På en tørr bergrabb og på det høyeste punktet: Rundrøys, bygget av større og mindre bruddstein. Utrast i SØ-hjørnet og det er spor etter plyndring på toppen. Furu i NV-enden, forøvrig mose, lyng og lav. D 5m, h 0,4m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stort bosetnings-/aktivitetsområde, hvor hoveddelen trolig er fra senneolitkum - føromersk jernalder, basert på strandlinjer og C14-dateringer. Funnmaterialet innebefatter imidlertiid kvarts, bergkrystall og en mikroflekke i flint, og deler av kan muligens være eldre og sees i sammenheng med lok 2.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stort område med 6 flintavslag, en mikroflekke av flint, et avslag i bergkrystall og en kvartskjerne. I Ø har en to steinblokker (steinblokk 2 og 3) som begge har positive prøvestikk tett inntil seg. Blokkene er relativt store, steinblokk 2 er nærmere 2 m høy, mens steinblokk 3 er noe mindre. Mikroflekken ble funnet midt mellom disse (KO 10), på ca 24 moh. Denne kan være fra slutten av eldre steinalder, mens områdene lengre nede er yngre.
På NØ-SV-orientert bergplatå hvor skjæringen til riksvei 8 utgjør brattkanten i SØ, ligger 3 rundhauger: Lengst i NØ: 1. Rundhaug, klart markert bortsett fra i SØ hvor den går mer i ett med terrenget. Relativt lett synlig i terrenget. Haugen består av jord ned til omlag 30-40cm, deretter stein eller berg. Bevokst med lauvtrær og kratt. I bunnen bregner og liljekonvall. Haugen ser ikke ut til å være skadet. D ca 8m, h ca 1m i SØ. Ca 3m SV for 1: 2. Rundhaug, klart markert men går i ett med bergkanten i Ø-kanten. Lett synlig i terrenget. Består av jord ned til omlag 0,5m, under overflaten. Under jordlaget spredte steiner. På toppen av haugen i SØ nedgravning, d ca 2m, dybde ca 0,2-0,3m. Gropen er bevokst med lauvtrær i kantene. Ellers er haugen bevokst med lauvtrær. I bunnen lauvkratt og gress. D 15m, h ca 1,5m. Ca 3m SV for 2: 3. Rundhaug, klart markert og lett synlig. Består av jord ned til ca 1m under overflaten, under jordlaget stein. Kan virke som om noe av steinene danner en steinsetning rundt haugen. Steinene kunne kjennes ved stikking. Noen få middelsstore rundkamp i dagen i SØ. På toppen av haugen nedgravning, d 2,5m, dybde 0,5m. Sterkt bevokst med lauvtrær i kanten. Selve haugen er bevokst med lauvtrær og - kratt. I bunnen bregner, gress og liljekonvall. D ca 8m, h ca 1m. Påvist av Anders Assev.
Beskrivelse fra lokalitet:
Avrundet røys (båtgravlignende konstruksjon), mulig gravrøys. Røysa er orientert omtrent rett N-S. Mål: 4,95 m N-S X 1,65 m Ø-V. Røysstrukturen består av torso-store stein, med tildels hodestore stein som fyllmasse. Steinene er tildels overvokst av mose og lav, noe som kan indikere betydelig alder. I røysas Ø-lige del er det en mosedekt flate/forsenkning i forhold til strukturens ytterkant, som kan indikere mulig gravkammer. Flaten måler 1,70 m N-S x 0,90 m Ø-V. Ca 1,70 m NNV for røysa ligger en rektangulær oppmuring bestående av hode-/torso-store steiner. Mål: 1,50 m N-S X 1,40 m Ø-V. Ukjent funksjon, men har høyst sannsynlig tilknytning til røysstrukturen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avrundet røys, mulig gravrøys, kan være knyttet til før-kristen religionsutøvelse. Orientert omtrent rett N-S. Mål: 4,95 m N-S X 1,65 m Ø-V. Består av torso-store stein, med tildels hodestore stein som fyllmasse. Steinene er tildels svært overvokst av mose/lav. I røysas Ø-lige del er det en mosedekt flate/forsenkning i forhold til strukturens ytterkant. Kan muligens indikere gravkammer. Mål: 1,70 m N-S X 0,90 m Ø-V.
På et av de høyeste punktene og helt på kanten mot sjøen: Rundrøys, klart markert og meget tydelig i terrenget. Bygd av små og store bruddstein. Det er i dag 4 kratere i røysa, men er nylig laget av barn. I 1953 var det et enkelt krater som målte, d 1m. Et av kraterene er mere mosegrodd enn de andre. Her vokser også en liten bjørkebusk. D 13m, h 2m.
46 steinkonstruksjoner - reiste og liggende steinheller, røyser og samlinger med stein. Kristian Pettersen skriver 1993: "Steinkonstruksjonene ligger på et flatt bergdrag V for og inntil Killingdalen, i Roan kommune, ca. 1 km SV for kommunegrensen mot Osen. Bergdraget er som området forøvrig snaufjell, med sparsom vegetasjon av mose eller tynn torv. Steinkonstruksjonene var rundaktige steinsamlinger/røyser, overgrodd av lav og mose og med største tverrmål opptil et par meter, ofte med en oppreist stein i midtpartiet. Steinene i røysene er som regel avlange av form og fins i naturlig forekomst i området her. I tillegg fantes det oppreiste steiner. De største av de oppreiste steinene raget ca 1,5 meter over bakken. Steinkonstruksjonene var fordelt med lange mellomrom på et strekk utover i terrenget, over en avstand av bortimot 500 meter på langs av bergdraget, og i toppartiet av dette, i retning NNØ-SSV. I tillegg fantes det konsentrasjoner med flere røyser sammen. Det ble laget en prinsippskisse over en slik samling røyser, fra inne på dette området. Ved dette korte besøket ble det ikke anledning til noen nøyere oppmåling eller detaljundersøkelser av anlegget. Før befaringen fant sted kastet Sverre Fjellheim fram tanken om at dette kunne være et fangstanlegg for villrein. Og denne teorien ble bestyrket under befaringen. De oppreiste steinene som er plassert spredt over en avstand av flere hundre meter kan dermed ha hatt funksjon som del av et ledeanlegg for villrein på trekk gjennom området, mot et sted der reinen til slutt ble fanget i en felle, enten ved at den ble jaget utfor stup eller på annen måte ble drept. Noe mer problematisk blir kanskje tolkningen av de mange røysene over konsentrerte, mindre arealer, men de bør åpenbart ha sammenheng med resten av anlegget. Kan en her stå overfor innhegninger som reinen ble narret inn i?"
Steinalderlokalitet, hvor det ved ØK-reg 11.08.1986 ble funnet en del avslag i markoverflaten. Der avslagene ble funnet er det stein i dagen. I området omkring er det torvdekke med lyng, vier og mose. Det ble ikke tatt prøvestikk. Ca 20m N for denne lokaliteten ble det funnet en skraper (?) og et avslag. Ca 100m S for lokaliteten ble det funnet 3 mulige avslag. Disse ble funnet i overkant av stranden. Aks.nr. 86/133. Levert ansvarlig konservator 17.09.1986. Steinalderlokalitet hvor det ved ØK-reg 11.08.1986 ble funnet 3 avslag i overflaten ute på sandbrink. Området omkring dekket av torv med lyng og vier. Prøvestikk ble ikke tatt. Ved kontrollen 01 - 02.07.2002: R4 inkluderer og erstatter tidligere registrerte lokaliteter R3 (id nr 027286) og R4 (id nr 027278). Steinalder lokalitet. Funn av en del mindre kvartsittavslag i stien fra sørligste strand til midtveis på nordligste strand. Kvartsittavslag og mulig kjerner observert i nordligste del av sørlige strand. Store kvartsittavslag og store kvartsittblokker, hvorav det på flere tydelig var slått av større og mindre stykker ble observert på den nordligste odden (sør for Sjenarøoddane). Det ble tatt 6 prøvestikk, hvoav 1 inneholdt flere mindre kvartsittavslag. Dette prøvestikket ble tatt på flaten øst for den nordligste odden.
På holmens høyeste platå: Rest av rundrøys, uklart markert og utydelig i terrenget. Ubestemmelig profil. Tegner seg nå bare som ansamlinger med bruddstein og rundkamp. Svaberg med spredte grastuster. D 7m; går i ett med terrenget.