På en åkerholme: Rest av rundaktig haug. Tydelig i terrenget, klart markert V-N. Totalt utgravd fra S og noe utgravd i siden fra NØ slik at kun en halvsirkelformet voll står igjen. Består av sand og stein. Bevokst med bjørketrær i N, rognebusker i Ø og SØ, ellers tornekratt og gress. Mål: Ø-V 12m, br 7m, h 2,8m.
1964: 1. Rundhaug, klart markert, gress-, lyng- og trebevokst. I toppen er det spor etter gravning. D 7,5m, h 0,6m. 12m N for 1: 2. Rundhaug. Spor etter graving i toppen; bevokst med lyng og 8-9 bartrær. Stor maurtue i S-kant. D 9m, h 1m. 6m NV for 1 og 6m SØ for 2: 3. Gravhaug, synes urørt. Bevokst med 5-6 grantrær. D 9m, h 0,75m. 15m Ø for 2: 4. Rundhaug. Granbevokst, urørt. D 7m, h 0,75m.
2019: Gravfelt, inkluderer 4 tydelige markerte gravhauger og 1 usikker gravhaug (enkeltminne 3). 1 gravhaug ble ikke gjenfunnet. Lokaliteten ligger i et tilnærmet flatt skogsterreng, med tett barskog. S og V for lokaliteten går det over til et mer kupert terreng og i Ø er det dyrket mark. N og NØ er det skjermet med bergknaus. En grusvei (orientert VNV/ØSØ-retning) ligger ca. 40 m sør for lokaliteten. Beskrivelsene fra 1964 inneholder feilaktig informasjon av orientering, blant annet av enkeltminne 3. Enkeltminne 4 ble ikke gjenfunnet etter 1964-beskrivelse og har følgende ikke fått geometri. Det kan være mulighet for at enkeltminne 4 kan omhandle enkeltminne 5, og at orienteringen "øst" skulle vært "nordøst"?. Kontrollregistreringen ga 2 nye gravhauger (enkeltminne 5 og 6). Lokaliteten fikk ny kartfesting ca. 15 lengre N, og utvidet geometri. I tillegg ble det lagt inn ny geometri på samtlige enkeltminner (unntak enkeltminne 4), grunnet tidligere manglende kartfesting.
Stavkirketuftens utstrekning ca 30 x 30 m i N/S- Ø/V retning. Platået V for alteret, 10 m i N/S retning, 12 m i NV/SØ retning, høyde over plenen 0,4 m. I S er platået i flukt med plenen. Alteret har enkeltminne 71308-2.
Kirke og kirkegård er lokalisert til tunet på Dyste. En arkeologisk undersøkelse i 1908 viste at en eldre tømmerkirke, som etter tradisjonen skulle være reist på tuftene av middelalderkirken, likevel var bygd noe til side for den gamle tuft (Svendsen 1910). Middelalderkirken var trolig en stavkirke (KIRKEREG). Graver er påvist i 2015 nordøst forn alteret.
I et tett skogholt på V-siden av åsryggen: 1. Rundhaug, uklart markert i N og V, klarerer i S og Ø. Steinblandet. I toppen et langstrakt, uregelmessig, NV-SØ-gående krater, tvm 2m, dybde 0,2m. Haugen er bevokst med en gran i NV-kant og kratt. D 5m, h 0,5m. 20m SØ for 1: 2. Rundhaug, klart markert, steinblandet. Noe avflatet i toppen, men synes urørt. Bevokst med krattskog. D 9m, h 1,3m.
Klart markert og lett synlig. Buet profil men avflatet på toppen. Består av jord og sand. Steinhelle, mulig bauta, ligger i sentrum (l 0,9 m, br 0,6 m, tykkelse 0,2 m). Bevokst med gress. Et stort bjorketre i V. Et grantre og noe småbjork i O. Mål: l 25 m, br 15 m, h 3 m.
I 3 prøvestikk som alle inneholdt skjørbrent stein, ble det tilsammen funnet 5 avslagsfragmenter i flint og 2 stk. bergkrystall. Deponeringen relativt dyp.
I en SSV-hellende moreneheng/moreneterrasse i furulia ned mot Atnelva ved Svarttjørni i SSV: Dyregrav.Rund med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa igjenfyllt. Vollen mest markert i S-SV, der den er kastet ut av gropa og nedover hellinga. Stein synlig i denne del av vollen. Bevokst med lyng, lav, mose, 1 furu i SV. Vollens br i SSV 2m, h i SSV 0,3-0,5m. D 2m, dybde 0,1-0,3m.
5-6 parallelle hulveier (oldtidsveier) som tildels skjærer hverandre. De er 1-2m brede og inntil 1,5m dype nederst i skråningen mot S. Funnet av Erling Johansen. Mars 2009: Hulveiene ble ikke gjenfunnet. Legger man viljen til, kan et par mindre forsenkninger rett nord for Klepperveien tolkes som rester etter hulveiløp. Men mest trolig er hulveiene fjernet i forbindelse med masseuttaket. I følge grunneiere i området, skal hulveiene som ligger N for grustaket (ID 126910) tidligere ha gått helt ned til Klepperveien der hvor grustaket ligger i dag.