Lengst i NØ: 1. Djup grop som utnytter en stor, jordfast steinblokk samt den bratte hellinga i N. I S er det en kraftig, men løs mur av stein i ulik størrelse. Gjenfylt med stein. D 1,5-2m, dybde 1m. Ca 20m NNØ for 1 og 10m fra bakketopp: 2. Do grop. Kan være naturdannelse. D 1,7-2m.
På Ø-siden av fylkesvei 55, Foldvik-Hummerbakken. Gravfelt bestående av 2 gravhauger og 2 hulveier inne i et skogholt med grantrær og en del lave løvtrær/busker. Haugene er lave og vanskelige å se, og hulveiene er maks 20 cm dype. 1) Rundhaug, med to bautasteiner i fotkjeden henholdsvis på Ø- og V-siden Uklart markert. Bygget av jord og nevestor stein. Bevokst med bringebærkratt, løvtrær og gress. Krater i midten, ca 3x2 meter. Bautasteinene er bevokst med mose. Steinen i Ø måler: 1 x 0.5m. Steinen i V måler: 0,75 x 0,35m. Se skisse. D 15m, h ca 0,25m. Ca 20m N for 1: 2) Rund steinansamling som er rester av en gravrøys. Uklart markert. Bygd av store og mellomstore stein. Krater med kvisthaug i N-kant, d ca 2m, dybde ca 0,25m. Bevokst med løvkratt og gress. D ca 14m, h ca 0,25m. 3) og 4) Hulveier øst for haug 1. 5) og 6) Bautasteiner i haug 1. Kontrollregistrert 07.10.2010 av JKØ Askjem.
I svak SV-skråning mot Ø-V-gående grunn dal: 1. Fangstgrav, mura, oppbygd over terrenget 0,6-0,7m. Noen stein er rast inn. Grov ur gjør at det må ha vært problem med "innpåmarsjen", men det kan ha vært påfylt masse som nå er vasket vekk. L NV-SØ 1,4m, br 1m, dybde 1,4m. 35m 267 grader fra 1: 2. Fangstgrav, ved en stein på ca 1 kubikmeter halvt ned i bakken i V-sida av grava. I Ø-sida er det en litt mindre stein. S-re og N-re ende er mura. L N-S 1,25m, br 0,8m, dybde 1m. 28m 240 grader fra 1: 3. Fangstgrav, lita grav eller bogastille. I V-re side stor stein, ca 1x0,75x0,5m. I Ø-re sida er det oppmurt over terrenget, h 0,5m. I dag er det åpent mot N der terrenget er lavest. Av denne grunn er lengderetningen N-S ikke målbar. Br 0,5m, dybde 1,1m, målt mellom innraste steiner. Ut for begge ender er det grov ur, især mot N. Dette i tillegg til at det mangler mur i N-enden, kan kanskje tyde på at det er et bogastelle.
Midt på ryggen, lengst mot NV: Rundrøys, trolig av rundkamp, klart markert, unntatt i N, hvor den går mer i ett med terrenget. Meget godt synlig. Jevn og fin avrunda profil. Tilsynelatende urø rt. Muligens pynta på . Tett gressmatte. Mål: Diam. 5 m, h. i S 1 m, h. i N 0,5 m. 9 m Ø for røysa ligger en jordkjeller som til forveksling ser ut som en gravhaug. Denne er restaurert i senere tid. Imidlertid forteller eieren at det har vært en jordkjeller her fra gammelt av. Muligens bygd inn i ei rundrøys. I fø lge Lossius (1884) er det funnet en ravperle og noe ulltø y i en haug på Svinvika. Muligens i en av disse gravene.
Tufta er nedsenka i bakken mot NØ, med mur mot bakken. Likeeins i N-re "hjørna". På Ø-sida er ein svak voll på utsida av steinbandet som kan tyde på at det har vore fylt jord inn til ein mur. Tufta er open mot SV.
Slaggen syner i vegskjæring på N-re sida av vegen mellom Tvist og Tvistheim. Inntil Knyttnevestore klumpar, eller bitar av brendt leire i øvre kant av skjæringa.
1972: Røysene i feltets Ø-kant virker noe omrotet. En røys midt i feltet er urørt. Meget bevaringsverdig. Den gamle Bergensveien går i N-S-lig retning gjennom den V-lige delen av feltet; denne veien skjærer gjennom en røys slik at 1/3 av den står tilbake. Feltet som helhet sammen med veien er særlig bevaringsverdig. Mål: D 3-6m, h 0,5-1m. 1994: En av røysene som i 1972 ble antatt å være gravrøys, ble arkeologisk undersøkt i 1994. Det var en rydningsrøys og Wangen og Carlstrøm vurderte hele feltet som fossil åker og røysene som rydningsrøyser. I tillegg til de kjente kulturminnene ble det oppdaget ytterligere tre: Lengst mot NV: 1. Gravrøys, rund. Klart markert, men lite tydelig i terrenget. Overtorvet. Enkelte stein synes i opptil 40cm i tverrmål. I SV er det en stor steinhelle, mål NØ-SV 1mx0,5m. I V er det en stor maurtue, d 0,75m. Røysas d 3,5m, h 0,25m. 7m SØ for 1: 2. Mulig gravhaug, rund. Klart markert, men lite tydelig i terrenget. Overtorvet. Bevokst med tett einekratt i S. Nær sentrum av haugen var det en reist stein, h 0,25m. Prøvestikk med jordbor viste at haugen besto av lys grå fin sand. Litt V for sentrum var det en forsenkning/nedgravning, d ca 1m, dybde 0,1-0,3m. Haugens d 2,5m, h ca 0,35m. Inntil og SV for 2: 3. Mulig tuft, rest. Består av en NNV-SSV-orientert voll, l, ca 4,3m. NNV-enden av vollen ligger helt inntil og SV for haug 2. I SSV knekker vollen ca 90 grader mot ØNØ. Her er vollen bevart i en l av ca 1m. Området som er avgrenset av vollen og av haugen i N-NØ utgjør en flate med et areal på ca 10m2. Vollene og flaten er bevokst med tett einerkratt. Ø-del av flaten og eventuell veggvoller i Ø-NØ er trolig fjernet i forbindelse med veien (E68). Prøvestikk med jordbor på flaten innenfor vollene viste 10-12cm tykt lag med kullblandet jord under torven. Vollens h ca 0,2m. I det samme området var det også div forsenkninger og en voll. Grunneiere og Olav Bråten, leder av historielaget, kjente ikke til disse strukturene. Trolig er de av nyere dato. 2004: Minst 7 rydningsrøyser synlige. Mye vegetasjon i området gjordet søket vanskelig. Røysene er overgrodd av torv og annen vegetasjon. I tilleg til rydningsrøysene ble det i 1994 også registrert 1. gravrøys, 2. mulig gravhaug, og 3. mulig tuft. Disse ble ikke gjenfunnet.