Gravrøys, lite synlig og dårlig markert. Krater (2x2 m, dybde 0,5 m). Overgrodd med lyng, mose og furutrær. Mål: Ca 11 m, høyde 1,5 m fra sjøsiden (mot N), høyde 1 m på oversiden (mot S).
5 m fra NØ-hjørnet av uthus. 3 m fra husvegg ved foten av en bratt bergskrent: Et sirkulært område med trekull og slagg i grunnen, jernvinneanlegg, sterkt trekullblandet jord sammen med slagg. Tydelig men ikke synlig. Slagget er ikke etter jernblæsting av Heglesvolltypen. Det er svart og glassaktig, flere slaggklumper, er gryte eller halvkuleformet. Mål: Diam. ca 15 cm. Slagget var oppdaget ved grunnarbeid i forbindelse med husbygging 1984. Arbeidet var stanset straks det var klart at dette kunne være et fornminne. Større inngrep er ikke gjort siden. Opplyst av eieren
I NV-enden av terassen ut mot kanten hvor berget skrår bratt ned mot elva og kant i kant NNV for svak sti/dyretråkk: Rund fangstgrop, tydelig men uklar markering, kraftig voll i N-kant. Overvokst med mose og lyng. Mål: Diam. 2,5 m dybde ca 0,6 m Usikkert som fornminne, kan være rotvelt. På samme terrasse ligger 4-5 større rotvelt.
Rundrøys. Inne på gårdstunet mellom gårdene 91/1 og 92/1 ligger en rundrøys. Trolig vesentlig bygget av stor rundkamp og blokker. Torvdekket. Markert av åkerkant i SV-V-NV. Avskåret mot låvebru i N-NØ. I Ø-S klart markert mot plen. Lett synlig, brattside. Flatt midtparti omkranset av hekk. Store løvtrær langs sidekanten. Røysa ble beskadiget av tyskere under siste krig. Senere er den blitt restaurert av eiere nå. Mål: Diam. 20 m, h. 3,5 m.
Mellom en vognbu og et saghus ligger en haug som i følge grunneieren er en gravhaug. Haugen er rund, helt overkastet av søppel og nedgrodd av brennesle og kratt. Mål: Antatt diam. ca 8 m, h. inntil 1 m.
Lokaliteten ble oppdaget i 1962 i forbindelse med vegarbeid. Figurene ligger på en nesten vannrett flate oppe på den 1,5 m høye bergrabben. Det er registrert over 100 figurer. Veideristninger. Lokaliteten ligger 54 moh., maksimumsdateringen 4500 f.kr.
Motiv: 73 stiliserte hjortedyr, samt linjer og geometriske figurer. På den loddrette flaten mot veien finnes en båtfigur.
Dokumentasjon
---08.11.2006: ØK-kart oppgis til CR132-5-5, men Askeladden godtar ikke dette. Avstøpning i silopren 1979-80. Laget kopi av deler av lokaliteten til utstillingen og "Luftangrep og " i 1989. ---08.11.2006: Holtås 2 finnes også som egen lokalitet i Askeladden, med ID 101848. Holtås 2 ligger ca. 47 moh. ---20.01.2009: Holte III består av groper som trolig er naturdannelse ---27.01.2009: BERGARTSPRØVE FRA HOLTE(Rapport geologisk institutt 1981): FYLLITISK LEIRSKIFER- Prøven har en primær lagning antydet ved at et mer sandig lag (kvartsrikt) forekommer mot den noe forvitrede overflata. Foliasjonen i den glimmer/klorittrike delen av prøven danner en spiss vinkel med lagningen. Den kvartsrike delen har ingen klar foliasjon, men har til gjengjeld litt høyere innhold av hornblende som velutviklete krystaller. Helt ut mot den forvitrede flaten er glimmeren og hornblende oksydert og under omforming til bl.a. kloritt. En del hulrom finnes også i den ytterste forvitringssonen. Det ble ikke helt klart hvilket mineral som her er forsvunnet. (Lagt inn 27.01.2009 Heidrun M.V. Stebergløkken)
Opprinnelig registrert av: Oddvin Forbord - Reg instans: - Reg ansvarlig etat: Vitenskapsmuseet, NTNU (arkeologi)
Historikk/Tradisjon
Kjent siden 1962. Gravd frem av studenter ved Levanger Lærerhøyskole etter oppdagelsen. Registrert og kalkert i 1965 av K. R. Møllenhus. Skaderegistrert i 1978 av Kalle Sognnes. Undersøkt: K. R. Møllenhus 1965, K. Sognnes 1980. Kalkeringer: Tb 47 og 48 (Møllenhus 1965) Tb 201 (Sognnes 1980). Innberetninger: A. Sivertsen 1962 (brev), K. R. Møllenhus 1962 (befaring), F. Gaustad 1977 (befaring), K. Sognnes 1978 (tilstand), R. Sæterhaug 1979 (avstøpning), O. Forbord 1985 (ØK-reg.). Avstøpning i silopren 1979-80. Laget kopi av deler av lokaliteten til utstillingen "Luftangrep" i 1989.
Referanser
Bakka, E. 1973a. Om alderen på veideristningane. Viking 37, s. 151-187. Oslo - 1975a. Geologically dated arctic rock carvings at Hammer near Steinkjer in Nord-Trøndelag. Arkeologiske skrifter 2, s. 7-48. Bergen: Historisk Museum Bakka, E. 1973a. Om alderen på veideristningane. Viking 37, s. 151-187. Oslo - 1975a. Geologically dated arctic rock carvings at Hammer near Steinkjer in Grønnesby, G. 1998b. Komposisjon og kommunikasjon: Bronsealderens helleristninger i Skatval, Nord-Trøndelag, Norge. I T. Løken (red.): Bronsealder i Norden - regioner og interaksjon, s. 131-136. AmS-Varia 33. Stavanger. Hagen, A. 1976a. Bergkunst. Jegerfolkets ristninger og malninger. Oslo: Cappelen - 1990a. Helleristningar i Noreg. Oslo Herje, T. 1989a. Fragmenter av en fortid. Funn og fortidsminner i Levanger kommune. Levanger: Levanger kommune Lindgaard, E. 1998a. Kunsten i samfunnet. Spor 1998: 1, s. 28-29. Trondheim Møllenhus, K. R. 1968b. Helleristningene på Holtås i Skogn. DKNVS skrifter 1968: 4. Trondheim Sognnes, K. 1981e. Helleristningsundersøkelser i Trøndelag 1979 og 1980. Rapport arkeologisk serie 1981: 2. Trondheim: DKNVS Museet - 1984d. Steinalderens bergkunst i Trøndelag. UKEadressa 8.12.1984. Trondheim 1990c. Leta rätt på Trøndelags "okända" hällristningar. Populär arkeologi 1990: 2, s. 13-15.Stockholm - 1991c. Nye helleristningsfunn i Trøndelag. Viking 1991, s. 7-40. Oslo - 1999a. Det levende berget. Trondheim: Tapir. Sæterhaug, R. 1980a. Avstøpning av helleristningene på Holtås i Skogn. Adresseavisen 17.10.1980. Trondheim
Sekkepost med referanser og dokumenter
Orientering
Holtås 1: E6 ut av Trondheim. Tar av til høyre ved avkjørsel til Ekne/Ronglan, og første til høyre mot Ronglan. Ved Ronglan Stasjon tar man av til venstre mot Skogn. Følger denne veien, fylkesvei 111 (gamle E6) frem til ristninger på høyre side nær veien. Parkerer på parkeringsplass med fornminneskilt, og går i retning informasjonskilt på andre siden av veien. Holtås 2: Ca 20 m S for Ø-ligste avkjørsel til rasteplass v/ gamle E6, ca 240 m NV for våningshuset på gården.
Rundrøys, til dels klart markert og tydelig i terrenget. Bygget hovedsakelig av kuppelstein. Noe overgrodd av lyng og mose. Vestre side av røysa er noe utgravd, forøvrig virker røysa intakt. Mål: Diam. ca. 5 m, h. ca. 0,6-0,7 m. Røysa har en noe merkelig beliggenhet. En kan ikke se bort fra at røysa er et resultat av senere tilkjørt steinmasse.