På N-kant av bergdraget: Røys, mulig langsrøys, orientert N-S. Klart markert og tydelig i terrenget. Flat profil, bygd av forvitringsstein og rundkamp. Virker urørt. Bevokst med osp - stor gammel osp i N-enden. L 8m, br 5m, h 0,5m. Røysa er en smule uregelmessig i grunnplan. En skal ikke se bort fra at det kan dreie seg om rydningsstein.
Rest av gravrøys. Opprinnelig kvadratisk røys, undersøkt av A Helmen i 1954. Han har lagt en sjakt inn fra N-kant (386 grader) forbi sentrum. Nå står veggen av oppkastet stein igjen rundt sjakten. Den firkantede formen er skjult. Sjaktens mål: 5x2,5m(l retn N-S), rundt sentrum er 2,5x2,5m gravd dypere, til svaberget under. Mål: N-S 10m, Ø-V 10m, opprinnelig (?) h i S 0,5m. I N-re del av Ø- og V-veggen 1m.
Rundhaug, tydelig i terrenget, men ikke klart markert. Litt opprotet i N-siden, forøvrig urørt. Haugen er lyng- og mosekledd med middelshøye gran- og furutrær.
Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Jevne, bratte sider. Flatt topparti med d 10m og med 5 lønnetrær langs kanten. Graskledt. Pen. Trig pkt på toppen i NV. D 22m, h 2,5-3m. Kalles "Storhaugen". På høydedraget lenger S for Storhaugen har det ligget ca 6 små hauger. Jordet var beitemark inntil 1917. Da ble det oppdyrket og flere funn kom for dagen.
På V-enden av Ø-V-gående bakkekam: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil, enkelte stein i dagen. Virker fullstendig urørt. Ospog tornekratt i N-del av haugen, gress og urter i undervegetasjon. D 11m, h 1,25m. 30m ØNØ for 1 og 2m fra låvehjørne:2. Rundhaug. Som 1, men opprinnelig med mer toppet profil. I Skant et stor massetak, 6x6m. Det har tatt haugfoten i S og skrår jevnt opp mot sentrum. De sentrale delene av haugen virker fortsatt urørt. D 16m, st h nå 1,5m.
Bergdraget danner tre koller med lave søkk imellom. På den V-ligste kollen: Samling hustufter etter langhus, alle orientert N-S på tvers avdraget. Husene ble lokalisert ved direkte iakttakelse og ved prøvestikk, men lot seg ikke måle skikkelig pga en usedvanlig tett nypetornvegetasjon. De synes imidlertid å samsvare med A Helmens registrering fra 1953. Kopi av hans oversiktsskisse vedlegges.
Samisk boplass. Samisk boplass, der det både har foregått handel med lokalbefolkningen og vært drevet reindrift. Den samiske bosetningen varte her fram til ca. 1850. Senere ble området oppdyrket, og det er kommet for dagen flere flekker med kull, trolig ildstedsrester. Under dyrkning er det funnet en mynt (en-skilling) fra 1771.
På åkerholme: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrundaprofil. Jordhaug. SØ for sentrum, en forsenkning (trolig masseuttak), d 4m, dybde 0,2m. Stor steinblokk midt i forsenkningen. Ei bjørk ved haugfoten i ØNØ, gras og urter. D 16m, h 1,5m. Kant i kant og V for 1:2. Rundhaug. Som 1. Jordhaug med enkelte stein i dagen. Noe omrota i overflata ved barns lek. Åkerstein lagt opp i V, ei bjørk i VNV, ellers gras og urter. D 9m, h 0,5m. 50m NNV for 2:Naturdannelse, ikke gravhaug. Tydelig produkt av bekkerosjon. Utrast mot bekken. Grasbevokst. D 10m.
25m V for veien til Kapp på et gammelt beite: Rundhaug. Tydelig i terrenget og klart markert med fotkjede . Bygd av jord og stein. I midtpartiet en stor helle som i dag er sprengt i 3 deler av røttene på asken som vokser midt på haugen. Delene måler, 1,2x0,8m, 1,8x0,6m og 1,8x0,6m, t 0,4m. Mellom disse kan man se mellomstor bruddstein. Haugen er ellers bevokst med tornebusker, gress og urter. D 7,5m, h 0,5m.