Lok 22. Den første tolkningen i felt var at det var snakk om ulike lokaliteter og at noen av dem skulle være atskilt av noen kraftige søkk som løper i den østlige delen av området. Etter hvert som vi prøvestakk oppdaget vi imidlertid at det var unaturlig å skille mellom de ulike områdene, og det ble klart at det ligger store mengder flint under bakken i Bøkeskogen. Også skillet mellom denne lokaliteten og ID 49633 kan diskuteres. Det ikke-freda området mellom de to lokalitetene er basert på et belte med funntomme prøvestikk. Mot nord er lokaliteten avgrenset av funntomme prøvestikk og brattere skråning, samt endret undergrunn i bakken ned under brua for E18. I nordøst er avgrensningen gitt av negative prøvestikk. Det er stor sannsynlighet for at det finnes mer flint under bakken sør for planområdet, men innenfor dette prosjektet hadde vi ikke mulighet for å gjøre undersøkelser her. Avgrensningen er derfor satt i kanten av planområdet, altså det området vi har hatt mulighet til å undersøke og der funn av flint derfor er kjent. Lokaliteten måler til sammen 8058 m², og er den største lokaliteten som er registrert i dette prosjektet. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i 24 prøvestikk. I tillegg ble det lagt om lag 25 negative prøvestikk i området. Undergrunnen i området består av finkornet sand, og svært tørrlendt, med vekslende mengder av grus. Lokaliteten skiller seg fra de andre lokalitetene vi har registrert i prosjektet, ved funnmengden, arealet det er påvist flint i, og den manglende topografiske avgrensningen av flaten. De fleste steinalderlokalitetene registrert i dette området de siste årene har ligget på topografisk lukkede flater, og har vært lette å forsvare som tilknyttet en tidligere strandlinje. Her er det svært uklart hvor avgrensningen av lokaliteten egentlig skal settes, og det virker som om hele det store området kan ha vært åsted for en rekke aktiviteter gjennom lang tid. Kanskje har vi i Bøkeskogen å gjøre med lokaliteter av en annen type enn de øvrige steinalderboplassene i dette området.
Lok 10, 1 positivt stikk = 583. Lokaliteten ligger på gården Anvik (gbnr 4067/9) vest i planområdet, om lag 300 meter sørøst for ID 119047. Lokaliteten ligger på en flate 17 meter vest for skogsveien og turstien som leder opp i Martineåsen, ¿gjemt¿ bak en bergkolle. Lokaliteten utgjør litt under halvparten av denne flaten. Den er godt skjermet mot vind i de fleste retninger av steile knauser eller koller. Det er en åpning ut mot traktorveien i nordøst et par meter sør for lokaliteten. Vegetasjonen består stort sett av løvtrær, med noen unge bartrær, og lite undervegetasjon. Flaten har et lite bergparti i nordøst og nord som avgrenser den i disse retningene. I nordvest er avgrensningen satt ved en stigning i landskapet der det ligger store rassteiner. I sørøst var avgrensningen noe vanskeligere, men er satt ved et skifte i undergrunnen vinkelrett på åpningen mot traktorveien, samt i henhold til negative prøvestikk. Lokaliteten er med denne avgrensningen på 222 kvadratmeter. Lokaliteten ble påvist ved funn av flintavslag i ett prøvestikk (stikk 583). Undergrunnen var grusholdig i dette prøvestikket samt i stikkene 580 og 585. De øvrige stikkene var mer tette, fylt av torv, silt og mye røtter, og svært lite grus. Kanskje er det gruslaget som er funnførende. Flinten ble funnet 88 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8800 BC. På dette tidspunktet lå lokaliteten innerst i en sørøstvendt vik med lave knauser omkring. Bergknausen mot nordvest har beskyttet mot vær og vind fra ¿Farrisfjorden¿. Atkomst med båt eller kajakk har vært lett fra sør, men også mulig fra øst eller nordøst.
På et mosebevokst svaberg og N for veien til gården: Rundrøys, noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygd av bruddstein. Et krater, d 2,5m, dybde 0,3m, finnes på midten.3 store steinblokker ligger i SV-N. Sterkt overgrodd med gress, lyng, løvkratt og einer. 3 bjerketrær i N. D 8m, h 0,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 11. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i to prøvestikk (stikk 598 og 599). Stikk 598 ligger inntil knausen i sør, der den er brattest. Stikket er grusholdig. Stikk 599 var lagt 3 meter nordvest for 598, og besto mest av sand og lite grus. Det ble lagt ytterligere 5-10 prøvestikk omkring lokaliteten uten at det ble gjort flere funn. Undergrunnen i disse besto av grus og sand. Alle stikkene hadde utvaskningslag. Flinten er funnet 83 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8500 BC. På dette tidspunktet lå lokaliteten nokså åpent ut mot ¿Farrisfjorden¿, og plasseringen bak den lave knausen er trolig valgt for å skjerme de besøkende fra vær og vind i den retningen. Kanskje er det her snakk om et kortvarig opphold. Renna virker ellers som et godt sted for båtopptrekk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 11, to positive stikk, 599 og 598.
Lokalitet 26. Langstrakt slette eller hylle i landskapet. Grensa i øst er satt ved gårdsvei. Ellers topografisk. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i tre prøvestikk på flaten. Prøvestikk utenfor (ovenfor og nedenfor) flaten var negative. Undergrunnen består av fin, podsolert stein. Mange store steiner ligger omkring på flaten. Flinten ble funnet 70 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8000 BC. På dette tidspunktet lå flaten på sørsiden av en liten holme i et mindre, nordvendt skjærgårdssystem på østsiden av ¿Farrisfjorden¿.
Lok 9. Lokaliteten ble påvist ved funn av én flint i et prøvestikk. Undergrunnen på flaten består av sand og grus, og det sto mye vann opp i stikkene. Noe av vannsiget var likevel trolig på grunn av været under registreringen. Undergrunnen vekslet ellers mellom sand, grus og silt, med mye store stein og stedvis nokså torvholdige masser. Flinten ble funnet 65 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til mellom 7500 og 8000 BC (cal). På dette tidspunktet lå flaten i en nordvendt vik på sørsiden av en vestvendt bukt innenfor et skjærgårdssystem på østsiden av ¿Farrisfjorden¿. Figur
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 13. Lokaliteten ble påvist ved funn av en del flint i to prøvestikk (610 og 611). I de fleste stikkene på flaten består undergrunnen av sand med litt silt og grus. To av stikkene (612 og 613) hadde markert annerledes fyll, og det er mulig at noe av massene er berørt av moderne aktivitet. Det ble lagt 7 negative prøvestikk omkring de positive stikkene. Ved etterregistreringen i 2009 ble det dessuten prøvestukket en del på hogstflaten lenger vestover, uten at det ble gjort videre funn i dette området. Flinten er funnet 77 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8300 BC (Henningsmoen 1979). På dette tidspunktet har lokaliteten ligget i det nordøstlige hjørnet av en vid, sørøstorientert strand. Kanskje er beliggenheten i gropen, inntil de lave knausene, valgt fordi det var det minst forblåste punktet på stranden. Åpningen fra flaten ut mot Farrisfjorden i øst har vært et naturlig sted å dra opp en båt eller kajakk, men tilgang fra sør er vel så lett å tenke seg med tanke på den store stranden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 13, ps 610 og 611.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 15. Undergrunnen består av rustbrun, sandholdig masse med mye grus og en del stein. Det øverste sjiktet under torven er likevel annerledes og består av gråfarget, dyrkningsliknende masse, med enkelte funn av moderne materiale som glasskår og jernspiker. Flaten er dekket av store stein, men de kan til en viss grad se ut til å være ryddet ut mot kantene. I den sørlige delen av flaten ser det i tillegg ut til å være gravet eller kjørt med maskin nylig. Lokaliteten ble påvist ved funn av slått flint i 2 prøvestikk (stikk 150 og 152). Undergrunnen i de positive stikkene var sandig, med noe stein. Det ble lagt fem negative prøvestikk rundt de positive stikkene. Flinten ble funnet 75 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8200 BC. På dette tidspunktet lå den lille terrassen med lokaliteten på sørøstsiden av en liten holme, vendt ut mot et vidt sund eller basseng i sørøst. Figur
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 15. To positive stikk.
Lokaliteten består av tre enkeltminner, hvorav to (ID 119058-1 og ID 119058-2) er områder der det er funnet slått flint. Disse er lagt til i Askeladden som enkeltminner med benevnelsen ¿Boplass¿. Det tredje enkeltminnet består av en antatt dyrkningsprofil sørvest på lokaliteten. Det dypeste laget fra denne profilen ble radiologisk datert til bronsealder. Lokaliteten er påvist i to omganger, først ved prøvestikking (ID 119058-1) 15 september 2008. Da vi startet arkeologisk søkesjakting på Månejordet i oktober ble de to andre enkeltminnene påvist. Representanter fra Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum kom på befaring 14. november 2008, og besluttet at det hele skulle registreres som én, sammenhengende lokalitet. Den første tolkningen var at det dreide seg om to flintkonsentrasjoner fra mesolitikum, og et dyrkningslag fra jernalder, middelalder eller nyere tid. Flinten ble funnet 60-65 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 6900 BC. Da dateringene til bronsealder kom inn både fra denne lokaliteten og de andre kulturminnene på Månejordet, ble det imidlertid mer aktuelt å tolke de tre enkeltminnene som samtidige, og at de dermed alle skal dateres til bronsealder. Lokaliteten måler til sammen 2033 kvadratmeter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 17. Dråpefallet i helleren er på ca. 3 meter slik at den utgjør et romslig ly for regnvær og vind. Ved kraftig regn i lang tid renner noe vann ned langs veggen, men i moderat regn eller kortere skurer er ID 119059 - Bøkeskogen 3020/2419helleren tørr. På sørsiden av helleren ligger en høy skråning (med helning ned mot vest) som kan føre til at vann renner inn i helleren. Dette kan også ha medført vannsig og flyttet masser videre nedover. Nord for helleren står et steingjerde. Lokaliteten er avgrenset til området innenfor dråpefallet og området foran (vest for) denne. Omtrent 4 til 8 meter vest for dråpefallet passerer en traktovei/sti. Denne utgjør den vestlige grensa for lokaliteten. Lokaliteten måler slik 156 kvadratmeter. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i ett prøvestikk inne i helleren. Det ble i tillegg lagt to andre prøvestikk inne i helleren, samt fire i området utenfor, uten at det ble gjort flere funn. Flinten ble funnet 50 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til mellom 6300 og 7000 BC (cal). På dette tidspunktet vil helleren ha ligget i nordøstenden av den lange stranden som Bøkeskogen-området har utgjort. Lokaliteten fremstår som en fin heller, med et stort areal som holdes tørt, og vi var overrasket over den begrensede funnmengden vi hadde her. Kanskje var det ¿stranden¿ på sørvestsiden (ID 119408) som utgjorde det virkelige boplassområdet. I alle tilfelle har denne lokaliteten (ID 119059) en karakter som er mer lik de fleste andre boplasser i Larviksområdet enn hva som er tilfelle for den større lokaliteten lenger sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 17. 1 positivt stikk.