Fornminne 1: Boplass, Komsa, overflateoppsamling (Ts. 8287).
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport/kart, sett i lys av ortofoto og terreng. Utstrekning uviss. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Forsøkt gjenfunnet ved kort (15-20 min) befaring i juni 2022, men det var ikke særlig mange bare flekker i lyngen å undersøke. Det ble ikke funnet noen avslag der det var mulig eller langs den bratte erosjonskanten mot elva i SØ. Lokaliteten er nok fortsatt lagt omtrentlig rett, men mulig Simonsen tok med seg det meste av overflatefunnene.
Fornminne 1: Løsfunn av mulig åpen Komsaboplass (se Povl Simonsen's registrering). Ved tråling av området fant vi kvartsforekomster av meget grov type.
Fornminne 1-10: Tufter. På V-siden av elva 9 tufter som tegner seg som fordypninger i terrenget. Godt markert med avgrensa voll. Ca. 4-5 m i diameter. Dybde inntil 0,5 m.
På Ø-siden av elva ei tuft i elvebredden, som tegner seg som ei rund fordypning i terrenget. Diameter 3,0 m, dybde 0,3 m.
2021: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare. Noen flere tuftgroper lagt til lokaliteten. Må kontrolleres i felt.
fornminne 1: Grav. 90 m N for fylkesveien passerer gårdsveien over en lav strandvoll, som har retning Ø-V og er ubevokst. Noe V for veien svinger vollen mot NV. Her ligger graven på vollkronen, orientert på tvers av vollen, dvs. NØ-SV. Den er formet som en liten, oval røys. I SØ-siden ses kistens kantstilte sidesteiner framme i overflaten. 1,5 x 1 m, 0.3 m o.h.. 8 m Ø for denne grav, men tvilsom.
Fornminne 1: Boplass I: Den lavest ligende av de 2 boplasser ligger på strandterrassen 2-3 m ovenfor steinalderboplassen 3384 A 2/X1. Den laveste del av terrassen skråner oppover i ca 15 - 17 m bredde, deretter følger et flatt platå 12 - 15 m bredt. Den skrånende delen er sparsomt dekket med tuer av lyng og krypende dvergbjørk. Morenegrus med mange mellomstore steiner. Den flate delen er temmelig jevnt dekket av lyng, et par dvergbjørker, men har ytterst åpne morenefelter. Lengst inne torvtuer. H.o.h. ca 23-25 m. Ca 15-20 m NNØ for boplass I og ca 2 m høyere ligger: Fornminne 2: Boplass II. En svakt og jevnt skrånende strandterrasse med et ca 10 m bredt belte av mellomstore, runde steiner med pletter av morenegrus, dekket av lav innimellom. Små, spredte tuer med lyng og litt dvergbjørk.Ovenfor dette et 15 - 20 m bredt belte, jevnt bevokst med lyng og noen dvergbjørker. Høyde o.h. ca 30 m . Ovenfor er minst 2 markerte strandterrasser. Boplassene må ha ligget relativt lunt.
Fornminne 1: Boplass. På terrassens vestende, ca 15 m o.h., på et helt ubevokst, VNV-hellende område, er det en rik Komsaboplass. En del matriale ble oppsamlet ved besøket i 1971 og medtatt til Tromsø Museum.
Fornminne 1-60: Feltet består av 55-60 til dels svært tydelige røyser. Særlig de urørte røyser er godt markert ved oppmuring, i de utkasta røysene ligger steinen spredt utover. Noen røyser er overgrodd av gras, men de fleste utgjøres av en kun mose og lavbevokst ansamling av kuppelstein over et områdeopptil 10 m i diameter. Røysas mål og høyde inntil 1,4 m. Flere steinformasjoner i området kan være flatmarksgraver.
Det er her 2 tufter, formodentlig fra samisk jernalder, orientert Ø-V i hverandres forlengelse, langs strandvollens kam. De er ovale/bortimot rektangulær. Fornminne 1: Tuft, vises som en fordypet, lynggrodd flate midt i rullesteinsvollen som ellers er ubevokst. 8 m lang Ø-V, 4 1/2 m bred. 1 1/2 m NØ for fornminne 1 er: Fornminne 2: Tuft, en ubevokst senkning i vollen, 4 m lang Ø-V, 2 1/2 m bred.
På Ø og NØ-siden av en liten knaus og i NV-kanten av et grustak. Lengst i S er: Fornminne 1: Tuft, rund, 4 1/2 m i diameter. Fornminne 2: Tuft, fjernet, har vært Ø for fornminne 1, men er nå helt fjernet. 13 m NØ for fornminne 1 er: Fornminne 3: Tuft, oval, orientert SV-NØ, 5 m lang, SØ-kanten er tatt av grustaket, nØ 3 m bred. 33 m NV for fornminne 1 er: Fornminne 4: Tuft, oval, orientert SV-NØ, 4 x 3 m. Tuftene 1-3 er lynggrodd med en ganske tykk torv, og det er deres omgivelser også. Tuft 4 er sparsomt bevokst med lyng og gress, omgitt av en ubevokst rullesteinsvoll. Det er oppsatt et gjerde langs hele gruppens SØ-grense, ca 1 m inne i grustaket, og veioppsynsmannen har lovd å respektere det. Skaden på tuft 3 og ødeleggelsen av tuft 2 fant sted våren 1973, etter at det var gitt beskjed om ikke å utvide grustaket i den retning, hvilket altså i første omgang ble neglisjert.