Flere løsfunn av steinartefakter fra yngre steinalder. Funnene gjort i villahagen ved hagearbeid o.l. på Solhøy gjennom flere år, 25-30 m o.h. Blant funnene finnes: pilspiss i skifer, pil, bor og kniv i flint (flekketeknologi).
Tilføyning av Morten Bertheussen 01.03.2017: 8.2.2017 gravde Jan Berge og Morten Bertheussen 8 prøvestikk innenfor daværende lokalitetsavgrensing, derav 7 innenfor gjeldende avgrensing. Arbeidet ble gjort i forbindelse med grunneiers ønske om tomteskifte/fradeling i Sponvikveien 152. Alle prøvestikkene inneholdt slått flint. I prøvestikkene i hagen øst for bolighuset, som før var potetåker (der de først omtalte løsfunnene stammer fra), ble det funnet slått flint både i plentorvlaget, åkerlaget under og in situ funn i sandlaget under åkeren. I ett av disse prøvestikkene ble det funnet et skår av keramikk. Ellers inkluderer funnene i dette området flere flekker, en tangepil (A2), en flekkekjærne og mange avslag. I prøvestikkene nord for tidligere åker, helt NØ i hagen Var det færre funn, men også her funn in situ i undergrunnssanden. Det samme gjelder for Prøvestikkene på på tunet til tilstøtende eiendom i vest (Sponvikveien 150). Funnene ble gjort mellom høydekotene ca 28 - 32,5 m.oh. Et prøvestikk sør for bolighuset i nr. 152 inneholdt flintavslag. Massene som flinten lå i kommer sikkert fra tomta til huset og er påfylt på glatt svaberg. Kjerneområdet på lokaliteten virker å være den sørøstre delen av hagen (Sponvikveien 152, tidligere åker), det vil si det lavestliggende terrenget på lokaliteten - fra ca 28 til opp mot 30 m.o.h. Lokaliteten regnes som strandbundet og dateres til yngre steinalder (MNa) - rundt 3300 BC. Med en strandlinje rundt 27 meter over dagens lå lokaliteten på et butt, lite, sørlig utstikkende nes, henvendt mot en liten vik i øst. Den lå på en ca 4,8 x 4,1 km2 stor øy, ytterst i et skjærgårdslandskap. Mellom vår øy og Kjeøya i sør, lå et drøye 270 m bredt sund.
Ny befaring ØFK 17.8.17 (Gundersen, Csisar): To prøvestikk tatt sør for innkjørselen, nær lokalitetens SØ hjørne. Kun omrotede masser med funn av tegl, glass m.m. samt flint. Ikke bevart funnførende uforstyrret lag. Avgrensning innsnevret.
Langrøys, ganske godt synlig i terrenget, men uklart markert dog med god avgrensning i NØ. Ujevn profil. Bruddstein synlig i Ø-delen av røysa. Vegetasjon: Lyng og mose. Mål: Ca 8 x 6 m, h ca 0,5-0,6 m
Fornminne 1: Kullgrop, rund, vises tydelig i terrenget. Bevokst med mose og et lite bjørketre i SV. Klar voll i NV som er 10 - 15 cm høy, 1 m bred og 2 m lang. Gropas diameter er 1,5 m, dybde 0,4 m.
3 m Ø for fornminne 1:
Fornminne 2: Kullgrop, rund, vises tydelig i terrenget. Bevokst med mose. Klar voll i Ø som er 10 cm høy, 1 m bred og 1 m lang. Gropas diameter er 1,3 m, dybde 0,4 m.
Fornminne: Gravrøys, oval, dårlig markert. Overgrodd av lyng og mose, 3 synlige stein (30 - 50 cm store). Mulig utraste stein ligger 2 - 2,5 m i NØ, nedafor bergknausen grava ligger på. Røysas størrelse er 1 m NV-SØ, 0,75 m NØ-SV, høyde 0,05 - 0,1 m.
Fornminne: Gravrøys, oval, godt markert. Overgrodd av lyng og mose, noe større stein synlig i S. Bygget som en steinring av store (0,5 - 0,7 m) stein, også noe fast berg i NV. Noe større stein ligger utenfor røysa i SØ, og kan være resultat av plyndring. Størrelse er 3,5 m NØ-SV, og 2 m NV-SØ, høyde 0,4 m. Ovalt (båtforma) krater måler 1 m NV-SØ, dybde 0,3 m.
Kontroll i 2010: I 2001 ble 4 st.a.tufter registrert. I 2010 ble det registrert mange flere tufter i dette feltet. Samtlige tufter er kartfestet og beskrevet på nytt her: Her er tufter i 3 ulike strandvoller. De øverste vises bare som flater i terrenget, med svake nedsenkninger og skiller seg fra lyngmarken som gressbevokst. Disse tuftene ligger på den øverste strandvollen under bakkekanten.De øverste er grunne, lengst i NØ: Tuft nr 1, rund tuft, 3 meter i diameter, dårlig markert. 4 meter mot SV: Tuft nr 2, Utflytende tuft, 5 x 3 meter, målt fra vegetasjonsskillet. 5 meter mot SV: Tuft nr.3, 4 x 3 meter, utflytende, innvendige mål. Midterste strandvoll,lengst i NØ: Tuft nr.4, Liten forsenkning 2 x 2 meter, grunn i bunnen, 12 meter mot SV og i SV-side av steingjerde: Tuft nr. 5, markert nedsenking, grunn i bunnen, 5 x 4 meter, bjørk i NØ, nordøstlige veggvoll dekkes av gammelt steingjerde (eiendomsskille). 5 meter mot SV: Tuft nr.6, markert oval nedsenking 4 x 4 meter + en liten gang mot S som går til en rektangulær nedsenking nendenfra som måler 3 x 2,4 meter. Stein i bunnen. 6 meter mot SV: tuft nr. 7, markert, utjevn forsenkning, 3 x 3 meter, forbindelse muligens til en annen forsenkning 3 x 2 meter, tuften er uregelmessing (usikker). 4 meter mot SV: tuft nr 8, nedsenkning 3 x 3 meter, lyng og gress i bunnnen. Alle tuftene/gropene på dette nivå 0,35 meter -0,40 meter dype. De to midterste er best markert. Nederste standvoll: Lengst mot NØ, inntil berget: tuft nr. 9: Måler 5 x 4 meter, svakt skrånet gulv, uregelmessing form, grunn i bunnen, 9 meter lengre SV: tuft nr. 10, godt markert fordypning, måler 5 x 5 meter, 0,35-0,40 meter dyp,steinur i midten. 4,5 meter mot SV: tuft nr. 11, markert fordypning 4 x 4 meter 0,40 meter dyp, grunn i bunnen. 3 meter mot SV: grop nr. 12: Liten grop, 3 x 1 meter. Lengst i SV ved Kjegla består strandvollene av mindre rullstein. Her er flere konsentrerte strukturer som kan være graver, samt en mulig tuft (tuft 13) helt i SV. Strukturene vises som små fordypninger gravd inn i bakkekant, noe gress i bunnen, 4 m x 3 m svakt markert 0,2 - 0,4 m dyp. Nr. 13 ligger rett bak strandvollen med mulige graver. Gravene vises som små søkk i strandvollen med synlige stin i men ordnet struktur. Minst 3 synlige, stort potensial for flere strukturer i lyngen. 2001: Lengst i Ø: Fornminne 1: Hustuft, rektangulær. Svakt markert. Tegner seg som svakt nedgravd 0,2 - 0,3 m dyp struktur. Gressbevokst inne på gulvflata, lyng utenfor. Svakt markert voller. Stein i hjørne i S. Utvendig mål er 4 m NØ-SV og 2, 5 m NV-SØ. Vollene er 0,7 - 1 m brede, og 0,1 m høye. 2 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, tilnærmet oval. Svakt markert. Tegner seg som svakt nedgravd 0,3 - 0,4 m dyp struktur. Gressbevokst inne på gulvlfata, lyng utenfor. Svakt markerte voller. Voll i NØ flyter over i SØ're voll til fornminne 1. Utflytende voll i SV. Utvendig mål er 2,5 m NØ-SV, og 2 m NV-SØ. 19 m V for fornminne 2, og 2,5 - 3 m høyere i terrenget: Fornminne 3: Hustuft, rektangulær. Svakt markert. Tegner seg som svakt nedgravd 0,3 - 0,4 m dyp struktur. Gressbevokst inne på gulvflata, lyng utenfor. uten markerte voller. Grensegjerde av stein mellom gnr 16/7 og 16/9 går over vegg i SV, lite bjørketre i SØ. Mål på tufta er 4 m NØ-Sv, og 2 m NV-SØ. 5 m VSV for fornminne 3: Fornminne 4: Hustuft, tilnærmet rund, men uregelmessig. Tegner seg som svakt nedgravd 0,2 - 0,3 m dyp struktur. Gressbevokst inne på gulvflata, lyng utenfor. Antydning til voll i ØNØ. Diameter er 3 m.
Fornminne 2: Den vestre fangstgropa er beliggende omlag 45 m V-SV for den østre og har følgende mål: ytre diameter 7,5 m, indre diameter 3,5 m, dybde 1 m. Relativt liten fangstgrop med tydelig voll rundt hele, med kraftigst vollparti i Ø-del. Traktformet bunn parti. Mye kull i bunn, kun sand i voll (jordbor). Kullet kan være sekundært tilført fangstgropa, muligens i forbindelse med den senere kullmile-driften i området. Begge gropene er målt etter Tom Block Nakkerud-metoden.
Kulturminnet framstår som ei tilnærma rund forsenkning med dybde på opp til 0,7 meter og diameter på 5 meter. I midten av tufta finnes mosegrodde hodestore og dobbelt hodestore stein. Det er også synlige stein i sidene på forsenkninga som utgjør tufta. Øvrige detaljer er vanskelig å se på grunn av tett seljekratt som vokser over hele tufta.
Fornminne 1 ligger 23 meter fra og 185 grader sør for naust. Dette er ei hellegrop på 3,5 x 1 meter. Vollen rundt er svakt markert. Tydeligst er den i retning mot havet, mens den mangler i motsatt retning. Gropa er 0,20 meter djup, har gressvegetasjon og ildtuer. Fornminne 2, som er ei mulig hellegrop, ligger 5 meter fra og 155 grader sør-sørøst for fornminne 1. Den synes som ei avlang forsenkning på 0,5 x 1 meter og dybde på 0,20 meter. Fornminne 3, ei hellegrop, ligger 38 meter fra og 110 grader øst-sørøst for fornminne 2. Den synes som ei avlang forsenkning på 2 x 1 meter med svakt markert voll rundt. Dybde er 0,30 meter. Gropa er slitt av sauebeiting og har synlige stein og jordsmonn i bunnen og sidene. Fornminne 4, som er ei hellegrop, ligger 10 meter og 120 grader øst-sørøst for fornminne 3. Den synes som ei avlang forsenkning på 3 x 1,5 meter med middels markert voll rundt. Dybde er 0,30 meter. Som fornminne 3 er gropa slitt av sauebeiting og har synlige stein og jordsmonn i bunnen og på sidene. Fornminne 5 er ei nausttuft og ligger mellom fornminne 1, 2 og 3, 4. Ytre mål lengde og bredde er 9 x 6,5 meter. Veggvollen er 2,5 meter bred på langsidene, men mangler i bakkant. Trolig har det vært en trevegg her. På grunn av den brede veggvollen er golvflate
F12: Kokegrop. Sirkulær kokegrop 0,8 m i diameter, klart avgrenset. Inneholder skjørbrent stein og trekull. F13: Brannflekk. 0,3 m x 0,15 m brannflekk som inneholder trekull og noe skjørbrent stein. F14: Kokegrop. 0,8 m x 0,6 m oval kokegrop inneholder trekull og skjørbrent stein. F15: Ildsted. 1 m i diameter med 6 flate stein lagt på en nedgraving fylt med trekull. Fire store stein er plassert rundt ildstedet og ser ut til å være en del av konstruksjonen. F15 ble datert til 1760-1850 og må ikke tolkes i sammenheng med kokegropene. F16: kokegrop/avfallsgrop. En 2,5 m sirkulær grop, klart avgrenset. Inneholder store mengder trekull, skjørbrent stein og grå brun fyll. Gropen er fylt med store stein, den største på 0,70 m i diameter. Gropen er ca 0,6 m dyp og kan tolkes enten som en avfallsgrop i forbindelse med en boplass, eller en kokegrop. F17: Kokegrop. Sirkulær kokegrop på 0,8 m i diameter. Klart avgrenset, inneholder skjørbrent stein og trekull. F18 Kokegrop. Sirkulær kokegrop på 0,8 m i diameter, klart avgrenset med rød brent leire, inneholder skjørbrent stein og trekull. F19: Kokegrop. Rektangulær kokegrop, 1 m x 2,5 m, klart avgrenset, inneholder skjørbrent stein og trekull. F20: Brannflekk. Diffus brannflekk 0,8 m x 0,4 m. Påvist som et svart lag med trekull. I tillegg til de øvrige funn ved R4 ble det registrert en serie funn som må tolkes som moderne; det dreier seg om F22-F49. Alle funn er stolpehull, F22-29 er en klar stolpehullrekke som trolig er levninger fra en moderne inngjerding. Grunneieren meddelte at åkeren ble krysset av en gårdsvei fram til 1960 tallet, den gangen var åkeren beite og eng til okser. Et kraftig gjerde ble da bygget langs veien. F22: Stolpehull. 0,3 m i diameter. F22-F27 er like, orientert østvest og krysser åkeren. Det er nøyaktig 2,5 m mellom hvert stolpehull. F24: Stolpehull. Snittet stolpehull, 0,3 m dyp x 0,3 m i diameter. Pakket med stein. F28-F44 Stolpehull. Under flateavdekking ved R4 ble det registrerte sytten mulig stolpehull. En av strukturene ble snittet og viste seg å være 30 cm dyp. Stolpehullene kan tolkes som en rekke som går noenlunde parallelt med F22-F27. rapportskriveren mener at de også tilhører levninger av innhegning i forbindelse med moderne beitebruk.