Rundrøys. Uklart markert, men godt synlig. Graskledd med lauvtrær. En del stein i dagen. I SV-kant står en elstolpe. Mye utgravdi midten. D. ca 12 m, h. ca 1 m.
Gravfelt bestående av minst 9 rundrøyser. De allerfleste er klart markert og godt synlige. Delvis graskledde med bjørk, eik og rognetrær. En del større og mindre steiner syner. Rundt to av røysene er deler av fotkjede synlig. De fleste røysene er omrotet, særlig i midten. D. 6 - 8 m, h. 0,2 - 2 m. 2 1/2 røys ligger på 26/8, resten på 26/5.
Lengst i NNV:1) Rundrøys. Klart markert, unntatt i S-kant. Lite synlig fra SØ. Delvis gras- og mosekledd. I SSV-del ligger noen større stein oppå røysa. Disse kommer fra et steingjerde som går like inntil røysa i SV. På toppen av røysa ligger en del mindre åkerstein. Det virker som om masse er fjernet, særlig i S-del. D. ca 6 m, h. ca 0,6 m.Ca 18 m SSØ for 1: 2) Rundrøys. Klart markert, unntatt i VSV. Lite synlig. Graskledd med noen få stein i dagen. I VSV-del ligger noen store stein oppå røysa. Disse kommer fra samme steingjerde som nevnt under 1. Virker urørt. D. ca 5 m, h. ca 0,5 m. Kant i kant og S for 2:3) Rundrøys. Klart markert, untatt i SV. Godt synlig fra SØ. Gras- kledd med et klunger i S-kant. Mange større og mindre stein synlige. Tvers over SV-del går det forannevnte steingjerdet. Røysa har ujevn overflate. D. ca 10 m, h. ca 1 m. Røysene er noe usikre som gravrøyser, kan være rydningsrøyser.
Lengst i NV:1) Rundrøys. Klart markert, men mindre godt synlig. Gras- og mosekledd. Mye større og mindre stein synlig, særlig i midten og i V- kant. Mye masse er fjernet fra midten. Toppen er avflatet. D. ca 14 m, h. ca 0,7 m. Kant i kant og SØ for 1: 2) Rundrøys. delvis klart markert. Lite synlig. Gras- og mosekledd. En delstørre og mindre stein synlig. Svært omrotet. Masse fjernet i SØ-del. D. ca 10 m , h. ca 0,5 m.
Lengst i VNV: 1) Rundrøys. Delvis klart markert. Mindre godt synleg i terrenget p.g.a. tre. Graskledd med raunekratt og eit par morelltre. Mykje stein syner. Omrota i toppen. To loddsjakter går ned her. Ca 1,5 m under overflata støyter desse til endane av eit gravkammer, orientert NNV-SSØ og dekka av 3 store heller.Vanskeleg å sjå inn i kammeret, men veggene tykkjest vera sers uregelmessige og bygd av kult. Botnen er for det meste dekka av stein. L. ca 2 m, br. ca 1 m, h. ca 0,6 m. Eit steingjerde går ØNØ-VSV over N-del. I S-kant syner eit mindre stykke fotkjede av store steinar. Haugen kalles Ekornhaugen. D. ca 18m, h. 2,5 m.Ca 35 m ØSØ for 1: 2)Rundrøys. Klart markert og godt synleg. Graskledd med kratt av eik, raun og bjørk. Mykje stein syner. Avflata i toppen. Masse er fjerna fra toppen og fra S-kant. I V-kant står ein el-stolpe. D. ca 24 m, h. ca 3 m. N-del av 1 ligg på 32/10, 2 og resten av 1 ligg på 32/3.
2025: I forbindelse med utvidelse av gravlunden ble det sjakter innenfor deler av lokaliteten som lå innenfor gravlundens grenser. Da det ikke ble gjort arkeologiske funn ble lokalitetsgeometrien endret.
Rundrøys. Klart markert og godt synleg. Graskledd med litt einer, bjørk og eik. Omrota i toppen der ein del masse er fjerna. Herligg ei helle, 2 x 1 m og 0,2 m tjukk. I den er det plassert eit trig. punkt (B 37-24). Eit gamalt steingjerde går N-S over Ø-del av røysa. Røysa og området ikring kalles Varhaug. D. 22-24 m, h. 3-4 m.
Langrøys, orientert NNV-SSØ. Klart markert men mindre godt synleg. Delvis graskledd med eit par einer og raun. Mykje stein syner.Avkutta av dyrka mark og steingjerde i NNV, ellers nokså uskadd. L. ca 22 m, br. ca 5 m, h. ca 1,25 m. Iflg. Tormod Strand, 33/6, skal røysa ha vært ca 15 m lenger i NNV. Ø for denne, på høyden der det er dyrka mark, skal det ha ligget ei langrøys. på denne skal det ha stått ein bautastein, 3720 E4 x6. Oppl. om bautasteinen har han fra avdøde Klaus Kristoffersen, Tau.
2025: I forbindelse med utvidelse av Strand kyrkjegård ble langrøysa kontrollregistrert. Visuell overflateregistrering tilsa at røysa var mindre enn geometrien som forelå og at den startet mye lengre mot nord enn antatt. Det ble også maskinelt sjaktet i den sørlig enden av den opprinnelige geometrien, men det ble ikke observert noen form for rest eller spor etter langrøysa. I stedet ble det observert moderne skrot og avfallsbrenning i overflaten i hele den sørlige delen. Geometrien ble endret og basert på den nye innmålingen stemmer målene bedre med den opprinnelige beskrivelsen. Da området nord for langrøysa er dyrket opp, er det umulig å vite hvor langt røysa faktisk har strukket seg eller om den faktisk stopper ved steingjerdet.
Rundhaug. Klart markert og godt synleg. Graskledd med lauvtrekratt. Ein stor sektor i S er fjerna ved grustak. Berre grus utanstein i stuven. El. stolpe i V-kant. Ellers uskadd. I 1939 gjekk eit ras i grustaket og eit gravkammer kom til syne. Det var orientert NNV-SSØ. Vegger av kantreiste heller med dekkheller og heller i botn. L. ca 1,3 m, br, 0,4 m og h. 0,3 m. Omkring var et brannflak med d. 2,5 m. I og omkring kammeret vart S. 6185 a-rr funne. Haugens d. ca 17 m, h. ca 3 m. Ca 10 m VNV forhaugen: skal det iflg innb. av Jan Petersen (1934) ha ligget en rest av en haug. I denne skal det være funnet en skjoldbule og andre odsaker, muligens S6233 a-i. Ved registreringen i 1971 var der ingen spor etter denne. Ca 11m N for haugen: skal det iflg. innb. av Jan Petersen (1934) ha ligget en langhaug, l. ca 20 m. Orientert NNØ-SSV. I denne skal det være funnet bein.Denne var forlengst utjevnet i 1934. Ca 65 m NNØ for haugen skal det iflg. samme innb. ha vært muret med kampestein og med singel i bunnen. Intet å finne, men en helle over. Sansynligvis har det vært et par hauger til her.
Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Dels graskledd med et par einer. Mye stein syner. Utgravd i midten der toppen avet gravkammer syner. Kammeret er orientert NNV-SSØ, l. ca 2,5 m, br. ca 1 m. Også noe skadet i V-kant. D. ca 9 m, h. ca 0,5 m.
Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Bare littmose, einer og bjørk langs kanten, ellers ingen vegetasjon. I midten syner flere heller, den største er ca 2 m l. Mye omrotet. D. ca 12 m, h. ca 0,75 m.