Ca 49 m V for R1, fornminne R3 og 2 m Ø for sti av nyere dato: Fornminne: Fjøstuft, rektangulær, orientert i VNV-ØSØ-retning, 12,5 m x 7 m. Steiner synlig i VNV og ØSØ. I ØSØ vokser en del bregner. Gressbevokst inni.
Rundt ildsted bestående av 5 synlige steiner. Liggende flatt og tørt i lyng.
2019: Kartfesting basert på kart og beskrivelse i registreringsrapporten for Skaidivassdraget (lok.nr. X2, 1974). Bør kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Runde og nedgravde hustufter, grop: Fornminne 1: Tuft, er 7,5 til 8 meter i utvendig tverrmål, opptil 0,5 meter djup og rund til oval på form. Den er forholdsvis tydelig markert i terrenget. Småbjørk i veggvollen mot N. Om lag 25 m ØSØ for fornminne 1: Fornminne 2: Tuft, er mer avlang på form enn fornminne 1, 11 x 9 meter utvendig og 0,30 til 0,40 meter djup. Veggvollen er kraftigst i N og utflytende i SV. Usikker tuft. 2 til 3 meter Ø for fornminne 2: Fornminne 3: Tuft. Den er rund med utvendig tverrmål på 8 meter, har kraftige veggvoller, opp til 2,5 meters bredde i N, og er opp til 0,5 meter djup. Rullestein i dagen i N. 5 meter ØSØ for fornminne 3: Fornminne 4: Tuft. Rund med utvendig tverrmål på 7 meter og opp til 0,30 meter djup. Den har mindre markert veggvoll enn de øvrige. I N finnes en mulig inngang. 10 meter NNV for fornminne 2: Fornminne 5: Grop. Oppkasta rullestein danner en voll på en om lag en meters bredde rundt gropa som er ca 0,70 til 0,80 meter djup. Botn av gropa er ikke sirkulær, men traktforma. Trolig er dette en slags matgjemme i tilknytning til hustuftene. Det kan heller ikke utelukkes at der er ei grav.
Fornminne 1: Røys, den sørligste, er 6 m i diameter og 0,5 m høy, litt uklart markert. Bygd av fin stein med vekslende størrelse. I midten litt større stein. 2 m N for fornminne 1: Fornminne 2: Røys, er noe uklart markert. Diameter 4-5 m, bygget av fin stein. I midten en del større stein som kan se ut til å danne en form for en kiste?
Fornminne 1: Lengst i N, rund gammetuft med diameter 8 m. Ca 40 cm høge og, 5 m breide vollar. Ein traktorveg går over S-halvdel av tufta. Her er vollane nesten bortkjørt. Overvokse av gress og lyng. Nokre små børker i N-delen. Eldstadstein synlig i midten. Tufta ligg inn til store bjørketre i SA. 11 m SA for fornminne 1: Fornminne 2: Rund gammetuft med diameter 6 m. Samme vollmål som føregåande. Åpning i S. Tufta er gress- og lyngvakse og heilt dekt av ungbjørker. Ca 50 m SA for fornminne 2: Fornminne 3: Surhøygrop. Rund grop med diameter 10 m. 2 m breide og 0,10 1,20 m høge vollar (høgast i S). Gropa er 1,70 m djup. Overvakse av nokre einer og småbjørker samt gress og lyng.
Fornminne: Klebersteinsbrudd med markerte utskjæringer av fast fjell. Hovedsakelig rektangulære utskjæringer, men også runde. Enkelte har en igjenstående "rygg" i utskjæringa.
Lengst mot N, Ø-siden av bekkedal på mindre, NNV-vendt fremspring: Fornminne 1: Rundhaug av mold og sandjord. Klar markering mot NNV. Flat, jevn profil. Godt synlig. Urørt. Tett grasdekke. Mål: diameter 7 m, høyde 0,5 m. 3 m SSØ for fornminne 1, på samme fremspring: Fornminne 2: Rundhaug av modl og sandjord. Ganske klar markering, ikke helt tydelig i terrenget. Flat, jevn profil. Sterkt tuvete. Urørt. Grasdekke. Mål: diameter 10 m, høyde 0,6 m. Haugene overpløyd minst to ganger.
Gravfelt med minst 17 fornminner hvora 7 (derav 1 usikker) rundhauger, 5 rundrøyser, 2 langhauger, 2 langrøyser og 1 hustuft. Fornminne 1-17: Hovedfeltet konsentrert om N-S-gående høydedrag. En haug på S-brinken av Ø-V-gående dalsøkk. En lignende haug nær brink mot NV. De fleste fornminner klart markerte, delvis med fotgrøft, og lett synlige i det åpne terrenget. Profilen varierer fra helt avflatet til brattsidet og svakt toppet. Byggemateriale: Steinblandet mold og grus for haugene, bruddstein for røysene. 11 fornminner med større og mindre sentrumsgroper. De 3 NØ-ligste virker urørte. Sidene er stort sett jevne. De 3 N-ligste langhaugene og røysene spissovale med Ø-V orientering. Den S-ligste langrøysa spissoval og NV-SØ orientert. Samtlige dekket av gress, lyng og mose med enkelte unge grantrær. Mål: rundhaugene - diameter 4-10 m, høyde 0,4-1,5 m langhaugene - lengde 15-20 m, bredde 5-7 m, høyde 0,75-1 m langrøysa - lengde 9-15 m, bredde 4-5 m, høyde 0,6-0,75 m. Hustufta, rektangulær og Ø-V-gående med V-enden inntil "Gamle Kongeveg". Nedgrodd store rundkamp og blokker som grunnmur. Noe ujevn og tuvete. Det synes å være to rom med murrester på tvers av lengderetningen. V-ligste rom noe større enn det Ø-lige. Det indre "gulv" flatt med tykk gressmatte. 2-3 jordfaste rundkamp synlige her. Kanten dekket av høyt lyng og noen unge grantrær, særlig langs S-sida. Mål: lengde 20 m, bredde 7 m, høyde 0,2-0,6 m. I feltets SV-ligste del: N-S-gående mur(?), av bruddstein og rundkamp. Virker isolert. Neppe del av et større stystem. Kan være rydningsstein, da deler av området tidligere er dyrka. Mål: lengde 15 m, bredde 1,5-2 m, høyde 0,6 m. Distinksjonen mellom røys og haug i denne beskrivelsen noe unøyaktig. Flere røyser er jordblanda og hauger steinblanda. Se skisse i registreringen for Steinkjer.
Lengst i V, på brinken av bergkolle mot NNV: Fornminne 1: Rundhaug av moldjord. Ganske klar, men sterkt overgrodd markering. Tydelig i terrenget. Jevnt, svakt avrundet profil. Rund sentrumsgrop (diameter 1,2 m, dybde 0,5 m). Tett overvokst med gress og lyng, noe blandingsskog. Mål: diameter 4 m, høyde 0,5 m. 1 m Ø for fornminne 1: Fornminne 2: Rundhaug av moldjord, markert ved overgrodd, noe utydelig fotgrøft. Jevnt avrundet profil med flatt midtparti. Ujevn midtgrop (diameter ca 4 m) som bryter kantene flere steder. Lyng, gress og blandingsskog. Mål: diameter 8 m, høyde 0,75 m. Ca 75 m V for samlingen, under lav bergtrapp, foran dyrkamark, ligger ei lita slette kalt "Templet". Stedet skal ha vært brukt til utegudstjeneste. Inntil bergtappen har også tidligere vært geitfjøs. Haugene påvist og alle opplysninger gitt ved Alf Angstad, Sparbu.
Ildsted. Rektangulært ildsted, bestående av 8 steiner, orientert ØSØ-VNV.
Kontrollbefaring 08.08.2023: Árran, rektangulær form, 80x70cm. Gir inntrykk av å være yngre enn 1917, men kan skyldes at det tidligere har vært undersøkt i 1974. kulturminnet har fått ny kartfesting i askeladden.