Ved befaring ble det funnet på 65/3: 1. Gravhaug, d ca 30m, h ca 4m. Mindre krater i Ø-re del av toppen, ellers intakt. Lokalt kalt "Dronninghaugen". 2. Mulig gravhaug. L Ø-V ca 12m, N-S noe mindre, men ubestembar, h ca 0,8m. 3. Mulig gravhaug. Sterkt skadd av driftsvei. Opprinnelig d ca 10m, h ca 0,8m. 4. Gravhaug. D ca 12m, h ca 1-1,5m. 5. Sannsynlig gravhaug. D ca 11m, h ca 0,4m. Mulig fotgrøft, men sterkt forstyrret av rotvelter. Se vedl. utsnitt av ØK. Det ble foreslått begrensningslinje for nydyrkingsområdet som vist på kartutsnittet. Flatmarksgrav utgravd v/H. Braathen i 1987-88,ingen funn av gravgods. C14-datert til AD 255-425. Funn av bein anlysert av Per Holch, UiO, til å tilhøre ett individ, et voksent menneske, trolig i slutten av 20-årene. Usikkert kjønn, muligens en mann. Enkelte dyrebein iblandet.
Varden står på et underlag av stein, som smalner av til der viten (varden) er reist. Den har nå utseende av en høy, avkroket kile, forsynt med en flaggstang. Røysens d i bunnen 6,5m, omkrets 20m. Røysens d på toppen 3,2-3,3m, omkrets 10m.
Feltet består av 6 klart markerte rundhauger og 3 mindre markerte. Alle gress- og lyngbevokste med enkelte løvtrær. De fleste haugene har krater eller er skadd ved åkerarbeide. D varierer fra 5-11m, h 0,5-1,5m. Rett N for feltet på den nåværende skoleplass har det ligget 2 rundhauger som ble fjernet ved skolens anlgg. D varierer fra 4-8m, h 1-2m. Ingen funn. Rett S for gravhaugene på feltet, 3-4 rundhauger som nå er fjernet, hvorav den ene inneholdt stein og trekull. D 5-10m, h 0,5-1m. En av de fjernede rundhaugene, lengst i SV, lå på 152/ 1,3. Opplysninger om de fjernde hauger gitt av Gunnar Foss.
2018: Feltet ble kontrollregistrert 11.12.2018. Polygonene ble endret etter at registreringen ble gjennomført. Det ble også funnet en branngrav/Flatmarksgrav med funn av jernalder-keramikk i seg, da området rundt gravfeltet ble sjaktet. Ett kullprøve ble sendt til vedartsanalyse og C14 dateringen.
På høyeste punkt på en rundaktig knaus: Rundrøys. Klart markert. Bygd av stor rundkamp. I midtpartiet krater, N-S 5m, Ø-V 3m, dybde 1,3m. Kraterkanten har form av et N-S-gående brystvern med åpning i N. På røysens side en del einer, i krateret en rognklynge og en plantet bjerk. D 18m, h 1,5-1,75m. Inntil knausens NV-kant vannreservar, hvor oppkomme.
Uklart markert, rundaktig, sterkt nedgrodd røys bygget av store rundkamp. Går tilnærmet i flukt med terrenget. Sterkt overgrodd med mose, gress og noe kratt. Urørt? D ca 6m, h 0-0,2m. Tillegg AFk 1996: Gravrøys, rund, består av store rundkamp og noen bruddstein. Går nesten i ett med terrenget. D ca 8m, h inntil 0,2m
Kontrollregistrert 2014, se Tilstand.
På en avsats i hellingen og med vakker beliggenhet: Rundhaug. Meget klart markert. Noe toppet. Bygd hovedsakelig av jord, iblandet litt stein. I midten rund grop, d 2m, dybde 0,3-0,4m.Haugen er bevokst med gress, et par løvbusker og høystammede eiketrær. D 9m, h 1m. Opplyst v/ Erling Føreid, Vågsholt, 179/2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tingsted - mulig forhistorisk
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tilnærmet rundt berg, nå mye overgrodd av blandingsskog og gress, men tidligere helt bart. Midt pa toppen ligger en stor stein. Rundt langs sidene pa berget er det fra naturens hånd innskåret benkelignende "trapper" i 2-3 nivå. Disse ble brukt som sitteplasser inntil for ca. 80 år siden, da stedet ble brukt som forsamlinssted av den mannlige befolkning hver søndag i minst l00 år. Stedet skal ha vært brukt som tingsted for øyene Tomma, Hugla og Handnesøya. Det er uvisst hvor langt tilbake denne tradisjonen strekker seg.
Dyregrav. Gravet forsenkning, noe gjenrast. Ingen spor av steinmuring. Lyng- og mosegrodd. Utstrekning 6x7m, dybde 1,5m. Se videre F66.426.608 X01, dyregrav på 246/8.
1. Rundhaug. Meget klart markert, antydning til forgrøft. Krater i toppen, VNV-ØSØ 3m, br 1,5m, dybde 1m. Lyngbevokst, med enkelte grantrær. D 10m, h 1,5m.
SV for og kloss inntil 1: 2. Rundhaug. Klart markert. Antydning til fotgrøft. Lyngbevokst, med noen grantrær. Krater i toppen, d 1,5m, dybde 0,5m. D 9m, h 1-1,5m.
Tillegg 1985 Kontroll ved G Liestøl 22.11.1984. Haugene ligger nå som åkerholmer i dyrket mark.