Nordligst på gravfeltet er:
Fornminne 1: Grav, orientert N-S, ca 4 x 2 m, 0,35 m dypt, med enkelte kantstilte heller synlige som begrensning. Lynggrodd nedi, på lynggrodd mark. Formodentlig utgravd. Fra grav I er det 14 m mot S til:
Fornminne 2: Grav, orientert Ø-V, 3 x 1 1/2 m, en svak, men tydelig markert senkning, lynggrodd, ikke utgravd. 80 m S for grav II er:
Fornminne 3: Grav, orientert N-S, 3 1/2 x 2 m, 0,4 m dyp, med noen kantstilte heller synlig langs sidene, kanskje utgravd. 11 m S for grav III er:
Fornminne 4: Grav, orientert N-S, 2 1/2 x 1 1/2 m, rett flat senkning, med enkelte kantstilte kantheller synlige, ikke utgravd, lynggrodd. 9 m SØ for grav III er:
Fornminne 5: Grav, orientert Ø-V, oval senkning, flat, 3 1/2 x 1 3/4 m, ikke utgravd, lynggrodd. Ca 100 m SSV for grav IV er:
Fornminne 6: Grav, orientert Ø-V, oval forsenkning, rett flat, En kantstilt kanthelle kjennes, nermest 2 x 2 m. Ikke utgravd. 8 m V for grav VI er:
Fornminne 7: Grav, orientert Ø-V, 2 x 1 1/2 m, oval forsenkning, lynggrodd, ingen synlige steiner. Ikke utgravd. 21 m SSV for grav VI er:
Fornminne 8: Grav, orientert N-S, 2 x 1 m, flat forssenkning med flere kantstilte kantheller, lynggrodd. Ikke utgravd. 9 m Ø for grav VIII er:
Fornminne 9: Grav, orientert N-S, 2 x 1 m, lynggrodd, rett dyp forsenkning, ikke utgravd. Fra grav IX (9) mot S og Ø er det ikke flere graver.
Kontroll 2024: Noen av hellegropene ble kontrollert i felt, samt innmålt. Trolig har nr. 8 og 9 blitt fjernet i forbindelse med massetak helt i S. Like SØ for nr. 5 var det en lav, oval røys og det var en mulig hellegrop mellom 5 og 6 på en parallell strandvoll. Nr. 1 og 2, samt 6 og 7 lagt inn fra punktsky og ikke sjekket i felt. Burde kanskje deles inn i flere lokaliteter.
Fornminne 1: Tuft. På veiens NØ-side er en utydelig, oval tuft, formodentlig fra yngre steinalder og muligens er det samme tuftegruppe som 3384 C 12 R11, som da blir 540 m lang i Ø-V.
Fornminne 1: Boplass. På 12 m-terrassens ubevokste flater, dels inne påterrassen, dels på strandvollen på terrassekanten er en ganske rik Komsaboplass. En del materiale ble oppsamlet og medtatt til Tromsø Museum.
2024: Området ble kontrollbefart kort og et par avslag ble funnet. Først og fremst stemmer ikke referansene under, da ingenting i Nicolaissen (1891) eller Rygh (1901) omhandler denne lokaliteten. For det andre er det forvirrende orientering og terrengbeskrivelse, da det står 12 moh - som er altfor lavt for plasseringa - og nevnes et grustak "oppfor Kongshavn", som formodentlig er bukta like mot N. Beskrivelsen ellers kan passe til området. Bør undersøkes i Omberg og Simonsens rapport fra 1972. Funnene er trolig Ts. 10232 a-i. Geometri noe endret for å samsvare med beskrivelse, funn og terreng.
Fornminne 1: Tuft, rund, omgitt av en kraftig grus- og steinvoll, ubevokst.Innvendig diameter 5 m. Meget dyp, gryteformet, bevokst med lyng og dvergbjørk. Meget markert, tydelig i terrenget, imponerende. Yngre steinalder.
Gruppe R1 A (IDnr. 02993): Så langt S på strandvollen at det er tett før den dreier i SØ-lig retning ligger minst 7 klart markerte, rektangulære tufter som sees temmelig tydelig i rullesteinene. Vollen er her ca 25 m bred og nokså plan oppå. Tuftene er dels på en linje framme langs forkanten av denne flate, dels lenger inne. Tuftene er laget av samme slags rullestein som vollen, men dels er de noe nedgravd, dels er steinene tydelig sorterte i jevnstore steiner, størrei vegglinjene, mindre på gulvene. Tuftene er orientert langsetter strandvollen, med langveggene i N-S, tenderende mot NNØ-SSV. Tuftene i denne gruppe har dobbelt ildsteder, bygd som 2 rektangulære rammer av middelstore rullesteiner i hverandres forlengelse i husets midtakse; ofte er de åpne mot hverandre. Hvert ildsted er ca 1,2 x 0,6-0,7 m, hvert dobbeltanlegg ca 4 m lang. De mindre steinene inni ildstedene er tydelig skjærbrente, og det er rammesteinene også ofte. Gulvet i tuftene er jevnt lagt av mindre rullesteiner. I 2 tufter er det en rekke middels store steiner tvers over som en skillevegg. Vollene rundt er av noe større rullesteiner, men det sees ikke i hvor høy grad de er kunstig bygd. Tuftene er urørt og er stort sett uten vegetasjon. Noen enkelte steder er det litt gress oglyng. I virkeligheten er dette nok et moderne forhold, slik at det opprinnelig har vært torv og kulturlag, men dette er avføket. Tuftene er også meget vitret. Steinredskaper og - sponer ville neppe kunne blåse totalt bort. Da slike ikke finnes, tyder det på at tuftene er senere enn steinalderens slutning. Hver tuft er innvendig ca 5 m lang, ca 3 m bred, vollen ca 0,1 - 0,2 m høg. Veggenes ytre begrensning lar seg ikke fastslå. Disse tufter (nr 1-7) ligger slik: Tuft 1 lengst mot S i gruppen er særmerket ved at dens nordlige ildsted er gress- og lyngvokst inni. Ca 32 m NØ for tuft 1 ligger: Tuft 2. Ca 4 m NV for tuft 2 ligger: Tuft 3. Ca 12 m NØ for tuft 3 ligger: Tuft 4. Ca 8 m NØ for tuft 4 ligger: Tuft 5. Ca 5 m NØ for tuft 5 ligger: Tuft 6. Ca 8 m Ø for tuft 6 ligger: Tuft 7. Omtrent midt i feltet ligger en grav, røys 8, klart markert og tydelig i terrenget. Den er bygd av middelsstore, delvis mosegrodde rullesteiner. Røysa var noe utrast i S. Den er 2,5 m i diameter, 0,3 - 0,6 m høg. I midten er et krater, 0,8 - 1,0 m bredt, ca 0,3 m dypt. Midt i det stikker en helle opp, 0,6 m lang, 0,3 m bred, 0,06 m tykk. Spredt mellom tuftene er en del mindre, runde forsenkninger. De inneholder pletter med bruddstykker av skjørbrente steiner, oftest små. Hver forsenkning er ca 1,5 - 2,0 m i diameter, ca 0,2 m dyp. Gruppe R1 B (IDnr 02993): S for gruppen 1-7 + røys 8 er det spredt på strandvollen flere slike mindre forsenkninger. Den mest markerte, merket 1 ligger ca 7 m SSØ for tuft 1. I området fra ca 24 m til ca 50 m SSØ for 1 følger en ny gruppe forsenkninger av samme slag som 1. Den aller sydligste av de 6-8 forsenkninger har 2 flate skiferheller og en litt tykkere stein langs kantene. Det er bruddstykker av enda en skiferhelle, og det ser ut som en steikegrop. Steinene som hellene viler på, er skjærbrent og små som koksteiner. Hellene er hver 30-45 cm x 20-30 cm store. Skifer finnes ikke naturlig i feltet, men på den andre siden av fjellene i Ø er det skiferfelt av høy kvalitet. Gruppe R1 B: se id nr 02994 Nordover for tuft 7 er et mellomrom på 400-500 m. Her kan godt ligge flere tufter som er så vitret at de ikke kan skjelnes i rullesteinsvollen. Ca 100 m N for tuft 7 ligger dog en tydelig tuft, rektangulær og av type som de andre (tuft 9). Nettopp her går strandvollen over i et bredere og flatere område, og vegetasjonen blir rikere og mer flatedekkende. Ca 400-500 m N for tuft 7, ca 300 - 400 m N for tuft 9, følger en gruppe av minst 10 tufter. De er mer uklart markert en gruppe r1 A og gressgrodd. De viser også større variasjon i form og størrelse. Ikke alle er tydelig rektangulære. Et par ligger vinkelrett på strandlinjen. Ildstedene er ikke alltid lett synlige. Den sydligste kalles tuft 10. Deretter følger tuft 11 som er 4-5 x 2 m innvendig størrelse og har et firkantet ildsted, 0,5 x 0,5 m stort, åpent mot husets ene ende. Det ligger midt i tuftenog er altså ikke del av et dobbelt anlegg. Tuftene 12-19 følger nordover. De er 4,5 - 7 m lang, 2-3 meter bred, 0,2-0,35 m dype. Feltet er påvist av Åge Olsen, Kongsfjord i 1968 og besøkt samme år av Else Johansen Kleppe, som skrev en svært kortfattet og summarisk rapport. Hun oppfatter dem som tufter fra yngre steinalder. Når registratorene formoder en datering til samisk jernalder, og kontrollen slutter seg hertil er det ut fra flg. trekk: 1) 2-3 tufter har gavlen mot sjøen. 2) 2 tufter ser ut til å ha skillevegg mellom to rom. 3) Nesten alle tufter er svært presist rektangulære. 4) Det forekommer ikke avslag eller redskaper av stein. 5) 10 m o.h. synes å være svært lavt her langt inne i fjorden. Unntagelsen herfra er den nordligste tuft, tuft 19. Den er meget markert. Veggene er regelmessig bygd opp av steiner i 3-4 skifer. Omkring den er terrenget mer jordholdig mellom steinene enn ellers, og her er det også spredte sponer av melkekvarts. Inne er gulvet lynggrodd. Ildstedene kjennes med foten gjennom lyngen.
Fornminne 1-4: Røyser. Samling av 3-4 utydelige røyser av kuppelstein. Steinen ligger uformelig konsentret om en 3-4 områder som dels henger sammen i eirekke. Noen bestemt form kan vanskelig angis, men de enkelte steinkonsetrasjoner har en tenkt rundaktig form en diameter på ca. 3 m og høyde inntil 0,7 m. Synes urørt, men svært usikkert om det er røyser.
Vuobman - fangstanlegg for villrein. Består av flere steinrekker som leder mot "tangen" mellom Store og Lille Buevatn. Der det er registrert et stort antall skyteskjul, gjemmer, varder og små steinrøyser. Registrert av Ørnulv Vorren i årene før utgivelse av artikkelen: "Dyregraver og reingjerder i Varanger" i 1944.
Vuobman - fangstanlegg for villrein. Består av flere steinrekker som leder mot "tangen" mellom Store og Lille Buevatn. Der det er registrert et stort antall skyteskjul, gjemmer, varder og små steinrøyser. Registrert av Ørnulv Vorren i årene før utgivelse av artikkelen: "Dyregraver og reingjerder i Varanger" i 1944.
På liten bergrabb bygd inntil fast fjell: Rundrøys, av mindre rundkamp noe jordblandet. Lett synlig avflatet profil. Markert med tettstilte større rundkamp. Langstrakt forsenkning i midtpartiet. Mesteparten av røysa er avtorva av grunneieren i 1983-84. Mål: Diam. 12-15 m, h. 0,75 -1,5 m.