På en Ø-V-gående åkerholme, og på dens høyeste punkt: 1. Rundhaug. Klart markert og ikke helt tydelig i terrenget. Jamt avrunda profil. Påført åkerstein, potetris og annet avfall, mest i Ø og V. Haugen virker ellers urørt. Bevokst med hegg og rogn, tornekratt, gras og urter. D 8m, h 1m. 1m V for 1: 2. Rundhaug. Som 1, men flatere profil. Hele Ø-lige del av haugen omrotet pga masseuttak. Påført noe avfall i Ø og åkerstein i V. Vegetasjon: tornekratt, gras og urter. D 9m, h 1m.
I 2017 ble det gjennomført geofysiske undersøkelser av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune og registreringene i forbindelse med Ringeriksbanen og E16-fellesprosjektet. På jordet i nord, mot Soknedalsveien og E16 ble det registrert 11 nye fotgrøfter ved hjelp av georadar. På grunnlag av nærheten til det eksisterende gravfelt, og for å unngå unødvendige inngrep i kulturminnet ble det ikke sjaktet i etterkant med maskinelle søkesjakter for å verifisere funnene fra georadarundersøkelsene.
De nye funnene blir lagt inn som enkeltminner og avgrensningen på det eksisterende kulturminnet har blitt justert for å innlemme disse funnene i det eksisterende gravfeltet på Veien.
Feltet faller i 4 deler: Del 1: N-ligste. Tilhører 49/4. Del 2: Ligger mellom 49/4 og gårdsveien til Bråten, 48/1. Del 3: Skogen SØ for husene på 48/1. Del 4: Tangen mellom den gamle og den nye bilveien til Hønefoss, NV for husene på Furulund, 49/58. Del 1: På 49/4 ligger minst 14 rundhauger og 2 langhauger. De grupperer seg omkring et redskapsskjul satt opp for ca 15-20 år siden. De fleste er godt markerte, noen av dem middels store, runde Ø og S for redskapsskjulet, helt eller delvis med fotgrøft. De fleste av disse har krater i midten. Langhaugene ligger SV i feltet. De er orientert N-S. Den SV-ligste virker urørt. Den er størtst. L 21m, br 14m. Den andre er ca 10m lang, 8m bred. Flere av haugene i SV bærer spor etter tidligere utgravning, da de er ujevne i formen. Ellers har de fleste krater. Like SV for redskapsskjulet ligger bare den Ø-lige del av kransen av en haug igjen. Likeledes er den NV-lige del av en annen haug utpløyd. En rundhaug delt av et NV-SØ-gående gjerde, slik at bare en del av den ligger på Veiens grunn. 3 hauger NV i feltet skiller seg ut ved sin store størrelse og mer toppete form enn de andre. Alle har dype krater i midten. Den midterste av haugene er særlig stor, d 30m, h ca 3,5m. 6m br sjakt i N og SØ. De to andre er 1-2m høye og henholdsvis 15 og 21m i d. De øvrige rundhaugene er fra 7-18m i d, avflatet form, h 0,2-0.5m. Del 2: Består av minst 54 rundhauger og minst 2 langhauger og strekker seg fra gjerdet, som skiller Bråten fra Veien i N og til og med låvebrua på Bråten i S. I Ø grenser feltet til gjerdet mot den gamle skolen og veien ned til Bråten, i V til dyrket mark. De fleste av haugene er svært godt markert, mange med fotgrøfter. Ca 20 av haugene virker urørte, mens resten har krater, er opprptet, eller er blitt avkuttet haugen, l NV-SØ ca 30m, br 12m. Den andre langhaugen ligger V for gårdsveien til Bråten, l NNØ-SSV 17m, br 7m. NV for skolen en enorm grop. På kanten rester av 2-3 gravhauger. Flere gravhauger kan være fjernet ved utgravning av gropa. Låvebrua er sannsynligvis bygd på en stor gravhaug, den største i del 2. Denne delen av feltet er bevokat med furuskog. Rundhaugenes d 9-20m, h 0,4-3m. Del 3: I skogen SØ for husene på Bråten ligger minst 45 rundhauger. Alle unntatt en ligger SV for bilveien gjennom skogen. De fleste ligger tett i tett i den NV-lige del av skogen. Her, 50m SV for villa Skogly, 48/4, skiller en praktfull rundhaug seg ut fra de andre. Den er klart markert. Dypt krater i midten. En sjakt i haugens N-lige kant. Bartrær. D 24m, h 2-3m. 5m SØ for uthus tilhørende 48/4, ligger en fylling av jord, ca 28m NV-SØ, 10m NØ-SV. Under denne antas å ligge 2-3 hauger. Rundt fyllingen ligger 4 hauger delvis dekket av jord. SV i feltet blir det lengre mellom haugene. Langs bilveien, NØ for et søkk i moen ned mot dyrket mark, ligger 4 hauger, en NØ for veien. En av de øvrige er overskåret av denne. Ca 50m NØ for våningshuset på Branddalen, 47/5. 3 andre hauger, derav 2 tvilsomme. De fleste av haugene i del 3 er godt markert. Mange med fotgrøft. Alle unntatt den store beskrvet foran er avflatet, og er ofte svært ujevne i formen, etter tidligere utgravninger og restaurering. En del har krater eller små fordypninger i midten. Noen få i SV er sterkt utgravd og ikke restaurert. Bevokst med lyng og furu. Haugenes d 7-16m, men de fleste har en d på 7-8m. Haugenes h 0,2-0,5m. Del 4: I NØ mellom bilveien og rv 7 ca 40m NV for våningshuset på 49/58 ligger rester etter 5 rundhauger. Forholdsvis klart markert. Spor etter fordypninger i midten. 3 av haugene er blitt ødelagt under bygging av riksveien, slik at bare den SV-lige del står igjen. En er gjennomskåret av bilveien gjennom skogen slik at den NØ-lige del står igjen. Den 5. haugen har fått sin SØ-lige halvpart fjernet ved bygging av garasje. Gras og lauvkratt. D 9-13m, h 0,1-0,3m. Tillegg 1985: I forbindelse med dyrking ble den S-ligste haugen ved låven på Bråten frigitt og utgravd i 1977. I 1981 ble den NV-ligste haugen restaurert.
Lengst Ø i V-skjæringen av gammelt grustak og på Ø-brinken av moen som her har en markert NØ-SV-gående kant: 1. Rundhaug, klart markert og lett synlig. Bygd av grusblandet humus. Brattsidet profil. Grunn, men vid grop i midten, d 2,5m, dybde 0,3m. Dyp skjæring inn fra Ø-siden av gammelt grustak. Noe skadet side også mot V-N. Tett lyng og mose, noen furutrær. D 8m, h 1,2m. 16m V for 1, noe inn på moen: 2. Langhaug, klart markert og rundoval. NØ-SV-orientert. Tydelig i terrenget. Ujevnt avrundet profil. Midtpartiet noe ødelagt mindre groper. Ytre side noe ujevn og tuete. Tykt lyngdekke, noen løvbusker. L 8,5m, br 5m, h 0,6m. 3,5m SV for 2: 3. Rundhaug som 1. Markert ved ujevn fotgrøft. Tydelig i terrenget. Avrundet profil. Liten forsenkning i midten. Tuete side. Tett lyng og mose, noe løvkratt og en furu. D 5m, h 0,5m. 13m VNV for 3, på V-siden av liten markveg: 4. Rundhaug som 1. Markert ved tydelig fotgrøft, br 0,5m, dybde 0,2-0,3m. Svært lett synlig. Brattsidet profil. Rund grop, d 2m, dybde 0,4m, i N-lige del av midtpartiet. Jevn, pen side bortsett fra mot S. Her trolig utkastet masse fra midtgropen. Tett lyng og mose, 3 store furutrær. D 9m, h 1,5m.
Område med kullpletter. Flere kullpletter, observert under pløyning på åkeren av Hj. Edvardsen. Plettene opptrådte flekkvis, og kunne ha en spredning på 3 -4 kullpletter ca. 20 m fra hverandre.
På ryggens høyeste punkt:1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Flatt avrundet profil, bygd av jord og stein. Fotkjede av stor rundkamp, st d 0,6m. Sjakt langt inn fra NØ, l 10m, br 2m, dybde 0,5m. Rundkamp fra gravningen lagt langs sjaktas S-kant. Haugen bevokst med lauvkratt, gress og urter. D 16m, h 1,5m. 30m NNØ for 1, på parallelt-gående bergrygg: 2. Rundhaug. Som 1, men større grad av jordblanding. I midten et svakt søkk, d 1,5m, dybde 0,1m. Gressbevokst. D 11m, h 1m. 12m ØNØ for 2: 3. Rest av rundhaug. Som 1. Den N-lige delen er bortkjørt, så bare halvdelen står igjen. D 8m, h 0,6m. Haug 1 ble gravet ut av fru Stubstad Haugs far, Axel Stubstad, etter å ha fått gravningstillatelse av professor Gustafson. Han var identisk med den Axel Stubstad som var feltarbeider under Oseberggravningen i 1904. Påvist av gårdbruker Bjarne Haug.
På toppen av høydedraget:Mulig rest av rundhaug. Klart markert i Ø-kant, ellers mer utflytende. Profil ødelagt. Bygd av jordmasser. Ved sentrum erreist en steinhelle, h 1m, br 0,5m. Haugen virker totalt ødelagt, men dersom sentralgraven er nedskåret, er det en mulighet for at den fremdeles er intakt. D 9m, h nå 0,5m.
På et flatt moreneplatå i nærheten av brink i Ø og S: Lengst i SSV: 1. Rund dyregrav. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe gjenfyllt i midten. I N og NØ 2 furuer, ellers lyng, lav, mose. D indre mål 2,5m, dybde 1m. 6,5m NNØ for 1: 2. Rund dyregrav. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe gjenfyllt i midten. En furu i S, ellers lyng, lav og mose. D indre mål 2,5m, dybde 1m.
I jordekant ut mot bratthelling: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil, bygd av jordmasser. I S-kant fjernet 4m ved dyrking, virker forøvrig urørt. Bevokst med tett ospe- og seljekratt. D 13m, h 1,25m.
På toppen av åkerholme:Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bratt avrundet profil, bygd av jord og stein. En del åkerstein kastet opp på overflaten. I midten en forsenkning, denne er ikke målbar pga tett vegetasjon. Bevokst med tett hylle- og krossvedkratt, bringebær og gress. D 10m, h 1m.
Rundhaug. Klart markert. Toppet, steinblandet. Toppen litt avflatet og skråner mot NØ. I SSØ noe avgravd pga gårdsvei som er lagt tett inntil haugen. I snittet sees mindre rundkamp. Haugen er grasbevokst. På toppen en stor rogn. Rundt haugen er det plantet tre asketrær. D 16m, h 2m.