Bygdeborgen består av et platå med småkoller og varierende vegetasjon. Brukes som plantefelt. I Ø og delvis i V er det stupbratte vegger. Murverk i N, V og S. Tydelige murer med port i N. Enkelte steder er murere knapt synlige. Midt på platået finnes en liten gjengrodd dam.Området er svært omrotet flere steder på grunn av at jordvendingsmaskiner har vært brukt i forbindelse med granplanting. Påvist av Per Bjarkø.
På SSV-delen av Bjørkhaugen, kloss i og SV for steingjerde som deler mot 102/1: Rundhaug. Klart markert. Noe avflatet, og med krater i toppen, d ca 3m, dybde trolig ca 0,5m. Store mengder kvister, og mindre trestammer dekker toppen av haugen. Særlig på NV-delen er det påkastet mye rydningsstein av varierende størrelse, tvm 0,05-0,3m. Haugen er bevokst med endel løvtrær, gress og småkratt. D ca 10m, h ca 1,25m. Terrenget rundt haugen kan virke noe senket ved dyrkingen, slik at haugen nå trolig synes høyere enn den opprinnelig har vært.
Rektangulær hustuft, orientert Ø-V. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Murene tegner seg spm svake forhøyninger og enkelte sten stikker opp. Bevokst med gress og mose. Murenes br 1-1,5m og h 0,20-0,40m. Hustuftens l 6,5m, br 5-5,5m. Fuktig mellom tuften og kollens fot.
Lengst i NV: 1. Langhaug, uklart markert, men tydelig i terrenget, orientert som bergryggen. Bevokst med løvtrær og gress. I haugens N-ende grop med mål 7x1,5x0,2-0,3m Små forhøyninger ved gropens N- og S-ende kan være oppkastet jord Haugens mål: 21x4-5x1m. 4m S for 1: 2. Rundrøys, klart markert. Bevokst med gress, lyng, einer og løvtrær. Midt i N-S-gående uregelmessig ovalt krater, 4x2,5x0,3m, hvor det i SV finnes en sten med mål, 1x0,5x0,2m. D 9m, h 1,5m. 17m SSØ for 2: 3. Rundrøys, klart markert. Bevokst med gress, einer og løvtrær. Røysen helt utgravd, og man har nå bygget opp en mur av mindre stein langs ytterkanten. Murens br 0,5m, h 0,5m, smalner av mot toppen Åpningen i muren i NNV. D 9m, h 1-1,5m. Mellom 2 og 3 ligger: 4. tre mindre, runde hauger. Usikre som fornminne. De er 5, 3,5 og 2,5m i diameter og ca 0,5m høye. Ca 30m V for 1 har det ligget: 5. En utgravd og nå utplanert gravhaug. Samlingens Ø-ligste kant ligger på 272/2, resten på 272/1.
Rundrøys. Består med store rundkamp 0,4-0,6m. Sterkt utkastet. I midten kiste, orientert NV-SØ. Tre større heller 0,6-1m brede i Ø-kant av røysa. N-siden bevokst med litt lyng. D 6m, h 1m.
1. Tuft, sies å ha vært av kirke. Nå fjernet. Har vært markert av noen store steiner, liggende på en Ø-V-gående rekke. L ca 7m, h ca 0,5m. På en liten fjellknaus, ca 12m Ø for 1: 2. Langrøys, klart markert. Urørt?. En stor flyttblokk i V. Bygd av større stein, på toppen en del mindre. Trolig er noe åkerstein påkastet, Gress- og mosebevokst. Noe løvkratt på toppen. L NØ-SV ca 9m, br ca 6m, h ca 1,5m. Ca 7m N for 2 på en liten fjellknaus som den utnytter. 3. Langrøys, uklart markert. Urørt?. Består av mindre stein. Mosegrodd, noe løvkratt på toppen. L NØ-SV ca 7m, br ca 6m, h 1-1,5m.
Øyas N-del har slakt fall unntatt mot S, hvor hellingen er bratt stupbratt mot en trang, markert kløft som deler øya i to i retning Ø-V. 1. Øyas S-del har bratt - stupbratt fall til alle kanter unntatt mot N, hvor den er befestet med en mur. Denne begynner ved stupet på øyas V-side 25m S for S-kanten av kløften og går NØ-over i en lengde av 10m. Den svinger så Ø-over og fortsetter i en lengde av 40m, hvoretter den dreier SSØ-over i 10m's lengde og slutter ved stupet på øyas Ø-side. 10m Ø for knekkpunktet i V går den over en senkning hvor den er utrast (1). Enda en utrasning (2) i 6m's lengde finnes også over en senkning 14m V for knekkpunktet i Ø. Muren består hovedsakelig av grov bruddstein med mål 0,8x0,3x0,3m, men i (2) finnes hovedsakelig mindre stein, inntil 0,2-0,5m store. Her virker det som om muren er forsettlig skadet, da det i N-kant av utrasningen og inntil en rabbe i SV ligger en ovalformet røys, orientert ØNØ-VSV. Den består av 0,2-1m store bruddstein, som nok er tatt fra muren. Mål: 3,5x2,2m, h 0-0,5m. 5,8m V for knekkpunktet i Ø står en rekke kantstilte bruddstein i 7m's lengde. Mål lengde 1,1-0,3m, h 0,4-1,5m. Muren er for det meste overgrodd av lyng og mose, men likevel ikke vanskelig å følge. Br. inntil 4m, ytre h inntil 0,5m, går i ett med terrenget på innsiden. Der muren begynner i V, faller berget av i bratte, men likevel forserbare avsatser. Her må man formode at tømmerstokker har stengt for adkomsten til borgen. Også øyas S-ende har samme fall, men slakere og er lettere forserbar. Her er likevel ingen klar mur, men løse blokker med tømmerstokker i forband vil nok ha kunnet stenge en inntrenger ute. Det indre borgområdet består av rabber og knauser med senkninger innimellom. 4,2m SV for murens knekkpunkt i Ø og inntil en rabbe i SV, lagt over en senkning: 2. Oval formet røys, orientert NV-SØ. Består av 0,15-0,3m store stein, som stikker opp over det ubetydelige lav- og mosedekket. Urørt. Mål: 3,4x2,6m, h i SØ 0,6m, i NV 0m. Hurdalssjøen ble i 1905 demmet opp 25 tommer; men når vannstanden er lav, særlig om våren, kan en gå til fots fra Karlsberget på fastlandet i Ø og til øya. Se ØK CR 053-5-1 Utsnitt 1 i Eidsvoll.
25m NØ for liten odde som stikker ut i elven, 5m N for vannkanten, fant Tone Bakke i juli 1992 et flathugget redskap av flintlignende bergart. L 10cm, st bredde 5,5cm. Finneren oppbevarer stykket.
I 2016 ble funnstedet utvidet til en større lokalitet. Lokaliteten ligger på sør på eiendommen Steinodden av Eidsvoll verk, gnr 97/106 og videre vestover langs Andelva på utmarkseiendommen 97/1. Den nordligste delen av lokaliteten ligger på opparbeidet tomt med bolig. Det ble påvist gjennom prøvestikk at det er påført masser på store deler av eiendommen Steinodden, nord og øst for bolighuset. Her er terrenget jevnet og planert og skilles klar fra utmarksområdene rett i nærheten. Det positive prøvestikket ble tatt på plenen mellom bolighus i øst og berg i vest. Det ble også gjort et løsfunn sør for PS1. Et flintstykke ble funnet i skråningen mot vannet i en skjæring hvor det er lagt ned en platting. Det ble også funnet fire funn av flint og et bergartsavslag ved svært lav vannstand i vannkanten mot elva.
Lokaliteten er avgrenset på eiendommen Steinodden i vest av berg, i nord og øst av berg og negative prøvestikk og i sør av Andelva. Nord for PS1 fortsetter flaten på parkeringsplassen. Her er flaten dekket med grus og det ble ikke gravd prøvestikk. På nordre del av lokaliteten, ved bolighuset, er flaten fylt opp med ca 25 cm påførte masser over urørt sandundergrunn. På skråningen sørover mot vannet innenfor lokaliteten er det ikke påførte masser. Her ble det gravd et negativt prøvestikk. Mot vest på eiendommen gnr 97/1 er det skog. Det vises noe berg i dagen midt inne på lokaliteten rett vest for eiendomsgrensen mellom gnr 97/106 og 97/1. Lokalitetsavgrensingen omslutter det opprinnelige funnstedet for et flateretusjert redskap. Det ble ikke prøvestukket på utmarkseiendommen og lokaliteten er dermed ikke klart avgrenset mot vest og mot steinalderlokaliteten id 95711.
Ut på brinken mot NV-kanten av myrlendet og 59m NØ (60 grader) for gravrøysen 3520 A08 R01 på samme eiendom: Tjæremile/tjærehjell, tilnærmet rund klart markert, ytterst med en 1,5m br, 0,2m dyp fotgrøft i N-lige halvdel. Innenfor fotgrøften er milen avgrenset av en 2m br. voll. Tilnærmet V-formet utløpsgrøft mot SØ, l 5m, br 2m, dybde 1,2m. Milens ytre mål m/fotgrøft N-S 14m, Ø-V 13,5m. Milens indre mål fra toppen av vollen: N-S 7m, Ø-V 6,5m, dybde 0,75m. Prøvestikk - dybde til auren 0,34m - ble tatt i V-kant av milens bunn for uttak av trekullprøver. I bunnen tynt neverlag over dette 3-5cm tykt kullag, mellom dette og overflaten jordblandet kull. For beliggenhet: Se CP 053-5-2, utsnitt 1.