Funnsted for T 19441a) slipestein av tykt, firkantet sandsteinflak b) 8 avslag av grålig flint (Tilvekst 1974) Funnet ca 80 m NØ for husene på bnr 3, 4 ved NV-siden av veien. Slipesteinen kom for dagen i 1965 ved opparbeiding av vei. Flinten ble samlet opp i 1974. Innsendt av finneren Ole Solstad.
Flere murformasjoner i avgrenset område mellom to mindre bekkefar, og på nederste parti av rasvoll i nederste del av lia. Lengst i S en tilnærmet kvadratisk forsenkning (ca 8 x 8 m). Tydelig mur like N for denne og i Ø, orientert Ø-V. Muren i N fortsetter i retning Ø, høyere opp i lia, total lengde ca 20 m, med start ca 2 m over flomål. Muren er bygd av kuppel, rundkamp og bruddstein. Enkelte flyttblokker også synlig langs muren. 7 - 8 m lenger N: En lignende, like lang mur, orientert Ø-V. Begge murene utrast og noe uregelmessig, br 1-3 m, h opp til ca 1 m. Begge murene synes å ende i Ø mot en endemur bygd opp av større heller og flytt- blokker, særlig synlig er en blokk i hvert "hjørne" og en i midten. Fra midtblokken og parallelt med sidemurene ned mot sjøen, synes en tredje mur, en "mellommur". Denne er mer utydelig, uregelmessig og svært utrast og overgrodd. Denne mur- resten er ellers like lang som de to andre (ca 20 m), orientert Ø-V. Det er mye stein i området, så dette kan være naturdannelser. Men enkelte klare oppmuringer indikerer en tuft, muligens nausttuft. Funnet må sees i sammenheng med reg nr R2, 1661 N14, ca 90 m i S-SSØ.
Like S for område med 8-10 flyttblokker: Rundrøys, til dels klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av kuppel og rundkamp, mye stein synlig i overflaten av røysa. På Ø-delen av røysa er det reist ei helle (L ca 1 m, br 0,3-0,6 m). Stein fra røysa er kastet opp rundt denne som støtte. Avflatet, noe utkastet. Bevokst med lyng. Mål: Diam 7 m, h 0,4 - 1,3 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass. Materiale samlet opp og levert til Vitenskapsmuseet, funn nr. T20883. Før 2. verdenskrig ble det oppsamlet flere flintredskaper og avslag, visstnok 2 pilespisser, 1 lang spydspiss, 1 øks og 1 øks m/hull. Alle sistnevnte funn ble før krigen sendt til lokalmuseet i Kristiansund og gikk tapt under bombeangrep av byen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnsted for T 20883: 82 flintavslag 21 flintavslag med retusj 7 flekker, flint 6 flekker med retusj, flint 3 flekkefragmenter, flint 1 mikroflekke, flint 4 sprengte flintstykker 4 bipolare kjerner, flint 1 kjølformet kjerne, flint 1 annen kjerne med 1 plattform, flint 3 andre kjerner med 2 plattformer, flint 3 andre særlige kjernefragmenter, herav 1 trolig fra mikroflekkekjerne 12 uregelmessige kjerner og biter 1 mulig avslag av bergkrystall 1 mulig annen kjerne med 1 plattform, av bergart 1 kjerneøks, flint 1 annen tilslått øks "spissøks", flint 1 mulig avslagsborspiss, flint (tvilsom) 2 avslagsstikler, flint 28 råflintstykker (flintknoller/sterkt vannrullede stykker) (Tilvekst 1985) Funnet etter 1970 under steinplukking i området. Øksa funnet i åkeren mellom det gamle våningshuset og høydedraget i ØSØ, ca 50-55 moh, de andre flint- stykkene er funnet i dyrkamark rundt gården. Før 2. verdenskrig ble det oppsamlet flere flintredskaper og avslag, visstnok 2 pilespisser, 1 lang spydspiss, 1 øks og 1 øks m/hull. Alle sistnevnte funn ble før krigen sendt til lokalmuseet i Kristiansund og gikk tapt under bombeangrep av byen.
Fangstgrop, orientert NV-SØ. Gropa er oppmurt på platået for å få den dyp nok. I bunnen av gropa er en del nedrast stein og grus. Sidene består av overgrodd steinpakning. De er velbevarte. Mål: L. 2,5 m, br. 1-1,5 m, dy. ca. 0,8 m. Området er et naturlig dyretråkkomrade. Fangstgropa ble påvist av Brynjar Torgnes. En lignende noe større fangstgrop skal finnes i Almosskaret (utenfor reg.omradet i 1980).
Ved registreringen i 1980 ble følgende funn innlevert til DKNVSM fra boplassomradet: T 20167: 12 avslag og kjerner av flint T 20168: Beltestein T 20170: 2 steinkøller m. skaftfure T 20171: 5 overliggere til skubbekvern T 20172: 2 fiskesøkker. I området skal også være funnet fragmenter av 2 pilespisser av skifer. Omrade har således funn av steinalderkarakter og funn fra jernalder. Det er mulig at området har vært bebodd i steinalder og jernalder.