Vijreme-svaalke - fangstgrop - med voll rundt som er delvis bevokst med reinlav. Gropa er 2,5 x 1,2 m og 0,8 m dyp. Det vokser bjørker i og ved gropa. Bengt Jåma fant fangstgropa i forbindelse med registering i området. Det finnes mange dyregraver i dette området.
På et eldre beite ligger et felt med med minst fire gravrøyser og flere mindre rydningsrøyser. Rydningsrøysene er vanskelig å datere, men antas å være samtidig med gravene. Før 2021 var kun gravøysa i øst (nr 1 registreringen) registrert, men ved befaring høsten 2021 ble det påvist flere røyser. Det ligger også en del ryddet stein utenfor området som er avgrenset, men disse er lagt opp på en måte som tyder på at det er gjort etter 1537. Det er flere mindre flater i området som kan ha vært dyrket for mer enn 100 år siden. Her er potensial for å finne både flere graver og bosettingsspor.
Lokalitet 1 består av 4 postitive prøvestikk. Området anslås å være på ca 500 kvadratmeter. Til sammen dreier det seg om 9 flintfunn hvorav en er en del av en smalflekke (9 mm bred) og en er en del av en mikroflekke (8mm bred). De positive prøvestikkene ligger svært lavt og kun ca 4-5 moh. Strandlinjekurven for området viser at flintfunn fra denne høyden bør stamme fra mellommesolitikum eller yngre bronsealder. Fraværet av flateretusjeringsfliser som er typisk for bronsealder og funnene av smal- og mikroflekker med fin parallellitet i linjene antyder en datering til mesolittikum og strandlinjekurven for området viser at lokaliteten dermed har vært transgredert. Enkelte funn er vannrullede, noen patinerte, mens andre er skarpe og fine.
Befinner seg noe høyere i terrenget enn lokalitet 1, ca 10-13 moh. Den består av 3 positive prøvestikk med til sammen 3 flintfunn. Det ene er en sannsynlig borspiss som er retusjert langs kantene. Slike borspisser er mest vanlig i mellom og senmesolittisk tid, og lokaliteten dateres dermed mest sannsynlig til disse periodene. Funnene er i rapporten tolket som enkeltfunn i sammenheng med lokalitet 1.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Njuana - tange - som har vært brukt til melke- og merkeplass. Nord for lokalitet 118675. Paulus Arvassli husker at han har sett stolper her for ca. 50 års siden. Tangen ble trolig brukt på 1800-tallet av fjellkongen Lars Paalsen og hans barn. (Jfr. rapport Arkeologisk serie 1982:6, Verneplan for vassdrag, 10 års vernede vassdrag, Lars F. Stenvik.)
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppbevringssted.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boerne - melkegrop - som er 1,2 x 0,6 m og 0,45 m dyp. Gropa er oval i formen i nord - sørlig retning. Store steiner er veltet på sør- og østkanten av gropa. Siden det er melkegrop her, har det også vært samleplass for rein i nærheten. Bengt Jåma fant gropa i forbindelse med registering i området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - som er gjenvokst og vanskelig å finne. Noen stokker er såvidt synlige. Det er murt steiner i ildstedet, da det ble fraktet en ovn hit på 1930-tallet. Man vet ikke hvem som har eid gammen, som ligger ca. 400 m sør for hytta til Paulus Arvassli.