Nederst i ura, ut mot bukt ligger: En heller over flere mindre blokker. Den består av et stort og flere små rom. Hovedrommet har form som et timeglass, l 4-5m, br 1,5-3m, h inntil 2m. Bunnen har delvis vært hellelagt. En del trevirke ligger lagret i helleren. Hellerens l i åpningen NNV-SSØ 10m. I et 0,2m dypt kullag midt i hovedrommet ble funnet:1 flintavslag, endel beinfragmenter og to klumper jernslagg? Levert avdelingskonservator for steinalder 24.08.1984. Aksesjonsnr 84/127.
75m Ø for Ø-enden av Halvorsmyr som bruddet nevt i orienteringsoppgaven grenser til og på en avsats i N-hellingen av bergryggen i S og høyt over dalbunnen; Klebersteinsbrudd. I N begrenset av en bergknaus med samme retning som dalen. Bruddet tegner seg som en halvmåneformet grop med åpning mot Ø-enden av knausen. N-veggen av gropen er full av lavgrodde hakkespor og har målbar høyde 1,5m. Ellers er den fylt med vann og jord. Gropens S-kant er begrenset av en mosegrodd, 2m bred, terskel. Inntil dennes S-kant er det nok en vann- og jordfylt grop, N-S 7m, dybde ikke målbar. Oppå bergknatten inntil og V for den N-ligste gropen, på et område Ø-V 7,5m, N-S 4,5m, ligger avfall etter bruddet. Her ble det ved registreringen sett et rundt skiveformet kleberstykke, fastvokst i roten av et nedråtnet eiketre. På samme område ble det ved Roll-Hansens og Lisen Berghaven Uglandsbesøk (se Litteratur) i 1988 funnet en halvferdig gryte i 3 sammenhørende deler og med ferdig utformet rand. Aksnr: 89/39. Avfall er også blitt kastet nedover knattens N-helling og helt ned til dalbunnen. Her ble ved registreringen, 10-12m N for bruddet, funnet delvis stikkende i overflaten og liggende etter hverandre: 1. Gryteemne med såvidt påbegynt uthuling, noe av kanten og siden avbrutt. Vekt 3,8 kg. 2. Gryte i 3 sammenhørende deler. Grovt bearbeidet. Noe av kanten og siden avbrudt. 3. Gryte. Nesten ferdig bearbeidet. Kant og noe av siden avbrudt. 4. 4 skår av gryter, herav 2 fra rand og side. Aksnr: 88/97. Bruddet ble påvist av Harald Breivik, Grøgårdsmyrvn 46 E, 4790 LillesandHan fant det i 1988 ved berggrunnskartlegging etter oppdrag fra Norges geologiske undersøkelse, Trondheim. Se u Litteratur. 2003: Ingen endring
Odden har stupbratt fall mot sjøen i N-Ø. Lengst i ØNØ og på Ø-brinken av oddens høyeste del: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygd av strand- og bruddstein av varierende størrelse. I overflaten særlig mange flate heller. Ubetydelig forsenkning i midten. Trolig urørt. I forsenkningen mindre rogn. Rundt kanten små rogne- og furubusker. Ellers lyng. D 14m, h 1,5m. På en høyereliggende knaus 5m SV for 1: 2. Rundrøys. Klart markert med tørrmurt kant. Spor av denne i S. Består av bruddstein og heller i to lag, h 0,35m. Materiale og bevoksning som 1. I midtpartiet 2 krater med avstand 1,5m. Det V-ligste måler, 4x1,2m, det i SØ måler 2,5x1x0,5m. D 12m, h 1,75m. På den høyeste og mest markerte knausen på odden og 13m SØ for 1 og Ø for 2: 3. Rundrøys. Markering og materiale som 1. Omrotet i SV-siden.Trolig ellers urørt. Bevokst med lyng og lavt einerkjerr i Vog Ø-kant. D 10m, h 0,5-0,7m, høyest i S. På samme knaus, men lavere i terrenget og 11m SØ for 3: 4. Rundrøys. Klart markert med blokker som opprinnelig har vært stilt kant i kant. Blokkene som må være brutt ut av berget har firsidig tverrsnitt, er jevnstore med mål 0,75x0,5-0,6x0,55m. Midtpartiet noe omrotet og utkastet mot SV. Kantblokkene i Ø ligger inntil foten av knausene her. N-NV-siden av røysa er dekket av lavt einerkjerr. Rundt kanten røsslyng. D 6m, h 0,75. 2 av røysene er synlige på flyfoto.
På åsdragets NØ-parti og høyeste del, og på en lav og flat bergknaus. Rester av gravrøys. Form umulig å avgjøre. Stein spredt utover hele knausens topparti. Rester av bunnlaget trolig igjen. Av selve røysen er igjen en ansamling bruddstein, tvm ca 3m, mot knausens S-kant. På knausens V-del er bygget en varde i nyere tid av stein fra røysen, tvm 1-2m, h ca 0,5m. Røysrestene er bevokst med mose, litt lyng og gress. Spredte, lave osp- og bjerkebusker i utkanten. Steinlagets utstrekning Ø-V ca 15m, N-S ca 10m. På en V-forliggende knaus, varde fra nyere tid. Einar Myrebø, eier av 4002/1,2,10 opplyste at hans barn hadde lekt her og bygget varden av stein fra røysen.
Gravfelt bestående av 6 gravrøyser og ei steinlegging.
2018: Lokalitetsnavn endret fra Valhaugen til Vardåsen jf. benevnelse på kart. Valhaugen er på nabogården Glein gnr. 14.
På en liten rygg i den tidligere hamnehagen. Rundhaug, uklart markert. Bygd av jord og stein, sterkt overgrodd av brisk og andre busker. I midtpartiet et søkk, innbruddsgang fra SV (ingen mål pga tett vegetasjon) D ca 9m, h ca 0,75m.
Spredt nedover S-hellingen av ryggen: C36171 Jernslagg. På S-brinken av toppartiet er det et lite søkk med noenstørre steiner. Kan være rester av blesterovnen. Har tidligere vært forsøkt gravd fram av lokalfolk.