Består av 3 langrøyser, 4 rundrøyser og 7 rundhauger
Kontrollregistrert i 2024: 13 av gravminnene ble gjenfunnet. To langrøyser, inkludert den 35 meter lange "Langskipet". De ytterligere 11 gravminnene ble tolket som gravrøyser. Langrøysen som ikke ble gjenfunnet er trolig en sandhaug med utkast fra grøfting på nord- og nordvest-siden av lokaliteten. Gravminnene er godt synlige i landskapet, men dekket av en løvskog. Lokaliteten har en god utsikt sørover og ville vært svært synlig fra havet.
Enkeltminnene ble kartfestet og beskrivelsene oppdatert. Lokalitetsavgrensningen ble presisert.
Rundrøys, noe flat i toppen. Forholdsvis godt synlig i terrenget, uklart markert. Kun et par stein i røysas øvre del synlig. Røysa er ellers torv- og gressbevokst. Mål: Diam. ca. 7 m, h. 0,7-1,5 m. Ca. 20 m ØNØ for røysa: En forhøyning som muligens kan være en gravrøys.
Rundrøys, til dels klart markert og tydelig i terrenget. Bygget hovedsakelig av kuppel, noe stein synlig i S-siden. I sentrum en O,5 m dyp grop eller forsenkning som delvis går ut i SV. Råysa er bevokst som området. Mål: Diam. 7 m, h. 0,8 m.
Rest av rundrøys, lagt på berg, uklart markert, untatt i S til SV hvor enkelte større kuppel- og kampestein kan sees. En mindre sjakt (br 1,5 m) orientert NNV - SSØ, deler nærmest røysa i to. Røysa er bevokst med tett mose og lyngdekke, samt einerkratt. Mål : Diam ca 5 - 6 m, opptil 0,8 m.
I området rundt våningshuset og i en åker rett SØ for dette er det i tidens løp under pløying og jordarbeid samlet opp en del gjenstander som vitner om lengere tids bosetning på stedet. Jordsmonnet som er mørkt og humusholdig, har en tykkelse på opptil 0,5 m. I området er det gjort følgende funn: T 12446: Spinnehjul av kleber (Tilvekst 1922) T 16252: Fiskesøkk med fure (Tilvekst 1944). T 18258: a) Fragment av kole av kleber. b) Fragment av fiskes*kk av kleber. (Tilvekst 1961). Tapt: 1 pæreformet fiskesøkk. 1 halvrundt fiskesøkk funnet i 1945., Krittpiperester.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bla. avlang steinhelle med innhugne elgfig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Her er det under nydyrkningsarbeid gjort en rekke funn : - T 18912 a) 1 skiveskraper av flint. b) 8 flintstykker med litt kantretusj. c) 15 avslagstykker av flint Bruddstykke av avlang steinhelle med innhugne elgfigurer. De fleste funnene ble gjort lengst Ø i feltet ibunnen av myra, i en dybde av ca 0,15 - 0,2 m. En mindre konsentrasjon ble funnet ca 45 m lenger mot VSV, også i bunnen av myra i overgangen mellom myr og sand. (Tilvekst 1968)
Under grusuttak er det i tidens løp gjort følgende funn : - T 15277 Enegget kniv av skifer. (Tilvekst 1936) - T 17558 Spydspiss av grå skifer. (Tilvekst 1955) - T 18012 2 ovale skiveskrapere av flint. (Tilvekst 1958) - T 18914 d) Skraper av hvit kvarts. (Tilvekst 1968) Tett ved funnstedet har ligget en rund steinsetting, mulig en hustuft, men steinene er blitt fjernet. Rommet inneholdt en mengde kull og aske. Ca 10 m herifra er et oppkomme som var oppe hele vinteren. I en bekk som renner rett VSV for området, er det funnet basis av en pilespiss av skifer (T 18914 b), sterkt vannslitt. (Tilvekst 1968). Trolig sktiver denne seg fra ovennevnte steinalderlokalitet.
Over store deler av innmarka rundt hovedhuset på gården er det i tidens løp gjort en rekke funn : - T 13951 Del av skifer spydspiss. Enegget kniv av skifer. (Tilvekst 1929) - T 14387 Kniv av skifer. (Tilvekst 1931) - T 14960 Enegget kniv av skifer. (Tilvekst 1934) - T 15400 Bredbladet kniv av skifer. Emne til spydspiss av skifer. (Tilvekst 1937) - T 15529 Emne til spydspiss av skifer. (Tilvekst 1938) - T 18915 1 spydspiss av skifer. 1 enegget skiferkniv. 2 skaftepartier til skiferkniv. 2 blad av skiferkniv. 2 emner til skiferkniv. 3 tildannede stykker av skifer. 1 skraper av flint. 1 avslag av flint. (Tilvekst 1968) - T 20295 2 bruddstykker av emne til skiferredskap. 2 avslagstykker av flint. I utmark under en berghammer i områdets SSØ -del, skal det være gjort flere funn, blant disse er trolig : - T 15276 Enegget kniv av skifer. (Tilvekst 1936) - T 18914 e) Avslag av kvarts. (Tilvekst 1968).
Rundhaug av sand dekket med gresstorv. Kunstig laget ved at terassekanten er senket flere meter rundt terassesnippen som nå er tilført masse og formet som rund gravhaug. Nøyaktig samme utseende som andre, bevarte gravhauger på skolens grunn. Godt markert, bortsett fra siden mot SV som går i ett med terasseskråningen. Tydelig i terrenget, flatt sentrumsparti, bratt skrånende sider, SV-del, rester av opprinnelig terassekant, øvrige flate tilført kunstig. Større bjørk i kanten av sentrumsflaten mot SV. Siden mot SV kledd med lyng, mose, småbuskas, enkelte småbjørk. Resten av haugen gresskledd. Mål: d: 15 m, h: 2,75 m Oppl. v/rektor Magne Bjørkhøy, Bakketun, Verdal. (se skisse: Bakketun (Bakketun ungdomsskole) (18/10), V 66 414 516)
Geometri oppdatert 13.01.2023 på bakgrunn av lidarkart.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinringer, ikke gjenfunnet. Flere ovale steinringer skal, iflg. Hj. Edvardsen, her ligge side ved side. Mål : L ca. 2 m, br ca 1,5 m. Noe lenger mot Ø, i et område kalt "Kjerringelden", skal det også være flere lignende ringer. Folk på stedet har vært oppmerksomme på disse ringene gjennom lengre tid, og har undret seg på hva det kunne være. Området ble påvist av Hj. Edvardsen, men det lot seg ikke gjøre å gjenfinne ringene på grunn av sterk vegetasjon. Ringene ble sist observert for ca. 20 år siden. Noen sikker tolkning av ringene kan derfor ikke gis - det kan være gravanlegg, teltringer e.a.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flere ovale steinringer skal, iflg. Hj. Edvardsen, her ligge side ved side. Mål : L ca. 2 m, br ca 1,5 m. Noe lenger mot Ø, i et område kalt "Kjerringelden", skal det også være flere lignende ringer. Folk på stedet har vært oppmerksomme på disse ringene gjennom lengre tid, og har undret seg på hva det kunne være. Området ble påvist av Hj. Edvardsen, men det lot seg ikke gjøre å gjenfinne ringene på grunn av sterk vegetasjon. Ringene ble sist observert for ca. 20 år siden. Noen sikker tolkning av ringene kan derfor ikke gies - det kan være gravanlegg, teltringer e.a.