Klart markert rundhaug, opprinnelig nok toppet. Hele sentralpartiet utgravd til bunns, med sjakt mot S. Utgravningens mål N-S 18m, Ø-V 7m. I Ø-kant av haugen en halvsirkelformet inngravning, tvm ca 10m, dybde ca 1,8m. Haugen er tett bevokst med bjerketrær, en stor rogn, mange mindre bjerke- og rognebusker, samt gress. D ca 27m, h ca 2m. Haugen kalles "Villashaugen".
Etter tilstandsregistrering 2008: Pløying innenfor sikringssonen har skapt et åkerhakk i haugens ytterkanter. Ved ØK-registrering i 1970 ble det beskrevet at haugens midtparti var helt utgravet og at det var en halvsirkelformet inngraving i haugens østkant.
Etter kontrollregistrering i forbindelse med opprydning i spredt avløp 2011: Lokaliteten er gitt større geometi pga pløying nær kanten.
Akershus fylkeskommune satte opp informasjonsskilt i 2009.
Rundrøys, lagt direkte på berg. Ganske godt synlig, Uklar markering. Ganske flat, noe avrundet profil. Ingen stein synlig i overflaten, men kan kjennes med jordboret. Vegetasjonsdekke: lyng, mose, litt gress. Mål: Diam. ca. 8 m, h. 0,5 - 0,6 m. Foto: Film 1439, bilde 4.
85m SØ for X01 og på samme jorde lå: En gravhaug. Utplanert i forrige århundre, men har vært synlig som en forhøyning. Haugen ble kalt Bannerhaugen. Opplyst av Gudrun Furulund og Paul Nord-Kvelde, begge 3272 Kvelde.
29.04.2020: Haugen er synlig i form av vekstspor i flyfoto fra 2017, 2011, 2007 og data 1959-1979. Det er dermed arkeologisk materiale bevart, og vernestatus er automatisk fredet. Geometri endres til vekstsporets utstrekning.
Rest av rundhaug, bygd av sandjord, sterkt beskåret i N av riksveien, i S av åker. Bare en Ø-V-gående rygg står igjen. Bevokst med gress og løvtrær. L ca 16m, br ved foten ca 5m, på toppen ca 0,3m, h fra S ca 1,5m. Haugen, som ble restaurert etter utgravningen i 1869 var opprinnelig 18-20m i d. og ca 4m h. Den ble så å si utslettet i 1922-23, opplyser Thorbjørn Holm, Holm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ingen opplysninger lå for øyeblikket inne i Askeladden om denne lokaliteten, men da den heter Hvaler kirke burde det være en gammel kirkegård. Hvaler kirke er registrert på annen ID i Askeladden (84680). Dette er en middelalderkirke og med antakelsen om at denne lokaliteten antakelig kan være kirkens gamle kirkegård går bruken av denne antakelig helt tilbake til middelalderen. Dette bør undersøkes, men foreløpig regnes dette som en middelalderkirkegård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hvaler middelalderske kirkegård ligger omkring middelalderkirken, ca. 60 m vest for denne lokaliteten. Avgrensing av middelalderkirkegården, foretatt i 2005, er lagt inn på ID 84680-2 14.04.2011. Dette forklarer dog ikke hvorfor ØK-kart og Toporaster2 har en rune-R og en avgrensing i respektive kart.
På Sjursholmen og innenfor er det flere grupper hustufter, en særlig fin. April 2016: Mange av tuftene er ryddet for vegetasjon, og de ble målt inn i nov. 2014 av ØFK. Skilt er satt ut. Den sørlige delen av feltet er fortsatt ikke ryddet, og det er i praksis umulig å få oversikt over alle tuftene. De som har fått enkeltminnegeometri er digitalisert utifra innmåling med cpos (rtk fix/float). Tuftene med båtstø i den nordlige delen ligger hovedsakelig på en nordlig hellende flate mellom berg. Vel, flaten minner mest om en steinur, der det ikke er helt enkelt å skille tuftene fra hverandre. Noen har over to m brede vegger (utrast?).
2016: Gruppe med 17 Hvalertufter, de fleste ligger intil fjellveggen i vest. De fleste er firkantede og mange steder deler de vegger. Oppbygd av rullestein. Ryddet og skjøttet tidlig 2016. Innmålt av ØFK mai 2016.
2020: Bosetning, inkluderer 17 hustufter. Lokalisert i Sildevika, hvorav 10 (enkeltminne 5-14) ligger på rekke inntil en bratt fjellvegg i NV. Samtlige tufter er tydelige med klar avgrensing. Tuftene er bevokst med gress og mindre tornebusker, særlig i N-del. Det står også 3-4 mindre trær (einer, frukttrær og rogn) i hver sin tuft. Formen på tuftene er rektangulær. I senter av lokaliteten er det en større samling med einerbusk som kan skjule en tuft.
Rundrøys, godt synlig fra S. Ganske godt markert. Flat profil, ujevn i midtpartiet. Her er røysa meget utkastet og en mengde stein sees umiddelbart nedenfor røysa i SØ-skråningen. Dette er hovedsakelig kantstein med noen spredte rundstein (st.tv.m. 0,25-0,60 m). Samme type stein ellers synlig over store deler av røysa. I NV-del er røysa overgrodd av vegetasjonsdekke. Vegetasjonsdekke: lyng, mose samt litt gress. Mål: Diam. ca. 7 m, h.ca. 0,5-0,6 m. Foto: Film 1436, bilde 33.
????: Botneveten, toppen på Kirkeøy. Her oppe ligger en mindre gravrøys.
2021: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Ligger i åpent terreng på skrint berg, omringet av lyng og furutrær. Diameter: 11 meter. Høyde: 1,9 meter. Det er ingen tegn til plyndrings grop i senter. Det er likevel forstyrrelser 4 meter sørvest for gravminne, hvor det ligger mye stein som kan stamme fra røysa. Denne steinstrengen måler 7 x 1,5 meter. Det er anlagt et lite bål med hodestore stein i sirkel, ca 5 meter sør for gravrøysen. Ca syv meter nordvest for gravrøys er det satt ut en spisebord/benk. Vest for denne er det flere firkanta sprengstein som man kan sitte på. Gravrøysen ligger i et turområde og det er merket sti. Særdeles god panoramautsikt og det er satt opp informasjonsskilt ved hvert utkikkspunkt.