Gårdshaug. Vises som en svak forhøyning på åkeren. Her er det bl.a. funnet potteskår, rødbrent leire, fiskesøkker, etc. Av disse er følgende innlevert til Museet (T 20037 a-d): 2 garnsøkker av granitt 1 dorgesøkk av kleber 1 garnsøkke av rødbrun sandstein Iflg. Th. Petersen (1898) skal det "omkring Gaarden være fundet Syllmuren efter 4 gamle Hustomter". Muligens skriver forhøyningen og funnene seg fra disse.
2025: korrigert geometri efter befaring 07.05.2025 ifb søknad om bygging av naust. Området er betydelig omrotet/planert ifb opparbeidelse av vei ned til kai/molo. Gammel plassering av geometri var for langt mot NV. Området er ikke i bruk som åker mer. Består av mørk (sotholdig jord) med mye stein i varierende størrelse. Ingen funn av gjenstandsmateriale.
På stedet var tidligere tuftene etter et langhus synlige. Tuftene spilte en viktig rolle i den lokale tradisjonen om "hyrmannen" i Øksendal. På et av brukene på gården oppbevares fremdeles "hyrmannskjeret" - et meget stort trekar som skal ha tilhørt "hyrmannen". Det er C14-datert til 1200-årene (ukal.). Grannen: "Øksendal skal vera den eldste garden i Bakkesokn, og det gjeng ei segn om korleis han vart rudt og bygt. Det kom tvo menn ifraa Engeland. Folk kalla dei "hyrmenner"; for ordet gjekk at dei hadde vore kongen sine hirdmenner; men so hadde dei forbrote seg og maatte ryma. Ein av desse menner kom til Øksendal og rudde der. Men so hadde det nok kome upp at han var brotsmann; for ein dag kom lensmannen og skulde taka han. Det var skikken i den tidi at alle framandfolk som kom skulde ha ein drykk øl, og mannen gjekk daa ned gjenom tilet (golvet) og skulde i kjellaren etter øl til lensmannen. Men her hadde han ein løyndegang som han gjekk ijgenom og kom seg ut. Lensmannen sat og venta; men da han tykte det vart for lenge for han ut og leita. Ei stund etter saag dei mannen att upp paa eit høgt fjell dei kalla Husefjellet. Daa ropte han ned at dei maatte fara vænt med kona og borni hans, so skulde dei faa den store "fiskesaaen" som stod under Svarthellaren. Det var eit stor kjer som han hadde laga. Det tek tolv tunnor, og dei fortel at han hadde gjort det berre med tollekniven; men det var so fint som den finaste smørambar. Dette kjeret finst enno på Øksendal. Det er so stort og tungt at dei lyt byggja hus yver det. For ei tid sidan stod det i ei gamall bud; men so reiv dei den og bygde ei løda paa same tufti. Der stend det no og mange hev vore der og set paa det. ... Sume segjer og at han ogso ropte ned med det same um ein stor koparkjel full med pengar. Han stod i ei fæl glopurd dei kalla Revurdi og han skulde staa slik at soli skein paa han klokka tolv kvar dag. Sidan den tid hev mange leita etter han; men ingen hev funne noko. Hyrmannen kom seg ikkje langt avstad; for han bleiv i Ovedalsvatnet. Der hev dei nok funne han; for det er fortalt at kalken i Bakke kyrkja skal vera støypt av sylvspennet i beltet hans. Han vart gravlagd under ei stor steinhella paa kyrkjegaarden. Det er sagt at han førde heim tri store steinhellor fraa utlandet. Ei vilde han ha til stovebord, ei til dørhella og ei til aa liggja under paa kyrkjegarden. Men han fekk ikkje heim meir enn tvo av desse hellorne. Den tridje for ut av baaten og datt i aai under Bakkebrui. Der ligg ho enno. Ei stend no uppreist attved eit hus paa Øksendal, og den andre ligg paa kyrkjegarden. Den siste hev vorte uppreist kvar gong nokon av hyrmannsætti skulde gravleggjast; for alle mennerne av ætti hans vilde verta gravne under den hella. For kring 40 aar sidan daa dei opna ei grav under hella, fann dei nokre fæle kjempebein. Daa hadde ingen vorte gravlagd der i manns minne. Ein av dei som var med i likferdi var ein stor svær mann med eit uvanlegt stort hovud; men daa han tok det store kjakebeinet dei fann, gjekk det heilt utanpaa hans kjakar. Det hev vore ein vaksen kar som hev aatt den kjaken. Heile likfylgjet saag paa dette, og det liver enno mange som var med. Laarbeinet var au so stort at det var fleire tumar lenger enn paa den største mannen som var med. Det var ei vanleg tru at dette var beini av den fyrste hyrmannen, og han hev nok vore ei fæl kjempa." Jfr. lokalitetene Svarthelleren på Øksendal og Hyrmannhella på Bakke kirkegård (Flekkefjord).
Eitlandsdalen må vera den same som Greftebakkjen der det skal liggja ein haug som skal minna om ei gravrøys, men han har aldri vore arkeologisk undersøkt. Vandresegn om at den bonden som tjuvstarta då dei skulle setja bytet, ligg gravlagd her.
Ring heller med livdemur under ei steinblokk i ei ur nede ved vatnet. Rundt 300 m lenger aust ligg grunnmuren etter den nest eldste hytta, og straks austafor den står det ei hytte på grunnmuren etter den eldste hytta. Her var driftelege (felæger) frå 1838 til 1908.
II: 2 m Ø for 1 i id 05787, ligger en litt uklar hustuft, retning NV-SØ, lengde 22 m, men uten kulturlag (fjøs?). Bredden er 6 m. Den østlige enden ligger 14 m fra vatnet mot sydog 32 m mot øst.
III: 8 m Ø av II, gravrøys, oval, 3 x 4 m, uskadd.
IV: 4 m NØ av østenden av II, svakt markert røys 3 x 4 m.
V: 12 m N av midtpartiet av II, rundrøys med mulig påfyll i V-enden hvor der også ligger en liten rydningsrøys kloss inntil. Røysen litt kuppelformet, høyde ca 1 m.
VI: 8 m NØ av V, rundrøys, diameter 5 m, høyde ca 80 cm.
VII: 8 m SØ av VI, rundrøys, diameter 4 m, høyde ca 60 cm.
VIII: 15 m N av VII, rundrøys, diameter 6 m, høyde ca 1 m.
IX: 4 m N av VIII, rundrøys, diameter 5 m, høyde ca 60 cm.
X: 12 m V av I, noe nedgrodd og uklar røys, diameter 4 m.
Disse røysene ser ganske uskadet ut. De ligger i et område som ikke har vært dyrket. Rydningssteinen fra åkrene ligger stort sett som skillmarkeringer mellom teigene. Dette betyr at det kan ha ligget flere røyser i området som er bortdyrket.
6,5 m vest for veg, rett øst for skråning og ca 50 m SSØ for R1, ligger: En fangstgrop. Tydelig markert i terrenget, og godt bevart. Gropa er traktformet med avlang bunn. Lengderetningen er orientert NNV-SSØ. Skråningen i vest er utnyttet som side i gropa. Markert voll i sør og øst. Det er mye stein i vollen og nede i gropa. Terrenget heller noe mot sørøst. Ytre lengde: 9,5 m, bredde 6,5 m. Indre lengde 6,7 m, bredde 4,7 m. Nedgravning lengde 4,5 m, bredde 3,0 m. Dybde ca 1,5 m i nord, 1,0 m i sør.