Felt med dyregraver, beliggende tilnærmet på rekke NV-SØ. Lengst mot V: Fornminne 1: Dyregrav, oval, ingen voll, jevn bunn. Lyng og mosebevokst. Lengde 4 m NNV-SsØ, bredde 3 m, dybde 1,3 m. Ca 35 m SØ for fornminne 1: Fornminne 2: Ditto, lengde 4 m NV-SØ, bredde 3 m, dybde 1,2 m. 17 m ØSØ for fornminne 2: Fornminne 3: Ditto, lengde 2 m NØ-SV, bredde 1,5 m, dybde 0,5 m. Fornminne ca 50 m ØSØ for fornminne 3: Fornminne 4: Ditto, lengde 3,5 m NV-SØ, bredde 3 m, dybde 1,6 m. 22 m ØNØ for fornminne 4: Fornminne 5: Ditto, ligger midt i en traktorvei, delvis oppflyt av stein. Lengde 1,5 m NØ-SV, bredde 1 m, dybde 0,4 m. Ca 20 m NØ for fornminne 5: Fornminne 6: Ditto, rund, diameter 3,5 m, dybde 1,7 m. 21 m ØNØ for fornminne 6: Fornminne 7: Ditto, rund, diameter 3,5 m, dybde 1,6. 22 m ØSØ for fornminne 7: Fornminne 8: Ditto, rund. Nedblåst stor bjørk ligger tvers over graven. Diameter 3 m, dybde 1,5 m. 17 m Ø for fornminne 8: Fornminne 9: Ditto, lengde 3 m N-S, bredde 2,5 m, dybde 1,8 m. 19 m ØSØ for fornminne 9: Fornminne 10: Ditto, lengde 2,5 m NNØ-SSV, bredde 2 m, dybde 0,8 m. 4 m NØ for fornminne 10: Fornminne 11: Ditto, rund, diameter 3,5 m, dybde 1,6 m. 8 m ØNØ for fornminne 11: Fornminne 12: Ditto, lengde 2,5 m NØ-SV, bredde 1,5 m, dybde 0,7 m. 4 m ØSØ for fornminne 12: Fornminne 13: Ditto, lengde 3 m NØ-SV, bredde 2,5 m, dybde 1,5 m. Ca 25 m ØSØ for fornminne 13: Fornminne 14: Ditto, lengde 2,5 m NNV-SSØ, bredde 2 m, dybde 0,9 m. 4 m ØNØ for fornminne 14: Fornminne 15: Ditto, rund, diameter 2 m, dybde 1 m. Ca 17 m SSØ for fornminne 15: Fornminne 16: Ditto, lengde 2,5 m N-S, bredde 2 m, dybde 1 m. 20 m NØ for fornminne 16: Fornminne 17: Ditto, lengde 3,5 m NV-SØ, bredde 3 m, dybde 1,7 m. Ca 30 m ØSØ for fornminne 17: Fornminne 18: Ditto, ligger midt i en traktorvei, halvveis oppfylt av jord. Lengde 1,5 m Ø-V, bredde 0,7 m, dybde 0,2 m. Ca 30 m SSØ for fornminne 18: Fornminne 19: Ditto, halvveis oppfylt av store stein og jord. Lengde 2,5 m NV-SØ, bredde 2 m, dybde ca 0,5 m. Ca 20 m ØSØ for fornminne 19: Fornminne 20: Ditto, lengde 3 m N-S, bredde 2,5 m, dybde 1,5 m. Ca 40 m ØSØ for fornminne 20: Fornminne 21: Ditto, rund, diameter 3 m, dybde 1,5 m. 2 m SØ for fornminne 21: Fornminne 22: Ditto, stor nedblåst bjørk ligger tvers over. Diameter ca 2 m, dybde 0,5 m. 1 m SØ for fornminne 22: Fornminne 23: Ditto, meget uklart markert, lengde 1,5 m SSV-NNØ, bredde 1 m, dybde 0,4 m. 2 m ØSØ for fornminne 23: Fornminne 24: Ditto, lengde 2,5 m N-S, bredde 2 m, dybde 1 m. 10 m ØSØ for fornminne 24: Fornminne 25: Ditto, rund, diameter 3 m, dybde 1,2 m. 6 m ØSØ for fornminne 25: Fornminne 26: Ditto, lengde 3 m NØ-SV, bredde 2,5 m, dybde 1,6 m. 20 m Ø for fornminne 26: Fornminne 27: Ditto, lengde 3,5 m NNØ-SSV, bredde 3 m, dybde 1,5 m. 15 m ØSØ for fornminne 27: Fornminne 28: Ditto, lengde 3 m NØ-SV, bredde 2 m, dybde 1 m. 9 m SØ for fornminne 28: Fornminne 29: Ditto, rund, diameter 3 m, dybde 1,2 m.
Fornminne 1: Gammetuft, rund, klart markert med tydelig voll. Åpning i tuftens S-ende. Ujevn bunn. Lyng og mosebevokst. Diameter 4 m, dybde 0,2 m. Vollens høyde 0,3 - 0,6 m, bredde 0,5 - 0,8 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tilleggsopplysning ved registreringen i 1973 v/T. Simonsen. I området rundt Leirpollen - A. Tana skal det være en del dyregraver. De ligger utenfor flybildedekningen. Det skal være i Styggedalen ("Basavece") mellom Gaupedalen?? og Skyttedalen (sidedaler). Helt nede i bunnen. Forøvrig skal to elgjegere, Erling Sunde... og Yngve Øverli, begge Vadsø ha trålt området særlig nøye, og da de dessuten skal være interessert i denslags bør de kontaktes. Også i SV helling ved Elgnasen ovenfor Hanadalen skal det være steingjerder og dyregraver.
2014: Geometri lagt til - hvor godt denne stemmer med den faktiske plasseringen av gropene vites ikke, dette må kontrolleres i felt. Avgrensingen beskriver ikke fangstgropene det refereres til ifht Elgnasen. Disse bør antakelig registreres som eget felt.
2020: Enkeltminnene påvist jamfør beskrivelse av beliggenhet "i bunnen" av dalen og geometri lagt inn. Lokalitetsavgrensing endret. Bør kontrolleres i felt.
Fornminne: Gammetuft, ca 4 x 4 m, vollens bredde ca 1 1/2 m. Åpning i Ø ca 1/2 m. Tydelig i terrenget, men ikke klart markert. Tydelig voll. Forhøyning i midten, inntil 30 cm.
Lengst i N: Fornminne 1: Gammetuft. Rund forsenkning, 4 m i diameter. Tydelig i terrenget. Ildtuebevokst i det indre. Godt markert. Vollen tydeligst i S. Voll i voll i sør: Fornminne 2: Gammetuft. Rund, 4 m i diameter. Tegner seg som en forsenkning. Tydelig, men sterkt bevokst av ildtuer.
Registrering 1980: Fornminne: Middelalders kirkegård, tydelig i terrenget, godt markert og avgrenset av voll. ØV voll ca 18 m fra SØ-hjørne til markert åpning. Åpningas bredde 3 m. Fra åpninga til det V-lige hjørne 33 m. Totalt blir ØV voll 54 m. Vollens bredde inntil 2,5 m. Høyde inntil 1 m. N-S voll fra SV-hjørne. 26 m mot N rester av voll. Utenfor lærerbolig er det kjørt på grov grus, hvor det tidligere var skjellsand og skjelettrester åpen i dagen. Vollens bredde inntil 2,5 m, høyde inntil 40 cm, synes mer sammenrast enn Ø-V voll. Fra V hjørne på lærerbolig 7 m innenfor foregående voll en parallell indre voll. Mellom vollene forsenkninger som er rester etter graver. Fra lærerboligens NØ-hjørne løper 2 parallelle voller i Ø-V retning. Mål ytre voll 25 m. Mellom inder og ytre voll 9,5 m. Indre voll strekker seg 6 m utenfor ytre voll. Fra indre volls NØ-hjørne mot SØ-hjørne til åpning 23 m. Åpningas bredde ca 3 m. Fra åpning til SØ-hjørne: ca 18 m. Vollens bredde 2 m. Høyden ca 1 m. Flere forsenkninger etter graver, tydelig markert innenfor vollene. I kirkegårdens NV-hjørne har kommunen oppført en lærerbolig og forstyrret en del av vollen samt en del graver. Ved graving av lærerbolig kom flere skjelett til syne. Jmf. korrespondanse mellom museet, Måsøy kommune og Fylkeskonservatoren i Finnmark. I SØ-hjørnet stein i dagen. Registrering 2002:Kirkegård (nedlagt)Måsøy gamle kirkegård. Kirkegården er relativt tydelig markert med markerte voller (gjerde) rundt. Den kan være noe vankelig å avgrense mot N pga sandflukt. Ved graving av vannledning fra huset til Alse Fagerhaug (pensj. Fisker) og over jordet S for bygdevegen, blei det funnet et lår/leggbein fra menneske og deler av ei kiste, jf. veipunkt 160. Alt blei lagt ned på den nye kirkegården. Området V for dette har flere forsenkninger - mulige graver. S og Ø for veipkt. 160 finnes det jord- voller (torv-/steingjerde?). Spørsmålet er om dette har sammenheng med kirkegården, evt. en eldre/annen kirkegård/gravplass? Etnisk tilhørighet:samisk. Datering 1668?.Skisse:se Svestads feltdagbok.
Funnsted for: Sponer avslag (flere) fra eldre steinalder eller yngre steinalders første periode. Tilv. 1966/95, 1967/82 og 1969/16 a-c. Funnstedet ble gjenfunnet ved ØK- registreringen i 1985 av Kjersti Schanche og Tora Hultgreen.
Fra det høyeste pukt på eidet, og svakt hellende sydover: Fornminne: Oval gårdshaug som er meget uklart markert. I den vestlige ende er haugen utplanert og utjevnet til hage. N-kant gjennomskåret av veien til Breivik. Haugen har et kulturlag på 1,2 m før man kommer ned til steril grunn. Ved trappen til prestens bolig ble det ved gravningsarbeid funnet et langildsted: lengde ca.2,5 m, på 0,8 m dyp under dette steril grunn. Ved telegrafverkets grøftegravning i Ø-del av haugen ble det funnet div. bein og steingjenstander, innsendt museet i 1971, herav sannsynligvis aks.nr. 1971/9 - kleberskår og bryne + div. natursteiner og del av kleberøse kommer inn ved Øk.reg. Ved graving av grøft til vannledning 1973, ca. 10 m ØSØ for prestens bolig kom man over en tømmerkonstruksjon på 1,5 m dypt iflg. K. Pedersen som også tror han har gjort steinalderfunn, på et jorde ca. 45 m Ø for haugen. Innsendt museet og retunert som naturstein. Området rundt haugen er godt jordbruksland. Her er også bjørkeskog og mulighet for utmarksbeite. Graddstraumen ved innløpet til Misværfjorden ga rike muligheter for sjøfiske. Det gamle dyretrekket fra fjellene i Skjertad og over til Ljønnes går også over området. Gårdshaugen ligger uskjermet for sjøen i N og SV. Funnet av Jan Storå gnr. 35/32: Fant under vannledningsgraving i gårdshaugen på prestegården en ildtang, se vedl. tegning. Funnet like V for forpakterboligen, R1 W10 3600, Skjerstad. Laget av jern som nå er rustet. Da veien til Breivika ble bygget ble funnet kister av bord, beslag til kister, et rundt ildsted som lå på leire under kirkegården, div. flintstykker, kvartstein med tegninger av mann, hund og hest, gravsteiner ble tatt vare på, ellers er alt gått tapt. Beskrivelse av gravsteiner: De 4 gravsteinene er stilt opp av menighetsrådet V for prestegården Orientert N-S. a) Gravsteinen lenget i N: Uforklarig innhuggning, som muligens kan være solkors. Bredde N-S av innhugningen ca. 13 m, lengde inntil ca. 26 m. Avst. innhugning fra bakken ca. 14 cm Avst. fra N-kant på steinen inntil ca. 26 cm Avst. fra S-kant på steinen inntil ca. 18 cm Avst. fra høyeste punkt på steinen ca. 20 cm ned til innhugningen. Steines høyde inntil 61 cm fra bakken, steinens bredde inntil 50 cm. Steinens tykkelse inntil 16 cm. b) Gravstein nr. 2 fra N: Avst. fra stein nr. 1, 1 m S, bredde orientert N-S. Det er 2 innhugde og et uthugd kors på steinen. Korset lengst fra bakken: Korsets bredde inntil 20 cm (N-S) Korsets lengde inntil 25 cm På hver av korsets armer er en kryssende linje i ytterkant på inntil ca. 7 cm. Avst. fra steinens N kant til innhugningen ca. 16 cm Avst. fra steinens S kant inntil 15 cm Avst. fra steinens øverste kant inntil 5 cm Avst. fra bakken inntil 85 cm, linjenes bredde ca. 2 cm. Kors 2: 4 cm ned mot bakken fra kors nr, 1: Bredde N-S ca. 30 cm, lengde ca. 25 cm. På hver av korsets armer er en kryssende linje i ytterkant som er inntil 6 cm. Avst. fra steines N-kant ca. 4 cm Avst. fra steines S-kant ca. 18 cm Avst. fra steinens øverste kant ca. 31 cm Avst. fra bakken ca. 56 m, linjens bredde ca. 2 cm. Kors 3: Uthugget, øverste kant av korset er plassert 3 cm over øverste kant av kors 2, og avst. fra kors nr. 2's nederset arm ca. 2 cm. Avst. fra steinens N-kant inntil 11 cm Avst. fra steinens S-kant inntil 10 cm Avst. fra steinens øverste kant inntil 55 cm Avst. fra bakken inntil 11 cm Korsets tykkelse inntil 6 cm. Uthygningens bredde N-S 32 cm, lengde 47 cm. Bredde ca. 9 cm Steines lengde 1,17 m, steines bredde N-S inntil 52 cm. Skrånende inn mot bakken til 48 cm. Steinens tykkelse inntil 14 cm. På steinens annen bredside kan sees bearbeidelse uten spesielt mønster. c) Gravstein nr. 3 fra N: Beliggende ca. 77 cm S for stein nr. 2: Et stor uthugd kors. Korsets bredde N-S 50 cm, dekker steinens bredside. Korsets lengde ca. 90 cm, korsets dybde inntil ca. 1 cm. Korsets linjer: bredde fra 10 cm og inntil 19 cm, hvor den smaleste befinner seg i armenes skjæringspunkt. Avst. fra steinens toppkant ca. 4 cm Avst. fra bakken ca. 15 cm Steinens lengde ca. 1,10 m, steinens dybde ca. 15 cm. På steinens N-kants øverste del er et avslått hjørne som måler inntil 15 x 12 cm. På steinens øverste kant i S er et lite kors innhugd. Dette måler: Ø-V lengde ca.8 cm, N-S lengde ca. 8 cm, armene er ca. 1,5 cm brede. Gravstein nr. 4 fra N, beliggende 97 cm S for gravstein nr.3. Uthugd 1 kors. Korsets bredde N-S ca. 30 cm, lengde fra bakken ca. 41 cm. (Korset fortsetter ned i bakken) Avst. fra steinens N-kant inntil 7 cm Avst. fra steinens S-kant inntil 10 cm Avst. fra steinens toppkant inntil 34 cm. Steinens bredde N-S 46 cm Steinens høyde inntil 75 cm Steinens dybde ca. 11 cm. I toppkantens S-side har steinen et avslått hjørne, som måler 8 x 7 cm. Steinen er plassert langs gjerdet på linje og ca. 15 m V for prestens bolig. I flg. K. Pedersen er den sørligste steinen avbrukket. Presteboligen ble oppført i 1907 og ved gravning til denne, kom det for dagen en av de romanske gravsteiner som nå står utenfor prestegårdsgjerdet. Under arbeid med veien kom 2 gravsteiner av samme type som den foregående for dagen. Den ene ble funnet ca. 7 m NV for prestens hus, den andre ca. 20 m NØ for huset. Disse er også plassert utenfor prestegårdsgjerdet. Den siste ble funnet ca. rett V for haugen, hvor det nå befinner seg en trafikkøy. Altertavlen ble funnet i forbindelse med funn av den første gravstein. Ca. 10 m NØ for forpakterboligen 35/2 ble funnet Ts. Mus. aks.nr. 1964/27 akniv og spydspiss av skifer i nærheten ble funnet 27 b - gårdshaugsfunn fra middelalder, (ligger på Nordbakk 35/36 grunn). 10 m ØNØ for 1) ble det funnet klebersteinssmykke på 1,2 m dyp. Befaring i samband med skade på gårdshaug (W10-3600 R1) Bjerck og Johnsen. Bakgrunn: 11.11. ringte Elsa Norum på Skjerstad og fortalte at Jon Bjørnar Alstad hadde grave ut masse for å oppføre garasje rett øst for prestegården. Norum hadde selv funne bein i de utgravne jordmassene og observert tykke trekullag i snittet på utgravninga. Av denne opplysninga og arkivopplysninger gikk det fram at utgravinga var gjort i den store gårdshaugen på presegårdsjorda. Jon Bjørnar Alstad blei derfor umiddelbart kontakta over telefon for nærmere opplysninger om saka. Alstad hevda først å ikke kjenne til gravinga, men innrømma til slutt saka, og blei bedt om å ikke foreta seg noe mer før vi hadde vært og sett på området. Befaringa: Framme i Skjerstad om morgenen 8.12.92 blei vi mottatt av rådmann Randolv Gryt som bad oss på kaffe mens vi venta på mere dagslys. Her blei vi også informert og forevist søknaden om tillating til oppføring av garasje på prestegårdsjorda. Av søknaden gikk det fram at det blei søkt om riving av gammel garasje/oppføring av ny dobbeltgarasje/uthus. Gryt ble med oss til prestegården hvor vi hilste på Alstad og kona hans, lederen for prestegårdstilsynet samt Kåre Pedersen. Gravinga viste seg å være ganske stor og dekte et areal på i overkant av 40 kv. meter. Dybda på gravinga var mellom 0,20 i framkant og 0,80 m i bakkant. Kulturlaget var synlig i alle sidene av utgravinga og var for det mese trekull, beinrester, rødbrent keramikk fra nyare tid og brent stein. Tykkelsen på kulturlaget var 20-30 cm. Jordmassen var lagt på nedsida vegen, ca 100 meter VNV for utgravinga. Det var lite annnet å gjøre enn å konstatere at skaden var skjedd og foreta en hurtig dokumentasjon. Konklusjon: Ansvarsforholdet i denne saka er ikke entydig. På den ene siden burde Jon Bjørnar Alstad ha stoppa gravinga på et tidlig tidspunkt. Det er ikke til å unngå å se kulturlaget på 25 - 30 cm, ikke langt under overflata. Han burde også vedkjent seg forholdet når han blei konfrontert med dette over telefon. På den andre siden igjen skulle byggesjefen/teknisk etat i Skjerstad kommune på bakgrunn av opplysningene i søknaden, uten tvil ha sendt søknaden til kultur og fritidsavdelinga for uttaling. Kommunen skulle også normalt ha kjent til gårdshaugen og dei til dels ulike funne (romanske gravsteiner) i området. Selv om det ikke går fram av søknaden at garasjebygginga ville innebær masseuttak, burde kommunen ha reagert. Ved oppføring av såpass store konstruksjoner er dette normalt. Den formelle delen av ansvaret ligger derfor hos kommunen som vil bli kontakta om dette. Skaden er likevel et faktum. Det er derfor lite poeng i å nekte Alstad å bygge garasje her. Under forutsetning av at ny jordmasse blir brukt til fyllmasse rundt sokkel og etter at profilene er dokumentert til våren, kan garasjen bli bygd som planlagt. Under befaringa av inngravinga i gårdshaugen på prestegården nytta vi høvet til å sjå restar av treverk som blei funne under graving i grunn for fundament til lysanlegg. Lysanlegget er tenkt plassert mellom presegården og vegkrysset og nærmest krysset. Skjerstad er et gammelt kirkested, først nevnt i skriftlige kilder i 1390. Ordavleiinger av stadnavnet Skjerstad og funn av spesielle gravsteiner (romanske) en gravstein med såkalte Betlehemskors er indikasjoner på at det kan ha stått ei kirke på presegårdsjorda i tidlig kristen tid (Iløkken1990:10-13). Fram til 1955, da kirka brann ned og blei bygd opp 400 meter vest-nordvest for prestegården, i sør-sørvestlig retning opp av Skomakerodden, har alle kirkene en kjenner til stått på dette høydedraget med god utsikt over Skjerstadfjorden. Det er med andre ord ikke umulig at disse trerestene kan skrive seg fra gamle kirkebygg. Befaring: Det er vanskelig å få et skikkelig inntrykk av treverket. For det første lå det en god del sand og jord over dette. For det andre var den utgravne sjakta ikke mer en 25-30 cm brei. En del av treverket så likevel ut til å være av nokså kraftig dimensjon. Treverket så ikke ut til å være skadd av gravinga. Konklusjon: På bakgrunn av observasjonene som blei gjort, er det ikke mulig å verken stadfeste eller avkrefte om treverket virkelig er fundament etter noen av de gamle kirkebygningene. I mot denne teorien taler at treverket ligg opp til meteren under bakken. I tillegg ligger treverket i et mellomaldersk gravområde. Det er funne flere trekister 2-3 meter fra sjakta. Deler av treverket så likevel ut til å være av større dimensjon enn det en forbind med kisteplanker. Dette kan bety at en har med bygningsrester av noko slag å gjøre. Den ene måten å finne dette ut på vil være gjennom å avdekke et litt større område rundt sjakta. Dette vil evt. bli vurdert gjort til våren. 1993: Det var startet gravning av en garasjetomt i gårdshaugen ved Skjerstad prestegård. Da fylkeskommunen kom ble det påvist tykke kulturlag i profilene. Undersøkelsen gikk ut på å dokumentere de tre profilene i tomta. Nord- og spesielt øst profilen så ut til å inneholde rester etter hus, i form av oppråtnet treverk. 1994: Undersøkelse av Nordland Fylkeskommune; gikk ut på å grave i grunnen under garasjetomta. Det ble funnet en oval grop. Det ble tatt C14 datering i gropa: AD1025-1275 (kalibrert)
På toppen av en bakken/kanus: Fornminne: Rund røys, klart markert og godt synlig i terrenget. Røysa består av jord og grus, og er omrotet i toppen med en dybde på ca. 0,5 m. Røysa er bevokst med gress, urter og bjørketrær. Diam. ca. 10 m, høyde ca. 1 m.