, endret geometri og kartfesting..
-----------------------------------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Rest av gravrøys. Stort krater i V, muligens gammel potetkjeller. D ca 8m, h 0,7m.
På en markert, liten NNØ-SSV-gående høyderygg og lengst i N: 1. Rundhaug. Noe toppet. Klart markert og lett synlig. Bygget av jord og sand. I toppartiet, rektangulær grop, orientert ØNØ-VSV, l 4m, br 0,4-1m, smalest i ØNØ, dybde 0,5m. Haugen tett bevokst med løvtrær. Ubetydelig gress og mose i bunnsjiktet. D 17m, h 1,6m. 15m SSV for 1: 2. Rundhaug. Relativt uklart markert i ØNØ-S-SV der siden går i ett med hellingen. Ellers klart markert. I VNV-ØNØ, antydning til fotgrøft, br 1m, dybde 0,1m. Materiale som 1. I toppartiet, oval forsenkning, orientert N-S, l 3m, br 1,1m, dybde 0,15m. Bevokst med store grantrær, løvtrær. Gress i bunnsjiktet. D 14m, h fra N 0,6m, h fra S 1,8m. NV for og kant i kant med 2: 3. Langhaug. Orientert N-S, med avrundede ender. Klart markert og lett synlig. Materiale som 1, men trolig iblandet litt stein. Flatt topparti. Synes urørt. Bevokst med gress. L 9m, br på midten 4,5m, h 0,5m. 5m ØSØ for 3, NNØ for og kant i kant med 2: 4. Haug, trolig opprinnelig rund. Relativt klart markert i S-V-NØ, ellers uklart markert. Lett synlig. Materiale som 1. Flatt topparti. Virker urørt. Kan være utrast i NØ-S der lendet heller relativt bratt mot Ø. Bevoksning som 3. Mål N-S 9m, Ø-V 7m, h 0,3m. 5m S for 1, 2-3m N for 4, ut mot Ø-brinken av ryggen: 5. Rundaktig forhøyning. Uklart markert. I toppartiet noen bruddstein i dagen. Den største steinens synlige l 0,7m. Urørt. Bevokst med en del løvtrær. Tvm 3-4m, h 0,2-0,4m, høyest i S. Kan være gravanlegg.
Kontrollregistrering utført 11.09.2025 av Gjermund Christensen og Marita Fleseland, Agder fylkeskommune.
Gravfelt bestående av åtte røyser. I eldre beskrivelse står det at tre av dem er usikre som gravminner, men ingen av røysene var målt inn og kartfestet ved tidligere registrering. Denne kontrollregistreringen var kun visuell, det ble ikke foretatt videre undersøkelser, og det fremkom ikke tydelig hvilke som var hvilke. Alle ligger registrert som gravrøyser.
Gravfeltet ligger i et tidligere hogstfelt, nå brukt som sauebeite med noe spredte gran, furu og fremmedarter. Gravrøysene skal ifølge den eldre beskrivelsen ha ligget på hver sin side av et eldre veifar. Dette var ikke spesielt tydelig under kontrollregistreringen. Ellers heller terrenget litt mot øst og leder naturlig ned til Vanse.
_________________________________
Eldre beskrivelse:
Feltet består av 8 rundrøyser hvorav 3 kan være rydningsrøyser, og ett veifar. Gravrøysene er klart markerte og består av store rundkamp. Alle har forsenkning i midtpartiet, d 1m, hvor stein stikker i dagen. De er delvis dekket med lyng og gress. Noen også av kvist. D 4-10m, h 0,4-0,6m. Alle røysene ligger inntil et veifar som går Ø-V. Stedvis har det karakter av hulvei. Veifaret krysser gårdsveien og slutter 20m S for våningshuset. L 100m. Der veien slutter i V, ligger en liten hustuft. Ikke forhistorisk.
På høyeste del av ryggen:Rundrøys, klart markert. Består av 0,2-0,7m store bruddstein. I midtepartiet mindre søkk. Tildels dekket med mose; i kanten einerbusker. D 8m, h inntil 0,6m. For beliggenhet: Se BM 004-5-1 Utsnitt 1 R01. Påvist Av Audun Kjøstvedt, Indre Årsnes, 4770 Høvåg og Bergliot Øie Johansen, Lillesand kommune, 4790 Lillesand.
Kontrollregistrering utført 24.03.2025 av Morten Kutschera og Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune:
Trolig beliggenhet for gravhaug. Fremstår i dag som en svak forhøyning på lav åsrygg. Sirkulær form. Ingen synlig plyndringsgrop. Ca. 19 meter i diameter og om lag 1 meter høy. Består av morenemasser. Fin beliggenhet for en gravhaug med god utsikt mot Brastadvatnet i sør.
Innmåling ble gjort med CPOS og justert etter LiDAR. Haugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------
Eldre beskrivelse:
Rundhaug. Tydelig i terrenget. Uklart markert. Nedpløyd. Småstein i dagen over hele haugen. Bevokst med gress og mose. Eivind Klokkhammer opplyste at haugen tidligere hadde krater. D 17m, h 1m.
Heller dannet av en nedrast blokk, 7x7m. Flere mindre blokker er rast oppå den. Den hviler på flere mindre blokker slik at det dannes en lukket hule, 5-6x3-4, h 2,5m. Hulen har 2 trange åpninger. Constantius Flood fant 3 flintskrapere foran inngangen og bein inne i hola; funn gitt til Lorange i 1877. Lorange fant to halvmåneforma flintkniver. Lorange fant en trekasse med etterlatenskaper etter Gullborg. Det viste seg at Gullborg hadde mistet både ektemann og barn på sjøen og hadde blitt sinnsforvirret.
Kontrollregistrering utført 09.02.2023 av Ghattas Sayej og Emma Norbakk, Agder Fk.:
Gravrøys, klart markert i landskapet med utsikt mot nord til sør. Gravrøysen måler omtrent 13 x 11 x 1 meter. Røysen er stor og med et flatt parti i midten, hvor kantene er høyere enn midten. Det er et større krater nord i røysen. Røysen består av steiner i forskjellig størrelse, med knyttnevestore, hodestore og større rundkamp. Synlig stein langs ytterkanten. Sentralt i røysen står en oppreist bautastein, ca. 2,5 meter høy og 0,8 meter bred på det bredeste. Bautaen smalner mot toppen.
Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser. Røysen ble målt inn på nytt med CPOS (RTK fix). Opprinnelig geometri lå kartfestet som et punkt med avvik på 40 meter.
------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Rundhaug, tydelig i terrenget, men ikke klart markert. Toppen flat pga graving og dyrking. kanten er høyere enn midtpartiet og gjenstår som en 0,5m br, 0,4-0,5m høy voll. I midten stikker små stein i dagen. Bevokst med lyng og gress. D 17m, h 0,9m. I V-kant av haugen ligger bautastein veltet ut fra midten. Sidene plane. Mål: 3,5 x 0,5 x 0,25m Luftforsvaret på Nordbergåsen ved oberstløytnant Tuster reiste steinen opp 22.06.1965.
7m NNV for grustak: Langhaug. Orientert NNV-SSØ. Klart markert. Bygd av sandjord. I S-enden, oval grop, orientert NNV-SSØ, l 5m, br 2m, dybde 0,5m. Fra SSØ-enden av haugen er det mot Ø kun 3m til kanten av grustaket. Bevokst med furu, bjørk, eik, lyng, gress og mose. L 30m, br 7m, h fra V 1m, h fra Ø 1,4m. Sagn: "Heddeland i Øslebø eiedes ifølge Sagnet for længe siden af en eneste Mand ved Navn Tutt, som ogsaa var Gaardens første Opsidder. Han boede et Stykke udenfor den nuværende Husrekke. Stedet blev ogsaa Thingsted, og Thingene holdtes ved en stor Heller, som derfor bærer Navn af Thinghelleren. Andre sige, at først Tutts Søn anlagde Thinget. Tutt eiede alle Heiene vestover, og flere af hans Støer eller aabne, græsgroede Steder er nu store Gaarde. Paa den Tid holdt der sig nogle Røvere i Skogen, og de nærede sig ved at stjæle af Buskapen. Tutt havde en voksen Pige til at gjete, og hun var meget flink til at blæse i Bukkehorn. En Dag kom Røverne til hende i Ospelunden. De var 12 i Tallet og alle vel forsynede med Vaaben. Fæhunden gjøede af fuld Hals paa dem; men de fangede og hængte den. Derpaa huggede de den ene Arm av Pigen, tog Bjelderne af Kjørene og drev Buskapen afsted. Pigen kom hen til en Sten midt paa Heien, og klatrede op paa den ved Hjælp af en gammel Furustok, som hun derpaa trak op til sig. En af Røverne fik se hende der, han løb hen, men kunde dog ikke komme op, bandede henne og drog saa afsted med de andre. Da tog Pigen sit Bukkehorn og blæste: "Tire lire tove: Tolv mand i Skove! Kjuringen dænge de, Hundene hænge de, Kaste Bjelden høit i Træ, Stjæle Bondens Bufæ! Tutt, er du hjemme paa Heddeland?" Hjemme paa Heddeland skjønnede de hvert Ord, skjønt Stedet ligger en Fjerding fra Gaarden. Tutt samlede Folk, satte efter Røverne og indhentede dem i Hægbostads Kleiver. Der blev en haard Kamp, hvori Røverne dog tilsidst maatte bukke under, og Tutt drog tilbage med Buskapen. Heien, hvor Røverne kom til Pigen, kaldes Tjoveheien, og Stenen, hvorpaa hun bjergede sig op, Tjovesteinen; denne er næsten rund, 12-16 Fod høi og ligger saa høit, at man derfra kan se Sjøen. Et Stykke i Syd for Heien findes en stor Heller, kaldet Tjovehelleren. Her skal Røverne have holdt til. Helleren har to Udgange, en i hver Ende, og gamle Folk vil have seet Mærker efter Ildsteder i den. ... Tutt boede først et Stykke i Nordvest for den nuværende Gaard, paa Dølemonen. Derfra flyttede han imidlertid under Tjomfjeldet, søndenfor Gaarden, og her boede han, da Røverne tog Kvæget. For ikke længe siden vistes Levningerne af Tutts Kjælder, og Stene af de gamle Mure er benyttede ved Opførelse af senere husebygninger paa Gaarden."
3.1.2024, endret geometri ut fra LiDAR bilde